Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Familien Bongard på Sandbakken

Posted on 21. november 201818. oktober 2023 by ES

«Bongard-rosen koser seg i novembersolen» kunne Sandbakken Sportsstue skrive på sin Facebookside i fjor. Bongard var første familie som drev Sandbakken, kunne dagens vertskap videre forklare. Men hvem var familien Bongard? Og hvorfor en rose i solveggen på stua?

I 1959 var Sandbakken nyåpnet som serveringssted og det første vertskapet var Gunvor og Andreas Bongard. De kom flyttende ut i Østmarka fra Lambertseter med døtrene Margareth, Turid og Ann-Kristine. Familien byttet trygg tilværelse i bynære strøk med skogslivet – ikke ulikt det familien Kjølen gjorde i 1943 da de flyttet fra Høybråten til kuskeboligen på Sarabråten, og heller ikke ulikt det undertegnede og Irene Asphaug gjorde i 2004 da vi flyttet fra Ulsrud til Sandbakken.

En rose til Mor Sandbakken
Gunvor Bongard døde i 2014, 89 år gammel. Døtrene plantet da en rose i blomsterbedet på forsiden av markastua hun hadde drevet i en årrekke. Sammen med blomsten plasserte de en stein med teksten «Bongard, 1959».

Da Irene og jeg overtok Sandbakken kjente vi Bongard-navnet godt og visste at de var det første bestyrerparet etter at kommunen overtok og bygde opp stedet. Men det tok noen år før vi fikk hilse på gamle «Mor Sandbakken» og de da tre voksne døtrene. Men det var alltid trivelig å få besøk av den første Sandbakken-familien, enten det var på lukkede selskaper eller mens kaféen var åpen. 17. mai var alltid mor Gunvor der sammen med en eller to av døtrene. Selv om helsa etterhvert begynte å bli skrall, måtte hun oppom sitt gamle hjem på nasjonaldagen. Under stuas 50-årsjubileum i 2009 var selvfølgelig også Bongardene invitert. Denne kontakten satte selvfølgelig vi stor pris på. Og når en som meg er litt mer enn gjennomsnitts interessert i lokalhistorie og Østmarka, benyttet jeg enhver anledning til å «pumpe» dem for opplysninger om livet i Østmarka. Og de fortalte villig! Mye av dette ble artikkelen «Familien Bongard – første familie på Sandbakken» i boka «Sandbakken – 50 år med vafler og kakao».

Det gode liv i skogen
De tre døtrene, som var mellom tre og 13 år da de flyttet inn, hadde bare god-ord å si om tida på Sandbakken:

Heftet som ble gitt ut om Sandbakken i 2009 hadde en større artikkel om Bongard-familien.

«– Det var fars idé, han mente Østmarka og Sandbakken måtte være det perfekte stedet å bo og ikke minst vokse opp for tre aktive jenter. Og familiemedlemmene var enige. Døtrene tenker i dag tilbake på årene på Sandbakken med glede og er takknemlige overfor foreldrene som lot dem få en så fantastisk oppvekst i Østmarka.

– Mokka-kake var vår meget populære spesialitet, forteller mor Bongard. Hun styrte kjøkkenet og driften av kaféen både tidlig og seint. For på Sandbakken var det åpent hver dag hele uka, hele året fra tidlig morgen til seine kveld. Kaffekjelen sto alltid på og foruten mokkakake kunne turfolket få servert både vafler, skolebrød, wienerbrød, påsmurte rundstykker og smultringer. De hadde også pølser og hjemmelaget buljong og i vintersesongen serverte de ertesuppe og lapskaus. Først når eldstedatteren Margareth var så gammel at hun kunne passe kaféen aleine, bevilget familien seg en ukes sommerferie. Ellers måtte de holde seg ved den alltid åpne sportsstua.

Det var få tekniske hjelpemidler på Sandbakkenkjøkkenet. Oppvasken ble tatt for hånd og mat som skulle holdes kald måtte settes i kjelleren. Kjøleskap, eltemaskin og fryser var fremmedord her som i andre kjøkken på den tida. Og de hadde utedo, selvfølgelig.

Sandbakken under bygging sommeren 1958. Foto: Sigurd Senje

Bongardfamilien forteller også at det var utstasjonert hundespann og ambulansesleder i helgene på Sandbakken. Da var det folk fra Trekkhundklubben og Røde Kors som sto parat til å rykke ut hvis noen var skadet i løypene.

Med låve og stall fra tida som småbruk, var mulighetene for dyrehold gode for bestyrerfamilien på Sandbakken. 300 høner hadde de på det meste og eggene ble brukt i bakverkene og solgt i kafeen og til naboer. Griser og kaniner hadde de også. Når kaninene var slakteklare, ble de byttet med kaninene til familien Waltoft som bodde nede ved bommen. Så slapp de å spise sine egne kaniner!

Hund og katt hører også med på en slik plass. Og her var det harehunden King og katten Hvitfot som var stedets kjæledyr. Om disse to har også Bongardfamilien historier og fortelle:

– En gang hadde King fått snusen i pølselageret på kjøkkenet og klarte å få tak i en pølse. Men pølsene var av den typen som hang sammen, så når hunden løp av gårde med sin fangst, hadde han sikret seg flere meter med godsaker. Så da ble pølsene hundemat i stede for mat til sultne turfolk.

Hvitfot hadde en gang klart å falle ned i utedoen, men dyrevennen Margareth rykket resolutt til unnsetning og klatre ned for å redde den.»

Dette var blant historiene Bongard-folket kunne dele med oss, som siden kom på trykk i heftet som ble gitt ut til Stuas 50-årsjubileum i 2009. Familien ga seg på Sandbakken i 1966 og flyttet til Kolbotn.

Et knippe bestyrere på Sandbakken, fra venstre: Lisbeth Andersen sammen med datteren Grethe (Foto: Arbeidertbevegelsens arkiv), Frank og Grethe Thomassen (foto fra boka «Stuene i Marka»/Bjarne Jensen), Rune Norgård (foto: Dagsavisen), Marianne Norgård med sønnen Tommy (foto: Even Saugstad), Birgitt og Harald Briskodden (foto: Per Roger Lauritzen), Irene og Even (foto: Geir Fredhjem) og dagens vertskap Gunn og Sebastien (foto: Vivvi Rian/Østlandes Blad).

Stue med tradisjoner
Sandbakken kan neste år feire 60 år som markastue, og dagens vertskap – Gunn og Sebastien – ivaretar tradisjonen på en forbilledlig måte.

Så neste gang du er innom på Sandbakken, ta en titt i blomsterbedet til høyre for inngangsdøra. Kanskje du finner både rosa og steinen med påskriften til minne om første vertskap på Sandbakken.

NESTE BLOGG
Neste uke kan du lese om tradisjonen med å sende flotte juletrær fra Norge til blant annet London. Og disse trærne har ofte blitt felt i Østmarka! > SE HER

FAKTA:
Bestyrere på Sandbakken
1959 – 1967
  Andreas og Gunvor Bongard
1967 – 1976  Torunn og Bjørn Sterner
1976 – 1988  Lisbeth og Jan R. Andersen
1989 – 1993 Grethe og Frank Thomassen
1993 – 1996  Nina og Bjørn Christophersen
1997 – 2000  Birgitt og Harald Briskodden
2000 – 2002  Gunvor og Rune Norgård
2002 – 2003  Marianne og Stein Atle Norgård
2004 – 2015  Irene Asphaug og Even Saugstad
2015 –            Gunn Oftedal og Sebastien Barrault

FAKTA:
Sandbakken
Markastua ligger sør i Østmarka, helt på grensa mot Ski kommune. Det er Oslo kommune (ved Bymiljøetaten) som eier stedet og leier det ut til drivere, slik det også gjøres med de øvrige kommunale stuene i Østmarka; Mariholtet, Rustadsaga og Skullerudstua. Sandbakken var opprinnelig et gammelt småbruk og ble kjøpt av kommunen i 1957 og åpnet som serveringssted i 1959. Sandbakken har nå åpent fredag, lørdag og søndag. I skisesongen har stedet i tillegg åpent onsdag og torsdag. Se Sandbakkens nettside for mer informasjon; http://www.sandbakken-sportsstue.no/

Kilder:

  • «Sandbakken, 50 år med vafler og kakao», Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2009.
  • «Østmarka fra A til Å», Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2012.
  • Sandbakkens nettside og Facebookside

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

4 thoughts on “Familien Bongard på Sandbakken”

  1. Gunn Oftedal sier:
    22. november 2018, kl. 10:09

    Veldig kjekt å lese!

    Svar
    1. ES sier:
      25. november 2018, kl. 11:41

      Fint å bo i et hus med mye historie i veggene. Og utenfor veggene!

      Svar
  2. Stener Fallet sier:
    22. november 2018, kl. 13:44

    Husker familien godt,begynte og arbeide i skogvesnet sammen med min far i 63.Var også med noen sommrer før det.

    Svar
    1. ES sier:
      25. november 2018, kl. 11:41

      Ja, Bongard-familien leide Sandbakken av Oslo kommune ved Skogvesenet (nå Bymiljøetaten). Og Fallet-navnet er jo kjent fra Skogvesenet, og Sarabråten…?

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme