Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Hei og morn og god dag i skogen

Posted on 6. desember 201830. januar 2023 by ES

Du trenger ikke dra til Heiåsen for å si hei, eller til Hadeland for å si ha-det’. Men hvem skal du egentlig hilse på når du er på tur?

Som man roper i skogen får man svar. Eller får man egentlig det? Jeg har i alle fall opplevd å smile og nikke og si «hei» både mot øst og vest, mot kjente og ukjente, på søndager og mandager, uten alltid å få så mye respons.

Friluftslivets hilsekutyme er en kode som ikke er så lett å knekke. For hvem skal man hilse på? Og gjelder samme regler på turen rundt Sognsvann som på Galdhøpiggen?

«Livingstone, antar jeg?»
Da Stanley etter måneder med leting traff på Livingstone i det indre av Afrika, falt de kjente ordene «Dr. Livingstone, I presume?»

Illustrasjon fra Henry Morton Stanleys bok «How I Found Livingstone» (1872).

Journalist Henry Morton Stanley var sendt ut for å finne eventyreren Dr. David Livingstone som hadde vært savnet i fire år. Da møtet endelig fant sted, var hilsenen denne enkle og etterhvert så kjente setningen. Mer skulle det ikke til, men en hilsen måtte det være.

Uansett om du treffer en gammel venn, eller en totalt ukjent når du er på tur, bør du spandere et lite «hei», særlig hvis det er i det indre av Afrika. Eller det indre av Østmarka.

Noen regler – et nikk er nok
Dette med å hilse på fremmede og kjente ute i naturen, er lovpålagt. Nesten, i alle fall! I boka «Norges uskrevne lover» finner vi paragraf 19.7: «Når du er ute og går i naturen, skal du hilse på vilt fremmede når det går minst ett kvarter mellom hver gang du treffer noen.» Den britiske versjonen av boka er enda strengere: «You shall greet every stranger when you are out walking in the countryside or in the mountains.».

Illustrasjon fra boka «The social guidebook to Norway» (Julien S. Bourrelle).

I noen tilfeller hilser man ikke. Og i noen tilfeller hilser man alltid. Et stikkord er mengden turgåere, et annet er likhet med den du møter.

Rundt Nøklevann en søndag, eller i skiløypa til Sandbakken en god utfartsdag trenger man ikke hilse. Men kommer du mutters aleine til toppen av Ramstadslottet på en tirsdag, og treffer en annen ensom vandrer her oppe, hilser du selvfølgelig! Og gjerne også diskuterer rutevalget. Og byr på en stripe kvikk-lunsj. Og kanskje deler matpakka di med vedkommende. Likeledes hilser du på likesinnede og folk med samme transportmiddel som deg. Sykler du tandem gjennom Nordmarka, hilser du på andre tandemsyklister. Triller du barnevogn hilser du på andre med barnevogn. Ofte er et nikk nok.

Tidspunktet du møter folk ute, har også noe å si. På dager med lite turfolk hilser du på de få du treffer. De som går i marka midt på dagen på en mandag, er enten markastueverter, prester, rockemusikere eller andre som jobber i helgene. De hilser selvfølgelig på hverandre. Kvartersregelen fra «Uskrevne lover»-boka kan være grei som en pekepinn.

«Hils på folk, vær høflig og elskverdig, men aldri påtrengende», er rådet som blir gitt i boka «Oslo-Marka» (1952).

Crocodile Dundee i New York, Even på Ulsrud
Husker du «Crocodile Dundee»? I filmen fra 1986 kom den australske villmannen til New York og gjorde som hjemme; hilste på alle han møtte. Det ble etterhvert en stri tørn.

Jeg følte meg nesten sånn når vi flyttet fra Sandbakken. Der hilste vi selvfølgelig på alle vi traff, enten det var i husveggen, ved disken eller på tur på fridagene. Da vi flyttet til mer siviliserte strøk i 2015, hadde jeg denne hilsingen i blodet og sa selvfølgelig «hei» og «morn» til folk som passerte hageporten vår på Ulsrud eller mennesker jeg traff på vei til T-banen. Det tok ikke så veldig lang tid å avvenne seg med det.

God kveld fra måltrosten
Men hvis du er plaget av dårlig respons på hilsingen, lytt etter måltrosten. Den skal visstnok ha en lyd som kan minne om «God kveld, god kveld – finfint vær, finfint vær».

Og hvis du likevel vil oppsøke Heiåsen for å si «hei» finner du denne åsen øst for Mosjøen sør i Østmarka. Hadeland er i tillegg til sør i Oppland også å finne i Sørkedalen, i utkanten av Nordmarka.

Si hei på Heiåsen og ha-det’ på Hadeland!

NESTE BLOGG
Hvordan kan et nylakkert velhusgulv føre til at noen ungdommer overnattet ute i Østmarka fra 24. til 25. desember i en årrekke? Svaret finner du > HER. Følg med i «Østafor byen og vestafor Øyeren».

FAKTA:

Sjekk ut Brødrene Dals besøk på Hadeland

(Scenen er tatt opp i Sørkedalselva på det stedet som faktisk heter Hadeland!)

FAKTA:

6 regler for å hilse i marka:

  1. Å hilse for ofte er bedre enn å hilse for sjeldent.
  2. Hvis noen hilser på deg, hils alltid tilbake. Et nikk kan ofte være nok.
  3. Er du et sted hvor det er få folk, som innerst i Villdalen, stopper du selvfølgelig og slår av en prat hvis du treffer noen. Det samme gjelder på toppen av Grinderkollen.
  4. Hvis du derimot er på toppen av Haukåsen er ikke hilsing like påkrevet.
  5. Går du på tur på en tid det er få andre ute, da hilser du på de du treffer. Jo færre folk, jo mer påkrevet er det med en liten hilsen. Det samme gjelder hvis været er dårlig; dårlig vær = få turfolk = hyppig hilsing
  6. Hils på andre som bedriver samme aktivitet som deg. Lufter du hunden, hilser du på andre hundeluftere. Triller du barnevogn, hilser du på andre med barn i vogn. Er du fisker, bærplukker, speider, jogger, på hesteryggen eller er på jakt etter turorienteringsposter, hilser du på andre med samme mål for turen. Unntak for skiløpere i kondomdress.

Kilder:

  • «The 100 Unwritten Norwegian Social Laws». Egil Aslak Aursand Hagerup. Mondå forlag
  • «Norges uskrevne lover», Egil Aslak Aursand Hagerup, Kagge forlag, 2014.
  • The social guidebook to Norway (Julien S. Bourrelle)
  • Oslo-Marka III, kapittel av Ole Johs. Berg. Halvorsen og Larsen forlag, 1952

(© Even Saugstad/www.østafor.no)

 

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

3 thoughts on “Hei og morn og god dag i skogen”

  1. Erling Svela sier:
    6. desember 2018, kl. 14:15

    I Nordmarka er det hilseplikt nord forKikut.

    Svar
  2. Tone Melvær sier:
    6. desember 2018, kl. 19:26

    Når jeg går fra Østmarksetra til Sarabråten, hilser nesten alle. Jeg har hverken hund eller barnevogn. Jeg synes det er veldig hyggelig! Det er som om vi bekrefter overfor hverandre at «Her er vi som elsker Østmarka».
    Men en gang gikk jeg ganske sent hjemover, det var blitt mørkt og lysene var tent. Det var jo ikke så mange på veien såpass sent på ettermiddagen. Da syntes jeg det var litt snodig, for da var det nesten ingen som hilste. Jeg følte nesten at jeg var blitt usynlig i mørket.

    Svar
  3. Tore Torstad sier:
    13. desember 2018, kl. 13:03

    For meg er det helt naturlig å hilse når jeg treffer folk på tur i skog og mark. Et lite nikk og et smil kan være nok. Men mange du møter på tur i dag har en øreplugg med musikk på i øret og ser deg ikke når dere møtes på veien eller stien. Jeg tenker at de også går glipp av de fineste naturopplevelsene, opplevelsen av stillhet, fuglekvitter eller lyden av vinden som leker med bladene på trærne.

    Har tilbragt mange år i Afrika og der håndhilste vi normalt på folk vi stoppet opp og snakket med. Det være seg folk vi kjente eller en ukjent bonde ute på en åker. Dette ble det imidlertid fort slutt med da jeg kom tilbake til Norge.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme