Hvor har det blitt av Gullsmeden?

Fredrik hadde vært der før, på Gullsmeden ved Elvåga. Men når han nå hadde tatt med seg den ett år yngre Berit på skitur, var han ikke kar om å finne stedet hvor han noen år tidligere hadde drukket buljong og spist hjembakte wienerbrød.

Berit bodde på hybel på Godlia og Fredrik bodde på Sinsen. De var begge glade i friluftsliv, så Berit var sikkert ikke vanskelig å be da Fredrik foreslo skitur i Østmarka. Året var 1954 og trikkens endeholdeplass var Oppsal, et fint utgangspunkt for tur i Østmarka.

Fredrik hadde tenkt å ta med den potensielle kjæresten til plassen med det artige navnet Gullsmeden. Der hadde han vært sammen med noen kamerater like etter krigen, og nå tenkte han at dette ville være et fint mål for søndagsturen med Berit. De hadde ikke med kart, men skiltene var greie å følge. Men da de kom ned bakken mot der han mente huset med den gode serveringen forrige gang lå, var det bare snøfonner og tykk granskog å se. Ikke noe wienerbrød, ikke noe buljong. De gikk videre ned til Elvåga og snudde der. Akkurat da Berit begynte å tvile på kavalerens påståtte kjentmannskvalifikasjoner, dukket det opp en annen skiløper de spurte til råds.

– Gullsmeden? Nei den plassen ble revet for flere år siden. Ikke noe hus igjen der nå, kunne han fortelle. Ruinene var dekket av snø.

Gullsmeden, hvor det hadde vært hus siden midt på 1800-tallet, måtte fraflyttes i 1951 etter at Elvåga hadde blitt drikkevannskilde for hovedstaden. Lovise og Hans Johansen som hadde drevet den lille plassen med småbruksvirksomhet og servering til turfolket fra sin egen stue, måtte flytte ut av Østmarka og bort fra Gullsmeden som de var så glade i.

Alt dette ante ikke Fredrik noe om. Det eneste han visste var at det ikke ble noen nybakte wienerbrød på de to i solveggen på hytta som ikke lenger fantes. Kanskje han hadde med en matpakke han kunne dele med Berit? Kanskje Berit hadde med mat selv? Jeg vet ikke.

Men de tok seg tid til en liten stopp på Nøklevann. Berit måtte ha seg en røyk, og hun fant fram fra sekken fotoapparatet som alltid var med og fikk en tilfeldig forbipasserende til å forevige de to der på Nøklevannsisen i februar 1954.

Selv om de aldri kom innenfor dørene på Gullsmeden, må nok daten karakteriseres som vellykket for Fredrik. De giftet seg året etter og i 1960 ble jeg født.

Gikk du glipp av forrige ukes blogg? Sjekk ut «Ski for bil» HER

Neste ukes blogg om Trolltunbeboernes forhold til Østmarka, finner du >HER

Les også historien om Reidar Gulliksen som gikk igjennom isen rett nedenfor Gullsmeden og nesten forulykket der >HER

FAKTA:
Gullsmeden
Navnet Gullsmeden kommer sannsynligvis fra at gullsmedutdannede Christen Eskildssøn Biering eide Sarabråten og dermed også området her inne ved Elvåga på 1700-tallet da husmannsplassen ble etablert. Biering har for øvrig sannsynligvis også gitt navn til den nærliggende åsen Bjerringåsen.
Den driftige småbrukeren Samuel Samuelsen eide Gullsmeden en periode som selvstendig bruk fram til Heftye på Sarabråten kjøpte det i 1873 og igjen gjorde det til husmannsplass. Stedet fulgte med på kjøpet da Aker kommune kjøpte Heftyes eiendom omkring 1900.
Johansen-paret som bodde her fram til 1951, var begge født i Østmarka; hun på Tømmerholen ved Sandbakken, han fra Skogsbråtan ved Ødegården. De drev plassen i nesten 50 år og ble en institusjon for turfolket. Da huset skulle rives i 1953, ble det tatt ned stokk for stokk og oppført igjen i Batteriveien i Drøbak.

Kilder:
• «Østmarka fra A til Å», Frie Fuglers Forlag 2012
• Bildet øverst i bloggen er tatt av Alfred Janson og hentet fra boka «Oslo-Marka», 1952.
• Muntlige: Fredrik Saugstad


(© Even Saugstad/www.østafor.no)