Kunstnerboligene, Trolltun, på Bøler ligger vegg-i-vegg med Østmarka. Ikke rart de kreative sjelene der setter pris på naboskapet.
Både Anne-Cath. Vestly, Carl Nesjar og fotograf Morten Krogvold har ytret sin glede over å ha Østmarka innen rekkevidde.
Seende i blindeløypa
Anne-Cath. Vestly (1920 – 2008) kunne i et innlegg i Arbeiderbadet i januar 1978 meddele sin glede over å ha fått en såkalt blindeløype like utenfor stuedøra. Blindeløypa ble anlagt som en sløyfe mellom Haraløkka og Nøklevann. Løypa ble åpnet vinteren 1975 og var med sin brede trasé, tydelige spor og lite kuperte terreng spesielt beregnet på blinde med ledsagere, svaksynte og folk med andre funksjonshemninger. Forfatter Vestly var verken funksjonshemmet eller hadde dårlig syn, men hun var ingen racer på ski. Og nettopp det var grunnen til at hun omfavnet den lite krevende løypa i kanten av Østmarka. Endelig fikk hun en arena hun mestret, en løype hun kunne gå og nyte naturen uten å være engstelig for å falle eller at noen kommenterte hennes dårlige skiferdigheter. Hun skriver blant annet i innlegget:
«Tusen takk fra alle oss som fikk denne muligheten – vi som ikke er sånne kløppere på ski som vi mente vi en gang har vært.»
Og hun var langt ifra aleine om å velge turer i løypa. Her myldret det av seende og blinde, barn og voksne – alle like fornøyde med den nye løypa, fortalte Anne-Cath.
Den populære barnebokforfatteren bodde i kunstnerboligene fra de sto ferdige i 1958 til hun døde. Sommer og vinter var hun stadig å se i Østmarka og hun hadde sitt eget bord langs veien mellom Haraløkka og Rustadsaga som hun regnet som sitt arbeidsbord.
Krogvolds kjøkkenhage
Også tidligere nabo av Anne-Cath, fotograf Morten Krogvold heier på Østmarka. Og det er kanskje ikke så merkelig, som beboer på Trolltun i en årrekke og med Østmarka som nærmeste nabo. Han vokste opp på Lille Langerud og har alltid vært en ivrig bruker av Marka, noe han bekrefter i intervju med «Nytt fra Østmarka» i 2007:
– Østmarka har unike kvaliteter og må bevares som natur- og friluftsområde for dagens og kommende generasjoner, sa han i intervju med bladet. Som ivrig bær- og soppsanker kaller han Østmarka for kjøkkenhagen sin.
Denne meget kjente fotografen finner også motiver og ikke minst inspirasjon i skogen. Nøklevann ligger bare en snau kilometer fra kunstnerens bolig, og her er Krogvold en hyppig gjest – enten det er for å fotografere, hente inspirasjon, bade, padle kano, gå på ski eller gå på skøyter.
– Alle årstider i Østmarka inspirerer meg, sa fotografen i intervjuet i 2007.
Forordet i Erik Wassums fotobok «Østmarka. Fire temperamenter» er skrevet av barndomsvennen Morten Krogvold. Her priser de to fotografene Østmarka på hver sin måte.
Nesjar ble inspirert av Østmarka-vann
Billedkunstneren og billedhuggeren Carl Nesjar (1920 – 2015) bodde i likhet med Vestly, i kunstnerboligene helt fra starten. Også han har blitt intervjuet i «Nytt fra Østmarka» og også han beskriver Østmarka i varme ordelag.
– Lyset, stillheten og skjønnheten, trekker han fram som viktige inspirasjonskilder ved Østmarka. Og vannet!
– Når vann fryser får du mange grafiske tegninger som de fleste ikke ser, sa han til Østmarkas Venners blad og fortalte følgende historie:
«En mann på tur så meg stå bøyd over den fasinerende isen på Nøklevann. – Har du mistet noe, sa mannen. – Nei, jeg har funnet noe! svarte jeg.»
Flere kunstnere priser Østmarka
Mange andre kunstnere, både forfattere, musikere og billedkunstnere har priset Østmarka. Tove Nilsen har i flere bøker latt sin hovedperson ta turer inn i Østmarka. Musiker og forfatter Ketil Bjørnstad har laget et musikalsk verk som priser Østmarka og ble urframført i forbindelse med Østmarkas Venners 50-årsjubileum for få år siden. Forfatter Kjartan Fløgstad har uttalt:
«Markastuene er en norsk variant av det latinske kafélivet. Det er absurd å være lommekjent i Valparaiso når du aldri har vært i Enebakk».
Se også blogg om Trolltunbeboer Arild Yttri som designet de gamle 50-kronesedlene med motiv fra Nøklevann. > HER
Se også bloggartikkelen «Drap ved Børtervann», om Østmarka i litteraturen. HER
OBS: Sjekk inn på «Østafor byen og vestafor Øyerens» nye Facebookside – så får du på enkelt vis melding når nye innlegg legges ut og du kan legge inn kommentarer på enkelt vis! Se
https://www.facebook.com/Østafor-byen-og-vestafor-Øyeren-225807428304822/
Kilder:
• Artikler i «Nytt fra Østmarka» nr. 3/2007, 4/2007 og 2/2008, alle skrevet av Cathrine Søberg.
• Arbeiderbladet, 16. januar 1978
• www.wikipedia.no
(Foto øverst i artikkelen: Kjetil Ree, Wikipedia)
(© Even Saugstad/www.østafor.no)
FAKTA:
Blindeløypa
Lysløype ble laget i tilknytning til Haraløkka idrettsanlegg etter påtrykk fra Oslo Blindes Helseidrettslag. Her skulle det bli en løype for blinde med ledsagere og svaksynte samt andre med funksjonshemninger som gjorde at farten ikke kunne bli så stor. Løypa var enveiskjørt og hadde ekstra godt og markerte spor. På sommerstid var traséen utstyrt med gulmalte kanter i tre slik at den også kunne brukes av målgruppa på barmarsføre. Idrettsforeningene på Oppsal og Bøler var også aktivt med i starten og stilte blant annet ledsagere. Løypa ble åpnet vinteren 1974/1975. Mange fant den drøyt to kilometer lange rundløypa som perfekt også for friske men litt lite trenede. Kommunen sluttet å spesialpreppe og skilte løypa etter noen år og den inngår nå i det vanlige løypenettet, men blir stadig av mange kalt for «Blindeløypa».
FAKTA:
Kunstnerboligene Trolltun
Kunstnerboligene ligger øverst på Bøler mellom Bølerlia og Østmarka. Borettslaget ble etablert i 1959 og består av 32 leiligheter forbeholdt kunstnere med behov for atelier. Av kunstnere som bor eller har bodd på Trolltun kan nevnes: Nikolai Astrup d.y., Carl Nesjar, Fritz Røed, Anne-Cath og Johan Vestly, Morten Krogvold, Thorstein Rittun og Skule Waksvik.
Neste blogginnlegg omhandler noe så dramatisk som lik i Ulsrudvann og Elvåga! Men bare på film, heldigvis! Se HER
