I flere tiår kunne man på Oppsal treffe på en gjeng ungdommer i spredt følge med store ryggsekker på vei inn i Østmarka for å overnatte. Kanskje ikke så merkelig det, bortsettfra datoen: 24. desember.
Å overnatte ute fra seint på julaften til 1. juledag, ble en tradisjon for roverne i 1. Oppsal speidergruppe på 1980-tallet. Men tradisjonen har egentlig sine røtter mye tidligere, allerede i 1958. Og foranledningen var lakkering av gulvet i Oppsal velhus!
Julegudstjeneste i skogen
Dette var før Oppsal kirke ble bygget (den kom i 1961). Oppsal-folket ville gjerne ha en julegudstjeneste 1. juledag, og denne hadde i flere år blitt holdt i det gamle Oppsal Velhus (som var et ruvende tømmerhus som sto der dagens samfunnshus står fra 1931 til 1972). Men så i desember 1958 skulle gulvet i forsamlingslokalet lakkeres, og julegudstjenester og andre arrangementer kunne ikke holdes. 1. Oppsal speidergruppe, som var startet to år tidligere, tilbød seg imidlertid å lage et alternativt arrangement. Lederne i speidergruppa ville sammen med kirkens folk holde en julegudstjeneste i skogen tidlig om morgenen 1. juledag.
Like inn i Østmarka
Plassen samlingen ble holdt de første årene, lå like nordvest for Bjartbakken, rett bak dagens Esso-stasjon på Hellerudveien. Så ble stedet for julesamlingen flyttet litt lenger inn og nord i marka; langt nok til at man ikke hørte bilsuset fra hovedveien så godt, men ikke lenger enn at selv besteforeldre kunne stabbe seg inn på snøtunge stier og veier. Fakkelbluss ble tent fra bussholdeplassen ved Solbergliveien og inn den snaue kilometeren langs skogsveien og så inn stien til høyre til en fin, liten skjermet plass i skogen.
En tradisjon var etablert. Hvert år i nesten 50 år ble det holdt juleotte i regi av den lokale speidergruppa. Selv om velhuset igjen kunne brukes og Oppsal kirke etterhvert ble åpnet, holdt speiderne fast på denne tradisjonen. Og den var godt likt, både blant speidere, speiderforeldre og andre med mer eller mindre tilknytning til speideren eller kirken. Dette ble etterhvert et samlingssted også for tidligere speidere og ledere. Folk med speiderbakgrunn som hadde flyttet fra området, kanskje studerte utenbys eller hadde etablert seg på andre kanter av byen eller landet, var gjerne hjemme på gamle trakter i jula og visste at dette var stedet man kunne treffe gamle kjente.
Over hundre mennesker kunne ta turen inn hit og lot seg ikke skremme av at arrangementet startet allerede klokka åtte om morgenen. NRK TV hadde opptak herfra en gang tidlig på 1960-tallet, og da var det ekstra mange på plass. Julens budskap trakk sikkert mange, men vel så viktig for de fleste var nok tradisjon og stemning. Fakkelskinn og et lite tent bål, et enkelt kors laget av bjørkestammer, natta som ble til dag mens den korte gudstjenesten pågikk. Etterhvert ble det også servert gløgg og julekaker. Prestene i Oppsal kirke lot det gå på omgang å stille på juleotta, og de påsto at det var et meget populært oppdrag å påta seg.
Overnatting ute
Roverne, de eldste speiderne, hadde ansvaret for å sette ut fakler, tråkke sti og lage kors. Mange syntes nok det var tung å stå opp grytidlig denne dagen, bare noen timer etter at siste julegave var åpnet og siste julelys var blåst ut. Så kom idéen: Hvorfor ikke overnatte ute på juleotte-plassen? Da slapp vi å stå opp så tidlig. Og foreldre hadde sikkert ikke noe i mot at vi stakk til skogs med sovepose og litt julematrester, mens øvrig familie gikk for å legge seg.
Tradisjonen startet i 1983. Da overnattet for første gang roverne ute og mange måtte vel medgi at familie og naboer ristet litt på hodet da de oppdaget at 16-17-åringen hadde byttet finstasen med turklær og var på vei ut i marka og ut i julenatta. Men tradisjonen var kommet for å bli, og på det meste var vi nærmere 20 rovere, ledere og tidligere speidere som rullet ut soveposene her like inne i Østmarka.
Juletradisjoner, julegaver og speiderminner var gjerne temaer i samtalen som gikk rundt bålet før vi krøyp i soveposene og det ble stille. Julenattsamlingen hadde ofte nysnø og fullmåne som ramme, men enkelte ganger også slaps og silregn. Slike ganger var det godt å ha et telt eller en gapahuk å trekke inn i, ellers var det gjerne åpen himmel vi overnattet under.
Mange forsøkte å holde tradisjonen både med den tidlige julegudstjenesten i skogen og overnattingen ute vedlike, men da aktiviteten i speidergruppa sank tidlig på 2000-tallet, ble også juleotta sløyfet.
(© Even Saugstad/www.østafor.no)
FAKTA:
1. Oppsal Speidergruppe
Speidergruppa ble stiftet i 1956 og var på 1960-tallet blant landets største speidergrupper med opp mot 180 medlemmer. Gruppa hadde sitt møtelokale på Oppsal skole, men brukte også Østmarka flittig med blant annet juleotte på fast plass, årsfest på den såkalte «Speidersletta» ved Katteputten og «Skliade» på Sarabråten.
1. Oppsal ble etterhvert slått sammen med 1. Trasop og jentespeiderne i Oslo 18. Oppsal under navnet Oppsalspeiderne. Speidergruppa ble lagt ned tidlig på 2000-tallet etter synkende interesse og ledermangel.
