Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Jens Gran – kammerherre og linselus

Posted on 20. september 201830. januar 2023 by ES

Nesten oftere enn eieren selv, Thomas Heftye, var kammerherre Jens Gran å se på bildene i de mange fotoalbumene fra Sarabråten. Men hva gjorde egentlig en Kammerherre, bortsett fra å omgås gode venner i selskapelig lag?

I følge Wikipedia var en kammerherre en embedsmann knyttet til hoffet som hadde til oppgave å gå en fyrste eller konge til hånde. Altså hjelpe den kongelige. Mer konkret hva oppgaven gikk – eller går – ut på, er vanskelig å finne ut av. Wikipedia forteller videre at tittelen i dag regnes som en ærestittel og at det ikke har vært noen utnevnelser av kammerherrer ved det Kongelige Slott i Norge siden 1990 da Kaare Langlete fikk denne tittelen av kong Olav V.

På Jens Grans tid var det ganske sikkert annerledes. Men å skulle støtte og hjelpe kongen i et land som ikke en gang hadde egen konge kan umulig ha vært store jobben. Så ble det da også rikelig med tid til å dyrke det sosiale livet blant annet på Sarabråten sammen med den fem år eldre Thomas Heftye og de mange andre stamgjestene på sommerstedet her inne i Østmarka.

Fiolinisten Ole Bull besøkte Sarabråten i 1870. Det gjorde Jens Gran også. Selvfølgelig!

Det var kong Carl XV av Sverige og Norge som gjorde Gran til kammerherre i 1864. Kongen hadde særlig i sin tid som kronprins ofte besøkt Sarabråten og stiftet ganske sikkert sitt første kjennskap til Gran her.

Jens Gran med hatten på snei
Det er mange gjengangere i de to gjestebøkene og de seks fotoalbumene som er bevart etter Heftyes storhetstid på Sarabråten, fra ca 1860 til ca 1880. Ikke bare kammerherre Gran viser sitt ansikt og navn til stadighet. Det samme gjør tobakksfabrikant Johan Henrik Andresen, botanikeren Axel Blytt, jurist og politiker Thorvald Christensen, skolestyrer Johan Carl Keyser, grosserer og eiendomsbesitter Thorvald Meyer, sangerinne Eva Sars, kabinettkammerherre (en nesten like tøff tittel som kammerherre!) Hans Schlytter, teatersjef Hans Fredrik Schrøder og jurist og friluftsmannen Sophus Aars. De fleste av disse har skrevet seg inn i gjestebøkene 5 – 6 ganger, noen har et besøksantall på ti.

Blant alle disse stamgjester og gode venner av Heftyefamilien, er det likevel Jens Gran som er mest i øyenfallende på bildene der han poserer ofte med hatten litt på snei.

Artig er det også å se at mange av de samme faste gjester ikke bare går igjen på Heftyes Sarabråten, men også på eiendommen familien hadde ved Frognerseteren. På bilder fra Heftyevillaen i Holmenkollåsen figurerer de samme fremstående Christianiaborgerne som på bildene fra Sarabråten. Og de samme navnene går igjen i gjestebøkene herfra. Også Jens Gran, selvfølgelig!

Det var en stor mengde gjester på Sarabråten 9. juli 1882. Blant annet sangerinnen Eva Sars, baksjef Nicolai Andresen og forlegger Jørgen Cappelen. Og Jens Gran, selvfølgelig.

Finn Jens, Finn Willy!
Jens Grans tilstedeværelse i fotoalbumene fra Sarabråten kan nesten sammenlignes med «Hvor er Willy»-bøkene som kom ut for noen år siden. Bøkene der leseren, fortrinnsvis barn, skal lete fram denne gutten med rød- og hvitstripete trøye som gjemmer seg ett eller annet sted i mylderet av mennesker på hver store tegning.

Bildene fra Sarabråten er ikke fullt så folkerike som bildene med Willy, men på det meste var det over 30 avbildete personer på samme bilde, så jakten på Jens er ikke alltid like lett. Men han er der, nesten alltid!

Jurist og NTB-sjef
Det var nok mer ære og respekt knyttet til tittelen som kammerherre, enn det var jobb og penger. Likevel er det alltid betegnelsen kammerherre som oppgis sammen med Grans navn i gjestebøkene og i bildetekstene i fotoalbumene.

Men Jens Gran (1827 – 1900) hadde en mangslungen bakgrunn og allsidige og viktige oppgaver i tillegg til å være spradebass på Sarabråten. Han var utdannet jurist og i to år arbeidet han som sekretær for Kirkedepartementet i Christiania og senere hadde han jobb ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Hans viktigste arbeidsoppgaven var likevel i det da nyopprettede Norsk telegrambyrå (NTB). Fra 1867 var han bestyrer for NTB, men i Wikipedia-artikkelen om Gran står det at han skjøttet denne oppgaven mer som en bi-geskjeft de første årene. Han hadde da både advokatoppgaver og stilling som brigadeauditør hvor han hadde oppgaven med å kontrollere den militære rettspraksisen i brigaden. Oppgaven som kammerherre innebar en viss formell tilknytning til Det kongelige hoff, men ikke så mange praktiske oppgaver.

I NTB arbeidet han seg også opp til å bli en faglig autoritet. I 1878 ble han medeier sammen med grunnleggeren Alfred Fich. Året etter overtok han hele NTB og ble både eier og leder for arbeidet i nyhetsbyrået. Jobben hadde han i hele 21 år.

Hvor er Willy-bøkene presenterer bilder fulle av mennesker hvor Willy gjemmer seg i mengden – ikke ulikt Sarabråtens album hvor Jens Gran gjemmer seg i mengden.

«Pomadisert sommerfugl» og kunstmaler
Jens Grans etterfølger i sjefsjobben i NTB var ikke så veldig positiv til sin forgjenger og bekrefter vårt inntrykk av kammerherren som selvhøytidelig og poserende. Den nye NTB-sjefen Tycho Kielland beskriver Gran på denne måten:

«Kammerherren så ut som en pomadisert sommerfugl, elegant klædt, brungrå liten hatt litt på snurr, mørkeblå tættsiddende kort pjekkert (jakke), og dertil lyse gulgrå vide fine buxer, høist moderne, ­– og spidse sko».

Jens Gran var også kunstinteressert og glad i å male, en aktivitet og interesse som ganske sikkert ble heiet fram av det kunstneriske miljøet på Sarabråten. Gran gikk i lære hos de svenske malerne August Malmström og Hugo Salmson, og hos den norske maleren Knud Bergslien. Han tok også kveldskurs ved Den kongelige tegneskole og hadde studieopphold i Paris. Den da 47 år gamle Gran hadde separatutstilling i Kristiania Kunstforening i 1874 og året efter i Bergens Kunstforening.

En passelig billedtekst her kunne være: Slekt og venner av Heftye-familien på tunet ved Sarabråten i 1865. Jens Gran var IKKE til stede da bildet ble tatt.

(Bildene er hentet fra Heftye-familiens album/Sarabråtens venner)

 

FAKTA:
Sarabråten ligger ved Nøklevann og var eid av forretningsmannen Thomas Heftye fra 1849 fram til sin død i 1886. Her hadde han sitt landsted som han inviterte en rekke selebre gjester til: kulturpersonligheter, kongelige og forretningsfolk fra inn og utland. Etter Thomas Heftyes død bygde sønnen, telegrafdirektør Thomas T. Heftye, en stor helårsbolig på stedet. Det er nå ingen hus igjen på Sarabråten.
Se www.sarabraten.no

KILDER:

  • Gjestebøker og fotoalbum utlånt av Christine Cappelen Heftye.
  • www.wikipedia.no
  • Sarabråten, godset i skogen av Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag 2016.
  • «Norsk Telegrambyrå: Historie, organisasjon og virksomhet». Steenske boktrykkeri Johannes Bjørnstad AS, 1930.
  • «Nyhetsformidling i Norge – NTB», Helge Giverholt. NTB, 1967.

 

 

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme