2018: Årets offisielle gavetre fra Norges hovedstad til hovedstaden i Storbritannia, ble felt i Nordmarka i forrige uke. Tidligere år har ofte dette «kjendistreet» blitt hentet i Østmarka.
«En lyssatt agurk». Slik ble treet som gikk som offisiell gave fra Oslo til London for to år siden karakterisert av enkelte briter. I en kommentar på Twitter ble det sagt at «Hvis man skal dømme etter juletreet på Trafalgar Square, må Norge åpenbart hate London». Både norsk og britisk presse omtalte gaven som var felt i krysset nedenfor Østmarkkapellet. Ikke alle skjønner at det ikke er særlig høflig å klage på en gave…
Gaver med problemer
Men dette er ikke første gangen det har vært problemer med London-grana.
– Bedre norgesreklame kan vi ikke få, sa daværende skogsjef i Oslo kommune, Ragnar Andreasen, etter at Londongrana var felt i Nordmarka i 1998. Ordfører Per Ditlev-Simonsen hadde like før uttalt i sin tale at «Dette er det mest perfekte treet jeg noen gang har sett». Det de to ikke visste var at treet var pill råttent inni. Det ble ikke oppdaget før det var felt, men både den norske og engelske ordføreren, de øvrige celebre gjestene, skolebarna og sangkoret som var møtt fram til den tradisjonsrike seremonien, smilte like bredt. Kommunens menn var mer usikre. Men etter at pressen var gått hjem og kaffebålet slukket, tok Skogvesenet (som det da het) avgjørelsen; Vi kan ikke gi bort en råtten julepresang, treet må byttes, men ingen må få greie på det. Planen gikk bra helt til en VG-journalist fikk snusen i det. Resultatet ble at byttemanøveren ble kjent for alle, og VG fikk et to-siders oppslag. Og britene fikk et tre som holdt seg stående gjennom hele julehøytiden.
(teksten fortsetter under annonsen)
På 1980-tallet var det også knyttet mye problemer til julegranfellinga. Mange mente det var galt å gi et tre i gave til en nasjon som sendte oss så mye sur nedbør luftveien. Natur og Ungdom hadde store demonstrasjoner i forbindelse med fellingen i 1985, ved Bråtan ved Nøklevann. Foreningen overleverte en protest til den britiske representanten som var med for å ta imot gaven. Etter denne episoden ble hemmeligholdet rundt hvor treet skulle tas oppjustert kraftig. Angsten for at aktivister skulle sabotere treet før felling og ødelegge seremonien, var stor hos kommunens folk. Så hvor treet skulle felles ble i flere år ikke offentliggjort før rett før selve dagen.
Men det var ikke bare aggresjon mot sur nedbør som fikk opp skepsisen rundt juletregavene; var ikke dette en litt kostbar presang? London-grana var en ting. Men Reykjavik og Rotterdam må vel kunne klare seg uten norske juletrær, mente mange i 2011. Men da ble det rabalder både i norsk og Islandske aviser, og resultatet ble likevel juletre i gave fra Norge. Men bråket endte med et brak. Eller rettere sag et brekk; toppen av det Norske treet som var satt opp på Sagaøya brakk i et forrykende uvær i 2015. Dette var siste gang islendingene kunne glede seg over et norskt juletre. Rotterdam fikk sitt siste juletre fra Oslo i 2013.
En gammel tradisjon
Oslo kommune har siden 1947 gitt et stort juletre til London som takk for godt naboskap og godt samarbeid og hjelp, særlig under krigen. Treet blir plukket ut i Oslomarka etter strenge kriterier, og blir vanligvis felt midt i november. Treet måler vanligvis mellom 20 og 30 meter, og har en alder på mellom 50 og 80 år. Kommunens folk lager en liste over potensielle juletrær i kommuneskogen og steller disse i mange år før de eventuelt havner i London. Trærne må være jevnt greinsatt, kjegleformet og smalt nok til å transporteres med både bil og båt. De blivende juletrærne gjødsles jevnlig, og småtrær og kratt ved juletreet fjernes slik at det fritt kan vokse seg stort med den rette grønnfargen.
Oslos ordfører er vert for fellingsseremonien. Da inviteres Lord Mayor of Westminster, og den britiske ambassadør til Norge sammen med lokale skolebarn. Den nærmeste kommunaleide markastua står gjerne for servering av kaffe og bakervarer. Sandbakken sørget for serveringen til Londongrana i 2003 og til Roterdamgrana i 2006. Disse ble hugget i Rausjømarka.
Etter skånsom sjøreise fra Brevik blir treet plassert på Trafalgar Square, den store plassen sentralt i London. Her tennes lysene 1. desember hvert år bivånet av representanter for Oslo kommune, noen år også det norske kongehuset.
Det er Oslo kommune ved Bymiljøetaten (tidligere Skogvesenet/Friluftsetaten) som står for utvelgelse, felling, hogstseremoni og transport av treet til London. Kommunen sørget i mange år også for trær til Antwerpen, Rotterdam og Reykjavik. Også juletreet på Universitetsplassen blir felt i kommunens skoger.
Til flere land og byer
Juletrær fra norske byer og kommuner til vennskapsbyer i andre land, er en utbredt tradisjon. Bergen spanderer hvert år juletre på Newcastle, og Fredrikstad gir til Aalborg. Fra Drammen går det trær til de tyske byene Kiel og Wolfenbüttel samt islandske Stykkishólmur. Fra Stavanger går det store juletrær til både Aberdeen og Sunderland.
Det treet som har hatt lengst reisevei, er nok grana som i mange år gikk fra Drøbak til Osaka i Japan. Treet blir sendt med fly og måtte deles i to før transporten. Det fortelles at det ikke var mange barnåler igjen på treet da japanerne skulle bivåne det på julaften. Det var kanskje også grunnen til at tradisjonen opphørte i 2008.
SE OGSÅ filmkutt hentet fra Filmavisen nr 50, 1962, hvor Londongrana ble felt ved Ødegården:
NESTE BLOGG
…handler om hilsekutyme i marka. Er et nikk nok? Må vi dra til Heiåsen øst for Mosjøen for å si «Hei»? Vi sees neste uke! Les den HER!
GIKK DU GLIPP AV
forrige ukes blogg om første bestyrerfamilie på Sandbakken? Sjekk ut historien >HER
KILDER:
- Aftenposten 26.11.1964
- Østmarka, Sigurd Senje, 1986, Gyldendal
- www.wikipedia.no
- www.oslo.kommune.no
FAKTA:
Julegavetrær fra Norge
Fra Asker, til Island Garðabær
Fra Bergen, til Storbritannia Newcastle
Fra Drammen, til Tyskland Kiel
Fra Drammen, til Island Stykkishólmur
Fra Drammen, til Tyskland Wolfenbüttel
Fra Fredrikstad, til Danmark Aalborg
Fra Grimstad, til Storbritannia Kirkwall
Fra Holmestrand, til Færøyene Eiði
Fra Hordaland, til Storbritannia Kirkwall
Fra Kongsberg, til Nederland Gouda
Fra Kongsberg, til Island Sauðárkrókur
Fra Kristiansand, til Island Reykjanesbær
Fra Larvik, til Danmark Frederikshavn
Fra Oslo, til Storbritannia London
Fra Sortland, til Storbritannia Grimsby
Fra Stavanger, til Storbritannia Aberdeen
Fra Stavanger, til Storbritannia Sunderland
FAKTA:
Londongran fra Østmarka
1962: Ødegården
1985: Bråtan ved Nøklevann
1989: Skogsbråten, mot Øgårdsmosen
1990: Øgårdsletta
1994: Katisa
2000: Katisa
2003: Mellom Hella og Mosjøen
2004: Hvileberget
2007: Ekeberg idrettshall (nord for EKT)
2008: Ødegården, Gudbransdalen
2009: Ødegården, Gudbransdalen
2011: Østmarka, Igletjernsbakkene, vest for Mariholtet
2012: Haukåsen, vest for tårnet
2015: Skogsbråten
2016: Krysset sør for Østmarkskapellet
2019: Søndre Trollvann
2021: Nord for Mariholtet
Lista er ikke komplett.
Kilde: Eivind Birkeland og Bjørn Samuelsen, Bymiljøetaten.
SJEKK UT
full oversikt over gavetrær fra Norge
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_juletre_som_gave_til_byer_i_andre_land
SJEKK UT
Filmavisen (NRK) nr 50 1962 med film fra hugging av treet i Østmarka (se ca 6.05 min ut i sendingen):
https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1962/FMAA62004974/
(© Even Saugstad/www.østafor.no)
Var det ikke ett år også som treet ble utsatt for dårlig vær og sjøsprøyt på veien over Nordsjøen, noe som resulterte i at det mistet nålene og var blitt pinlig usselt da det kom frem til London?
Mener også å erindre noe slikt, men har ikke funnet noe fakta om det (i alle fall ikke i Aftenpostens arkiv). Kanskje noen andre vet eller husker?