Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Posted on 4. oktober 20182. januar 2023 by ES

Bjørnar Hansen var en legende for den som ferdes i sørlige del av Østmarka, i Rausjømarka. Den gamle skogsarbeideren døde 23. august, 91 år gammel.

Nersaga slik stua ser ut i dag.

Bjørnar Hansen var skogsarbeider og bodde i Rausjøgrenda som en av de siste fastboende i grenda. Østmarka var hans hjem og arbeidsplass i hele livet. Han startet som 12-åring med enkelt ryddearbeid etter tømmerhoggerne. Da var arbeidsgiveren Oppegård på Børter. Siden ble han ansatt av And. H. Kiær som eide hele Rausjømarka, og etter at Oslo kommune kjøpte skogen ble han ansatt der.

Jeg var så heldig å treffe denne legenden av en skogsarbeider ved flere anledninger omkring 2010/2012. Han var glad i å prate og å fortelle om gamledager i skauen, så etter å ha blitt invitert inn på kjøkkenet hans, tok det ikke lang tid før notisblokka ble funnet fram. Bjørnar mintes godt sine gode naboer de to brødrene Adolf og Magnus på Dammen-plassen like nedenfor, og også Sigfrid på Bråtan. Han var nok ingen kløpper til å skrive, men fortelle ville han gjerne så han hadde tatt opp et par kassetter hvor han fortalte om gammel og ny tid i Rausjøgrenda. Her var den ene gode historien etter den andre, og Bjørnars naboer inngikk i de fleste historiene, og også gjerne en klunk med hjemmelaget brennevin som Dammenbrødrene gjerne sto for. Jeg var så heldig å få låne både kassettene for kopiering og flere bilder som jeg har scannet.

I aviser, blader og bøker
En mer omtalt og intervjuet skogsarbeider skal vi lete lenge etter.

I 2007 fikk han sin egen bok; Enebakkmannen Eilert Buer skrev boka «Bjørnar Hansen – skogens mann, minner og meninger». I Helge Haakenstads bok «Skogfolkets Rike» (2012) fikk skogsarbeideren også sitt eget, fyldige kapittel. Større reportasjer finner vi om ham også i Aftenposten, Villmarksliv og Enebakk Historielags blad «Ign». I Østlandets Blad har Bjørnar Hansen blitt intervjuet hele tre ganger i større, dobbeltsidige oppslag, første gang i 1988, så i 1994 og så i lokalavisas temanummer om Rausjømarka i 2010.

Stor reportasje i Aftenposten nyttårsaften 1976 hvor Bjørnar ble sitert og var med på bildene sammen med hesten «Sokken».

«Jeg har hatt mye møkkaarbeid opp gjennom åra, men jeg har aldri vært arbeidsledig.» fortalte Bjørnar til Helge Haakenstad. Han kunne fortelle at han hadde 15 kroner dagen i lønn da han startet i skauen, men var glad for å ha jobb. Han var kjent for sine gode replikker, og sa blant annet at «Når lommeboka er tom, har du ingen frihet».

Møllerstua var en av småplassene ved Børter, nær der Bjørnar var vokst opp. (Foto utlånt av Bjørnar Hansen)

Født på Børtermoen
Bjørnar var født på Moen, eller Børtermoen, en husmannsplass under Børter gård, og vokste opp med fire søsken, mor Magnhild og stefar Bjarne Hansen. Livet for småkårsfolk var ikke mye å skryte av på den tida, de hadde dårlig råd, gikk ofte sultne og hadde dårlige klær og skotøy. Den lille stua de bodde i karakteriserte Bjørnar som ei bordkasse; den hadde ikke blitt godkjent som hundehus i dag, mente han.

Bjørnar hadde et år på skogskolen på Branbu, og i 1952 avtjente han militærtjenesten i Tysklandsbrigaden.

Til Rausjøgrenda kom han i 1957 da han fikk jobb for skogeier And. H. Kiær. Først bodde han i brakka ved Dammenplassen, hytta som nå disponeres av OFA, før han flyttet til Nersaga.

Helt fra guttedagene ved Børter var det arbeid i skogen som var hverdagen for Bjørnar. Først som gjetergutt, så som hjelpemann for tømmerhuggerne. Seinere fikk han seg hest og kjørte tømmer i vinterhalvåret. Ellers var han med på tømmerhogst, nyplanting, ungskogpleie og fløting. Og hesten fikk etterhvert selskap med en traktor på Nersaga. Jakt og fiske var selvfølgelig også en viktig del av livet til en skogsmann som Bjørnar Hansen.

Tømmerhuggeren hadde treskjæring som en kjær hobby. Den trivelige stua i Nersaga bar tydelig preg av det. Her var de fleste møblene laget og dekorert av Bjørnar selv, og han hadde også laget en rekke pryd og nyttegjenstander som hang på veggene og sto i krokene. Det var nok kjøkkenet Bjørnar helst inviterte folk inn på, men vi som fikk en titt inn i stua, fikk nesten følelsen av å se inn i et museum. Eller en brukskunstutstilling.

Bjørnars to gode naboer i Dammenstua, Adolf (1894 – 1978) Magnus (1895 -1982). Foto: Bjørnar Hansen.

Broren til Bjørnar, Åge (1930 – 2010), bodde sine siste leveår på Brattfoss på andre siden av Børtervann. På vinterføre var det lett for storebror Bjørnar å besøke Åge – da var det å ta mopeden over isen, og vi kunne stadig se det smale sporet etter skogsarbeiderens moped på brødrevisitt til sørenden av Børtervann.

De siste årene
Han var mye plaget av vond rygg som resultat av mange år i tømmerskogen. Som 60-åring ble han trygdet. Hjerteinfarkt, brokk, lavt blodsukker – og til slutt prostatakreft var andre helseplager den gamle skogsarbeideren sleit med, og for noen få år siden måtte han flytte fra sitt kjære hjem i Nersaga til kommunal sykehjemsplass i Enebakk.

«Jeg har likt meg her i skogen og har hatt mange fine år i Rausjøgrenda. Jeg har vært nøysom og har klart meg bra. Jeg vokste opp i fattige kår og har ikke vært vant til så mye», sier Bjørnar i Haakenstads bok.

Bjørnar Hansen hadde mange ettertenksomme kommentarer til de som ville høre på ham. Som denne: «Når du er født fattig, så dauer’u fattig». Og at kanskje ikke Bjørnar var rik på gods og gull da han døde for en drøy måned siden, stemmer sikkert – men han var garantert rik på minner og opplevelser!

NESTE BLOGG
Neste ukes blogginnlegg forteller om de små, rare markabøkene. Ja, det finnes en del av dem! Følg med neste torsdag!

(1) Nersaga i Rausjøgrenda hvor Bjørnar Hansen bodde.

FAKTA:
Titler på artikler om Bjørnar Hansen:

«Rausjøgubben»
(Villmarksliv 12/90)

«Skogskaren og originalen i Rausjøgrenda»
(Østlandets blad 12.07.1988)

«Bjørnar av Rausjø»
(Ign, Enebakk historielag, 4/12)

«Bjørnar på Nersaga – Skogsarbeider, hestekar og trekunstner»
(Boka Skogfolkets rike, Helge Haakenstad)

FAKTA
Rausjøgrenda
Rausjøgrenda ligger sentralt i Rausjømarka i Enebakk, sør i Østmarka mellom Børtervann og Rausjøen. Her var tømmerhogst og sagbruk viktig for bosetningen og på det meste var det over hundre fastboende i og rundt grenda. Her var det egen skole fram til 1951 og også eget postkontor (poståpneri). Rausjømarka og Rausjøgrenda var eid av firmaet And. H. Kiær & Co som hadde sin base i Fredrikstad og fløtet mesteparten av tømmeret dit. I 1965 ble skogen kjøpt av Oslo kommune. Det er i dag fastboende i kun tre av husene, totalt fem personer bor nå i grenda. Den selvbetjente DNT-hytta Øvresaga ligger her.
Mer om Rausjøgrenda finner du blant annet i boka «Østmarka fra A til Å».

KILDER:

  • Helge Haakenstad: «Skogfolkets rike» (2012) Forlaget Skog og varde
  • Eilert Buer: «Bjørnar Hansen – skogens mann, minner og meninger» (2007)
  • Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å» (2012), Frie Fuglers Forlag
  • Aftenposten 31.12.1976
  • Samt samtaler med Bjørnar Hansen

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

2 thoughts on “Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)”

  1. Kari Knatvold sier:
    5. oktober 2018, kl. 01:58

    Var gift med en fra Ekebergdalen i mange år. Det var mye teltturer og fisketurer …pilketurer i Rausjø. Var innom og hilste på Magnus,Alfred og Bjørnar😊

    Svar
  2. Terje sier:
    8. oktober 2018, kl. 21:16

    Herlig lesning!

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme