Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Julegran fra Østmarka til London

Posted on 29. november 201821. desember 2022 by ES

2018: Årets offisielle gavetre fra Norges hovedstad til hovedstaden i Storbritannia, ble felt i Nordmarka i forrige uke. Tidligere år har ofte dette «kjendistreet» blitt hentet i Østmarka.

En lyssatt agurk! Slik beskrev enkelte briter 2016-grana fra Norge.

«En lyssatt agurk». Slik ble treet som gikk som offisiell gave fra Oslo til London for to år siden karakterisert av enkelte briter. I en kommentar på Twitter ble det sagt at «Hvis man skal dømme etter juletreet på Trafalgar Square, må Norge åpenbart hate London». Både norsk og britisk presse omtalte gaven som var felt i krysset nedenfor Østmarkkapellet. Ikke alle skjønner at det ikke er særlig høflig å klage på en gave…

Gaver med problemer
Men dette er ikke første gangen det har vært problemer med London-grana.

– Bedre norgesreklame kan vi ikke få, sa daværende skogsjef i Oslo kommune, Ragnar Andreasen, etter at Londongrana var felt i Nordmarka i 1998. Ordfører Per Ditlev-Simonsen hadde like før uttalt i sin tale at «Dette er det mest perfekte treet jeg noen gang har sett». Det de to ikke visste var at treet var pill råttent inni. Det ble ikke oppdaget før det var felt, men både den norske og engelske ordføreren, de øvrige celebre gjestene, skolebarna og sangkoret som var møtt fram til den tradisjonsrike seremonien, smilte like bredt. Kommunens menn var mer usikre. Men etter at pressen var gått hjem og kaffebålet slukket, tok Skogvesenet (som det da het) avgjørelsen; Vi kan ikke gi bort en råtten julepresang, treet må byttes, men ingen må få greie på det. Planen gikk bra helt til en VG-journalist fikk snusen i det. Resultatet ble at byttemanøveren ble kjent for alle, og VG fikk et to-siders oppslag. Og britene fikk et tre som holdt seg stående gjennom hele julehøytiden.

(teksten fortsetter under annonsen)

Medlemmer av Natur og ungdom demonstrerer mot sur nedbør fra England under fellingen av Londongrana i 1985. (Foto: Natur og Ungdom/boka «Østmarka»)

På 1980-tallet var det også knyttet mye problemer til julegranfellinga. Mange mente det var galt å gi et tre i gave til en nasjon som sendte oss så mye sur nedbør luftveien. Natur og Ungdom hadde store demonstrasjoner i forbindelse med fellingen i 1985, ved Bråtan ved Nøklevann. Foreningen overleverte en protest til den britiske representanten som var med for å ta imot gaven. Etter denne episoden ble hemmeligholdet rundt hvor treet skulle tas oppjustert kraftig. Angsten for at aktivister skulle sabotere treet før felling og ødelegge seremonien, var stor hos kommunens folk. Så hvor treet skulle felles ble i flere år ikke offentliggjort før rett før selve dagen.

Men det var ikke bare aggresjon mot sur nedbør som fikk opp skepsisen rundt juletregavene; var ikke dette en litt kostbar presang? London-grana var en ting. Men Reykjavik og Rotterdam må vel kunne klare seg uten norske juletrær, mente mange i 2011. Men da ble det rabalder både i norsk og Islandske aviser, og resultatet ble likevel juletre i gave fra Norge. Men bråket endte med et brak. Eller rettere sag et brekk; toppen av det Norske treet som var satt opp på Sagaøya brakk i et forrykende uvær i 2015. Dette var siste gang islendingene kunne glede seg over et norskt juletre. Rotterdam fikk sitt siste juletre fra Oslo i 2013.

Sju år gamle Will Banyard fra England vant Norgestur gjennom et barneprogram på BBC og fikk være med på å felle Londongrana i 2003. Her sammen med Lord Mayor of Westminster, Jan Prendergast, og ordfører Per Ditlev-Simonsen. (Foto: Even Saugstad)

En gammel tradisjon
Oslo kommune har siden 1947 gitt et stort juletre til London som takk for godt naboskap og godt samarbeid og hjelp, særlig under krigen. Treet blir plukket ut i Oslomarka etter strenge kriterier, og blir vanligvis felt midt i november. Treet måler vanligvis mellom 20 og 30 meter, og har en alder på mellom 50 og 80 år. Kommunens folk lager en liste over potensielle juletrær i kommuneskogen og steller disse i mange år før de eventuelt havner i London. Trærne må være jevnt greinsatt, kjegleformet og smalt nok til å transporteres med både bil og båt. De blivende juletrærne gjødsles jevnlig, og småtrær og kratt ved juletreet fjernes slik at det fritt kan vokse seg stort med den rette grønnfargen.

Oslos ordfører er vert for fellingsseremonien. Da inviteres Lord Mayor of Westminster, og den britiske ambassadør til Norge sammen med lokale skolebarn. Den nærmeste kommunaleide markastua står gjerne for servering av kaffe og bakervarer. Sandbakken sørget for serveringen til Londongrana i 2003 og til Roterdamgrana i 2006. Disse ble hugget i Rausjømarka.

Etter skånsom sjøreise fra Brevik blir treet plassert på Trafalgar Square, den store plassen sentralt i London. Her tennes lysene 1. desember hvert år bivånet av representanter for Oslo kommune, noen år også det norske kongehuset.

Det er Oslo kommune ved Bymiljøetaten (tidligere Skogvesenet/Friluftsetaten) som står for utvelgelse, felling, hogstseremoni og transport av treet til London. Kommunen sørget i mange år også for trær til Antwerpen, Rotterdam og Reykjavik. Også juletreet på Universitetsplassen blir felt i kommunens skoger.

I 1962 ble Londongrana for første gang felt i Østmarka, ved Ødegården. Skogsjef Arne Vaa og turistsjef Alfhild Hovdan (ytterst til venstre). (Foto fra Filmavisen nr 50/1962)

Til flere land og byer
Juletrær fra norske byer og kommuner til vennskapsbyer i andre land, er en utbredt tradisjon. Bergen spanderer hvert år juletre på Newcastle, og Fredrikstad gir til Aalborg. Fra Drammen går det trær til de tyske byene Kiel og Wolfenbüttel samt islandske Stykkishólmur. Fra Stavanger går det store juletrær til både Aberdeen og Sunderland.

Det treet som har hatt lengst reisevei, er nok grana som i mange år gikk fra Drøbak til Osaka i Japan. Treet blir sendt med fly og måtte deles i to før transporten. Det fortelles at det ikke var mange barnåler igjen på treet da japanerne skulle bivåne det på julaften. Det var kanskje også grunnen til at tradisjonen opphørte i 2008.

NESTE BLOGG
…handler om hilsekutyme i marka. Er et nikk nok? Må vi dra til Heiåsen øst for Mosjøen for å si «Hei»? Vi sees neste uke! Les den HER!

GIKK DU GLIPP AV
forrige ukes blogg om første bestyrerfamilie på Sandbakken? Sjekk ut historien >HER

KILDER:

  • Aftenposten 26.11.1964
  • Østmarka, Sigurd Senje, 1986, Gyldendal
  • www.wikipedia.no
  • www.oslo.kommune.no

FAKTA:
Julegavetrær fra Norge
Fra Asker, til Island Garðabær
Fra Bergen, til Storbritannia Newcastle
Fra Drammen, til Tyskland Kiel
Fra Drammen, til Island Stykkishólmur
Fra Drammen, til Tyskland Wolfenbüttel
Fra Fredrikstad, til Danmark Aalborg
Fra Grimstad, til Storbritannia Kirkwall
Fra Holmestrand, til Færøyene Eiði
Fra Hordaland, til Storbritannia Kirkwall
Fra Kongsberg, til Nederland Gouda
Fra Kongsberg, til Island Sauðárkrókur
Fra Kristiansand, til Island Reykjanesbær
Fra Larvik, til Danmark Frederikshavn
Fra Oslo, til Storbritannia London
Fra Sortland, til Storbritannia Grimsby
Fra Stavanger, til Storbritannia Aberdeen
Fra Stavanger, til Storbritannia Sunderland

FAKTA:
Londongran fra Østmarka
1962: Ødegården
1985: Bråtan ved Nøklevann
1989: Skogsbråten, mot Øgårdsmosen
1990: Øgårdsletta
1994: Katisa
2000: Katisa
2003: Mellom Hella og Mosjøen
2004: Hvileberget
2007: Ekeberg idrettshall (nord for EKT)
2008: Ødegården, Gudbransdalen
2009: Ødegården, Gudbransdalen
2011: Østmarka, Igletjernsbakkene, vest for Mariholtet
2012: Haukåsen, vest for tårnet
2015: Skogsbråten
2016: Krysset sør for Østmarkskapellet
2019: Søndre Trollvann
2021: Nord for Mariholtet
Lista er ikke komplett.
Kilde: Eivind Birkeland og Bjørn Samuelsen, Bymiljøetaten.

SJEKK UT
full oversikt over gavetrær fra Norge
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_juletre_som_gave_til_byer_i_andre_land

SJEKK UT
Filmavisen (NRK) nr 50 1962 med film fra hugging av treet i Østmarka (se ca 6.05 min ut i sendingen):
https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1962/FMAA62004974/

(© Even Saugstad/www.østafor.no)

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

2 thoughts on “Julegran fra Østmarka til London”

  1. Tone Melvær sier:
    30. november 2018, kl. 18:12

    Var det ikke ett år også som treet ble utsatt for dårlig vær og sjøsprøyt på veien over Nordsjøen, noe som resulterte i at det mistet nålene og var blitt pinlig usselt da det kom frem til London?

    Svar
    1. ES sier:
      1. desember 2018, kl. 22:24

      Mener også å erindre noe slikt, men har ikke funnet noe fakta om det (i alle fall ikke i Aftenpostens arkiv). Kanskje noen andre vet eller husker?

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme