Bjørnar Hansen var en legende for den som ferdes i sørlige del av Østmarka, i Rausjømarka. Den gamle skogsarbeideren døde 23. august, 91 år gammel.
Bjørnar Hansen var skogsarbeider og bodde i Rausjøgrenda som en av de siste fastboende i grenda. Østmarka var hans hjem og arbeidsplass i hele livet. Han startet som 12-åring med enkelt ryddearbeid etter tømmerhoggerne. Da var arbeidsgiveren Oppegård på Børter. Siden ble han ansatt av And. H. Kiær som eide hele Rausjømarka, og etter at Oslo kommune kjøpte skogen ble han ansatt der.
Jeg var så heldig å treffe denne legenden av en skogsarbeider ved flere anledninger omkring 2010/2012. Han var glad i å prate og å fortelle om gamledager i skauen, så etter å ha blitt invitert inn på kjøkkenet hans, tok det ikke lang tid før notisblokka ble funnet fram. Bjørnar mintes godt sine gode naboer de to brødrene Adolf og Magnus på Dammen-plassen like nedenfor, og også Sigfrid på Bråtan. Han var nok ingen kløpper til å skrive, men fortelle ville han gjerne så han hadde tatt opp et par kassetter hvor han fortalte om gammel og ny tid i Rausjøgrenda. Her var den ene gode historien etter den andre, og Bjørnars naboer inngikk i de fleste historiene, og også gjerne en klunk med hjemmelaget brennevin som Dammenbrødrene gjerne sto for. Jeg var så heldig å få låne både kassettene for kopiering og flere bilder som jeg har scannet.
I aviser, blader og bøker
En mer omtalt og intervjuet skogsarbeider skal vi lete lenge etter.
I 2007 fikk han sin egen bok; Enebakkmannen Eilert Buer skrev boka «Bjørnar Hansen – skogens mann, minner og meninger». I Helge Haakenstads bok «Skogfolkets Rike» (2012) fikk skogsarbeideren også sitt eget, fyldige kapittel. Større reportasjer finner vi om ham også i Aftenposten, Villmarksliv og Enebakk Historielags blad «Ign». I Østlandets Blad har Bjørnar Hansen blitt intervjuet hele tre ganger i større, dobbeltsidige oppslag, første gang i 1988, så i 1994 og så i lokalavisas temanummer om Rausjømarka i 2010.
«Jeg har hatt mye møkkaarbeid opp gjennom åra, men jeg har aldri vært arbeidsledig.» fortalte Bjørnar til Helge Haakenstad. Han kunne fortelle at han hadde 15 kroner dagen i lønn da han startet i skauen, men var glad for å ha jobb. Han var kjent for sine gode replikker, og sa blant annet at «Når lommeboka er tom, har du ingen frihet».
Født på Børtermoen
Bjørnar var født på Moen, eller Børtermoen, en husmannsplass under Børter gård, og vokste opp med fire søsken, mor Magnhild og stefar Bjarne Hansen. Livet for småkårsfolk var ikke mye å skryte av på den tida, de hadde dårlig råd, gikk ofte sultne og hadde dårlige klær og skotøy. Den lille stua de bodde i karakteriserte Bjørnar som ei bordkasse; den hadde ikke blitt godkjent som hundehus i dag, mente han.
Bjørnar hadde et år på skogskolen på Branbu, og i 1952 avtjente han militærtjenesten i Tysklandsbrigaden.
Til Rausjøgrenda kom han i 1957 da han fikk jobb for skogeier And. H. Kiær. Først bodde han i brakka ved Dammenplassen, hytta som nå disponeres av OFA, før han flyttet til Nersaga.
Helt fra guttedagene ved Børter var det arbeid i skogen som var hverdagen for Bjørnar. Først som gjetergutt, så som hjelpemann for tømmerhuggerne. Seinere fikk han seg hest og kjørte tømmer i vinterhalvåret. Ellers var han med på tømmerhogst, nyplanting, ungskogpleie og fløting. Og hesten fikk etterhvert selskap med en traktor på Nersaga. Jakt og fiske var selvfølgelig også en viktig del av livet til en skogsmann som Bjørnar Hansen.
Tømmerhuggeren hadde treskjæring som en kjær hobby. Den trivelige stua i Nersaga bar tydelig preg av det. Her var de fleste møblene laget og dekorert av Bjørnar selv, og han hadde også laget en rekke pryd og nyttegjenstander som hang på veggene og sto i krokene. Det var nok kjøkkenet Bjørnar helst inviterte folk inn på, men vi som fikk en titt inn i stua, fikk nesten følelsen av å se inn i et museum. Eller en brukskunstutstilling.
Broren til Bjørnar, Åge (1930 – 2010), bodde sine siste leveår på Brattfoss på andre siden av Børtervann. På vinterføre var det lett for storebror Bjørnar å besøke Åge – da var det å ta mopeden over isen, og vi kunne stadig se det smale sporet etter skogsarbeiderens moped på brødrevisitt til sørenden av Børtervann.
De siste årene
Han var mye plaget av vond rygg som resultat av mange år i tømmerskogen. Som 60-åring ble han trygdet. Hjerteinfarkt, brokk, lavt blodsukker – og til slutt prostatakreft var andre helseplager den gamle skogsarbeideren sleit med, og for noen få år siden måtte han flytte fra sitt kjære hjem i Nersaga til kommunal sykehjemsplass i Enebakk.
«Jeg har likt meg her i skogen og har hatt mange fine år i Rausjøgrenda. Jeg har vært nøysom og har klart meg bra. Jeg vokste opp i fattige kår og har ikke vært vant til så mye», sier Bjørnar i Haakenstads bok.
Bjørnar Hansen hadde mange ettertenksomme kommentarer til de som ville høre på ham. Som denne: «Når du er født fattig, så dauer’u fattig». Og at kanskje ikke Bjørnar var rik på gods og gull da han døde for en drøy måned siden, stemmer sikkert – men han var garantert rik på minner og opplevelser!
NESTE BLOGG
Neste ukes blogginnlegg forteller om de små, rare markabøkene. Ja, det finnes en del av dem! Følg med neste torsdag!
FAKTA:
Titler på artikler om Bjørnar Hansen:«Rausjøgubben»
(Villmarksliv 12/90)«Skogskaren og originalen i Rausjøgrenda»
(Østlandets blad 12.07.1988)«Bjørnar av Rausjø»
(Ign, Enebakk historielag, 4/12)«Bjørnar på Nersaga – Skogsarbeider, hestekar og trekunstner»
(Boka Skogfolkets rike, Helge Haakenstad)
FAKTA
Rausjøgrenda
Rausjøgrenda ligger sentralt i Rausjømarka i Enebakk, sør i Østmarka mellom Børtervann og Rausjøen. Her var tømmerhogst og sagbruk viktig for bosetningen og på det meste var det over hundre fastboende i og rundt grenda. Her var det egen skole fram til 1951 og også eget postkontor (poståpneri). Rausjømarka og Rausjøgrenda var eid av firmaet And. H. Kiær & Co som hadde sin base i Fredrikstad og fløtet mesteparten av tømmeret dit. I 1965 ble skogen kjøpt av Oslo kommune. Det er i dag fastboende i kun tre av husene, totalt fem personer bor nå i grenda. Den selvbetjente DNT-hytta Øvresaga ligger her.
Mer om Rausjøgrenda finner du blant annet i boka «Østmarka fra A til Å».
KILDER:
- Helge Haakenstad: «Skogfolkets rike» (2012) Forlaget Skog og varde
- Eilert Buer: «Bjørnar Hansen – skogens mann, minner og meninger» (2007)
- Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å» (2012), Frie Fuglers Forlag
- Aftenposten 31.12.1976
- Samt samtaler med Bjørnar Hansen
Var gift med en fra Ekebergdalen i mange år. Det var mye teltturer og fisketurer …pilketurer i Rausjø. Var innom og hilste på Magnus,Alfred og Bjørnar😊
Herlig lesning!
Vi hadde Bjørnar med i Elglaget vårt i flere år, Rausjølaget. Han var et muntrasjonsråd, og man måtte ikke være hårsår når vi som jaktlag plasserte poster han ikke var enig i.
Selv var jeg jaktleder i mange år i Rausjømarka, og måtte mange ganger overbevise ham at noen av de gamle elg postene han hadde brukt, var grodd igjen med tett skog. Har en mengde artige episoder med ham, men bare gode minner.
Savner’n virkelig.
Walter Svarthol er vel den som har kjent ham lengst. Walter er onkel til Frank Westlie på Vangen.
Takk for kommentar og artig historie, Per!
Han kunne fleipe på sin måte, og ikke alle skjønte ironien hans bak. En gang gikk et knippe med unge damer forbi oss på Rausjøveien under en hvilepause i æljjakta. En hadde en såkallt sommerfuglhov. «Hva ære’ du har’a?» hva skal du med den a? Jeg samler på sommerfugler og svermere, svarte hun litt overrasket.
«Eter’ru dem eller?» Nei, ikke akkurat det da, svarte hun litt beklemt. Hvorpå han fortsatte, Jeg har forresten en gammal madrass nede på låven, full av møll. Ær’u interessert kan du få’n billig, men du må hente’n sjæl.»
Damen tok det muntert, og gikk hastig videre.