Forfatter: ES

I disse dager blir den gamle 50-lappen avløst av en ny seddel. Den gamle hadde motiv fra Nøklevann!

I forrige blogg presenterte jeg noen av de små, enkle trykksakene med stoff fra blant annet Østmarka, som kom ut for 60 – 70 år siden, eller kanskje mer. Her følger flere presentasjoner av gamle bøker – og noen nye.

«Først og fremst må de som stiller strenge litterære krav, ikke kaste bort tid. Gamle damer vil heller ikke finne stort av interesse i disse små fortellingene fra jakten og livet i skog og mark.» Dette skrev forfatteren Carl Aubert i forordet til sin bok «Fra fjell og skog og elv» som kom ut i…

Bjørnar Hansen var en legende for den som ferdes i sørlige del av Østmarka, i Rausjømarka. Den gamle skogsarbeideren døde 23. august, 91 år gammel.

I sommer traff jeg en kar med sykkel ved sørenden av Mosjøen. Han lurte på om det var langt igjen til Kjerringhøgda. På spørsmålet om han hadde kart, svarte han med å fiske opp en mobiltelefon med noe dårlig dekning og viste fram et google-kart han forsøkte å sykle etter.

Nesten oftere enn eieren selv, Thomas Heftye, var kammerherre Jens Gran å se på bildene i de mange fotoalbumene fra Sarabråten. Men hva gjorde egentlig en Kammerherre, bortsett fra å omgås gode venner i selskapelig lag?

I åsen bak Skullerudstua, i en liten hytte, holdt eneboeren Olaf Olsen til fram til 1952. Han var preparant (utstopper) og Sverre M. Fjelstads læremester.

De må kunne tåle denne karakteristikken; Sigurd Senje og kona Cathrine. Om få dager settes det historiske spillet om Sarabråten nok en gang opp. Sigurd skrev skuespillet i 1976 og de hadde begge roller i oppsetningen de første årene.

Rausjø skole (bildet) var en skikkelig gammeldags grendeskole. Her hadde barn i den sørlige delen av Østmarka sin nær-skole fram til 1951. Men så veldig nært var det likevel ikke for elevene som bodde på de mest fjertliggende husmannsplassene med mange kilometer skolevei. Les del 2 av artikkelen om skoleveien for Østmarkabarna.

I disse dager starter mange på sin skolehverdag. Mange også for første gang. For barna som bodde på de mest fjerntliggende plassene i Østmarka for hundre år siden, var det en ganske annen skolevei enn dagens barn opplever. I tillegg til lang skolevei, var det også mange som manglet sko…