Hei og morn og god dag i skogen

Du trenger ikke dra til Heiåsen for å si hei, eller til Hadeland for å si ha-det’. Men hvem skal du egentlig hilse på når du er på tur?

Som man roper i skogen får man svar. Eller får man egentlig det? Jeg har i alle fall opplevd å smile og nikke og si «hei» både mot øst og vest, mot kjente og ukjente, på søndager og mandager, uten alltid å få så mye respons.

Friluftslivets hilsekutyme er en kode som ikke er så lett å knekke. For hvem skal man hilse på? Og gjelder samme regler på turen rundt Sognsvann som på Galdhøpiggen?

«Livingstone, antar jeg?»
Da Stanley etter måneder med leting traff på Livingstone i det indre av Afrika, falt de kjente ordene «Dr. Livingstone, I presume?»

Journalist Henry Morton Stanley var sendt ut for å finne eventyreren Dr. David Livingstone som hadde vært savnet i fire år. Da møtet endelig fant sted, var hilsenen denne enkle og etterhvert så kjente setningen. Mer skulle det ikke til, men en hilsen måtte det være.

Uansett om du treffer en gammel venn, eller en totalt ukjent når du er på tur, bør du spandere et lite «hei», særlig hvis det er i det indre av Afrika. Eller det indre av Østmarka.

Noen regler – et nikk er nok
Dette med å hilse på fremmede og kjente ute i naturen, er lovpålagt. Nesten, i alle fall! I boka «Norges uskrevne lover» finner vi paragraf 19.7: «Når du er ute og går i naturen, skal du hilse på vilt fremmede når det går minst ett kvarter mellom hver gang du treffer noen.» Den britiske versjonen av boka er enda strengere: «You shall greet every stranger when you are out walking in the countryside or in the mountains.».

I noen tilfeller hilser man ikke. Og i noen tilfeller hilser man alltid. Et stikkord er mengden turgåere, et annet er likhet med den du møter.

Rundt Nøklevann en søndag, eller i skiløypa til Sandbakken en god utfartsdag trenger man ikke hilse. Men kommer du mutters aleine til toppen av Ramstadslottet på en tirsdag, og treffer en annen ensom vandrer her oppe, hilser du selvfølgelig! Og gjerne også diskuterer rutevalget. Og byr på en stripe kvikk-lunsj. Og kanskje deler matpakka di med vedkommende. Likeledes hilser du på likesinnede og folk med samme transportmiddel som deg. Sykler du tandem gjennom Nordmarka, hilser du på andre tandemsyklister. Triller du barnevogn hilser du på andre med barnevogn. Ofte er et nikk nok.

Tidspunktet du møter folk ute, har også noe å si. På dager med lite turfolk hilser du på de få du treffer. De som går i marka midt på dagen på en mandag, er enten markastueverter, prester, rockemusikere eller andre som jobber i helgene. De hilser selvfølgelig på hverandre. Kvartersregelen fra «Uskrevne lover»-boka kan være grei som en pekepinn.

«Hils på folk, vær høflig og elskverdig, men aldri påtrengende», er rådet som blir gitt i boka «Oslo-Marka» (1952).

Crocodile Dundee i New York, Even på Ulsrud
Husker du «Crocodile Dundee»? I filmen fra 1986 kom den australske villmannen til New York og gjorde som hjemme; hilste på alle han møtte. Det ble etterhvert en stri tørn.

Jeg følte meg nesten sånn når vi flyttet fra Sandbakken. Der hilste vi selvfølgelig på alle vi traff, enten det var i husveggen, ved disken eller på tur på fridagene. Da vi flyttet til mer siviliserte strøk i 2015, hadde jeg denne hilsingen i blodet og sa selvfølgelig «hei» og «morn» til folk som passerte hageporten vår på Ulsrud eller mennesker jeg traff på vei til T-banen. Det tok ikke så veldig lang tid å avvenne seg med det.

God kveld fra måltrosten
Men hvis du er plaget av dårlig respons på hilsingen, lytt etter måltrosten. Den skal visstnok ha en lyd som kan minne om «God kveld, god kveld – finfint vær, finfint vær».

Og hvis du likevel vil oppsøke Heiåsen for å si «hei» finner du denne åsen øst for Mosjøen sør i Østmarka. Hadeland er i tillegg til sør i Oppland også å finne i Sørkedalen, i utkanten av Nordmarka.

Si hei på Heiåsen og ha-det’ på Hadeland!

NESTE BLOGG
Hvordan kan et nylakkert velhusgulv føre til at noen ungdommer overnattet ute i Østmarka fra 24. til 25. desember i en årrekke? Svaret finner du > HER. Følg med i «Østafor byen og vestafor Øyeren».

FAKTA:

Sjekk ut Brødrene Dals besøk på Hadeland

(Scenen er tatt opp i Sørkedalselva på det stedet som faktisk heter Hadeland!)

FAKTA:

6 regler for å hilse i marka:

1. Å hilse for ofte er bedre enn å hilse for sjeldent.
2. Hvis noen hilser på deg, hils alltid tilbake. Et nikk kan ofte være nok.
3. Er du et sted hvor det er få folk, som innerst i Villdalen, stopper du selvfølgelig og slår av en prat hvis du treffer noen. Det samme gjelder på toppen av Grinderkollen.
4. Hvis du derimot er på toppen av Haukåsen er ikke hilsing like påkrevet.
5. Går du på tur på en tid det er få andre ute, da hilser du på de du treffer. Jo færre folk, jo mer påkrevet er det med en liten hilsen. Det samme gjelder hvis været er dårlig; dårlig vær = få turfolk = hyppig hilsing
6. Hils på andre som bedriver samme aktivitet som deg. Lufter du hunden, hilser du på andre hundeluftere. Triller du barnevogn, hilser du på andre med barn i vogn. Er du fisker, bærplukker, speider, jogger, på hesteryggen eller er på jakt etter turorienteringsposter, hilser du på andre med samme mål for turen. Unntak for skiløpere i kondomdress.

Kilder:

• «The 100 Unwritten Norwegian Social Laws». Egil Aslak Aursand Hagerup. Mondå forlag
• «Norges uskrevne lover», Egil Aslak Aursand Hagerup, Kagge forlag, 2014.
• The social guidebook to Norway (Julien S. Bourrelle)
• Oslo-Marka III, kapittel av Ole Johs. Berg. Halvorsen og Larsen forlag, 1952

(© Even Saugstad/www.østafor.no)