Rausjø skole (bildet) var en skikkelig gammeldags grendeskole. Her hadde barn i den sørlige delen av Østmarka sin nær-skole fram til 1951. Men så veldig nært var det likevel ikke for elevene som bodde på de mest fjertliggende husmannsplassene med mange kilometer skolevei. Les del 2 av artikkelen om skoleveien for Østmarkabarna.
(Del 1 av bloggen om skolebarn i marka finner du >HER)
Skolen i Rausjøgrenda hadde på det meste hele 31 elever. Skolen ligger fortsatt på høyden nord for veien ned mot Børtervann og eies nå av Enebakk kommune. Rausjø skole var i drift fra 1913 til 1951 og samlet barn fra et stort område. Skoleveien blir beskrevet som meget tung og besværlig, særlig i tung vårsnø for barna fra de mest fjerntliggende plassene som Myrsetra, Bøvelstad og Svarthol. En historie forteller om hvordan en ti års gammel jente fra Skjelbreia gikk seg vill på vei fra skolen og ble funnet i god behold av noen tømmerhuggere på Lillestrømkanten dagen etter.
Ella Berg (f. 1920) bodde på Svarthol ved Bindingsvann og beskriver skoleveien på denne måten i sin bok «Minner og dikt»:
«Jeg var seks år da jeg begynte på skolen, for at min eldre søster skulle få følge. Om sommeren gikk vi snarveien rett over åsen. … Det gikk ganske bratt oppover til Donemåsaliene. Det gikk stier til høyre og venstre for oss, men vi tok aldri feil, for vi var godt kjente. »
Vinterstid var det tyngre å gå den lange skoleveien og hun forteller at de en gang ble møtt av voksne på hjemvei da været var for ille:
«En gang møtte vi onkel Magnus og onkel Otto med snøplauen, og hakk i hæl kom bestefar med Bronen og slean for å møte oss i det fæle snøværet. Da stabla vi oss oppi, både Langbråtaunga og Seterunga (Bysetra), og vi var sjeleglad for å slippe å vampe (vasse i snøen) mer.»
Ella Berg beskriver læreren som snill og flink, og forteller at de sang mye. Lærer på Bergs tid var Halfred Sigvart Hovden, sønn av dikterpresten Anders Hovden. Han var lærer i Rausjø fra 1923 til 1938.
Det var ikke bare elevene som på skriftlig vis har beskrevet læreren. Også læreren har gjort seg sine tanker om skolen i Rausjøgrenda, og i bygdebok for Enebakk kan vi lese at han trivdes meget godt med lærerjobben og beskriver både nabofolket og elevene som vennlige og greie; «Her var vi som ein hyggjeleg familie. Det var ikkje noko som heite disiplinære vanskar» skrev han. Men fasilitetene læreren ble tilbudt, var heller kummerlige. Hovden forteller:
«Det var eit lite rom og et lite kjøkken for læraren i skulebygningen. På kjøkkenet var det ingenting. På det vesle rommet stod ein gamal, falleferdig seng, ein gamal pult og ein skeiv stol. Det var alt. Det var ikkje elektrisk lys, og ikkje innlagt vatn.»
De første årene Hovden var lærer i Rausjø skole, underviste han en uke i Rausjø og så to uker i Kirkebygda i Enebakk. Rausjøungene fikk totalt 14 uker skole i året. Det mente man holdt for en slik liten landsens skole. Læreren bodde i annen etasje på skolehuset, i første etasje var skolestua. Hovden kom roende opp lange Børtervann da skoleuka hans begynte. Mat hadde han med for hele uka. Fra 1926 til 1934 var Rausjøskolen flyttet til et hus på Fjellsetra ved Fjell. Da skoledriften og Hovden igjen var tilbake på gamle trakter i Rausjøgrenda i 1934, valgte han å bo i sitt eget hjem i Enebakk og ta bussen fram og tilbake til jobb hver dag. Inkludert turen fra Fjell hvor bussen stoppet, til Rausjø ble det en arbeidsdag på over 12 timer.
Det var en udelt skole, det vil si at alle elevene, fra første til 7. klasse satt i samme klasserom med samme lærer. De gikk på skolen seks dager i uka, men hadde etter en skoleuke fri i to uker. Ella Berg var elev fram til hun var 13 år, i 1933, og familien flyttet til Vik i Ytre Enebakk.
Rausø skole ble også brukt til juletrefester. Berg forteller:
«Skolejuletrefestene på Rausjø skole var fine. Det var to unge menn fra Rausjø som spilte, de het Høytomtgutta. De var selvlærte, men de var flinke. En spilte fiolin, den andre mandolin. Det skapte liv og stemning når de var med på julesangene og lekene. Det var opplesning av lærer Hovden, og det likte jeg godt å høre på.»
Sagstua i Ski
I Ski kommune var det fast skole i Sagstua helt inntil Østmarka like ved Krokhol fra 1859 til 1863. Seinere måtte elevene gå til Siggerud skole. Huset var bygd omkring 1780 og var – som navnet sier – bolig for sagmesteren på Krokhol sag. I tillegg har huset fungert som fogdekontor og rettslokale. Her har det opp gjennom årene bodd både sagbruksarbeidere, tømmerkjørere og skogsarbeidere.
Da huset ble tatt i bruk som skole, ble det blant annet kjøpt inn følgende utstyr: en bibel, seks nytestamenter, fire Grågårds lesebøker og åtte regnetavler.
Huset eies nå av Ski kommune og her var det fastboende helt fram til 1990-tallet. Huset blir i dag brukt som et alternativt undervisningssted for Siggerud skole.
Sandbakkenbarnas skolevei
Ikke bare i riktig gammel tid måtte markaboerne slite med lang skolevei. Dagbladet kunne 27. mai 1967 fortelle om jenta med Oslos lengste skolevei. Det var Turid Bongard (16 år) som bodde på Sandbakken og gikk på Manglerud realskole (ungdomsskole). De tre døtrene til bestyrerparet som drev Sandbakken fra 1959 til 1967, gikk først på Klemetsrud barneskole, men da Turid skulle opp i første real, ble det straks lengre skolevei. Til Dagbladet forteller hun at hun har tre kilometers vei hjemmefra og ut til Enebakkveien og bussholdeplassen. Om vinteren når isen har lagt seg tar hun skiene fatt ut til hovedveien, hvor en lang busstur venter. Hun har sjelden mindre enn to timers reisetid hver dag, forteller hun.
Les første del av bloggen om marka-skoler og marka-elever >HER.
FAKTA:
Skoler i og nær Østmarka
– Abildsø skole (fra 1859)
– Østensjø skole (fra 1917)
– Rausjø skole (1913 – 1951)
– Sagstua (ved Krokhol) (1859 – 1863)
Erstattet av Siggerud skole
– Losby skole (1858 – 1883 og 1892 – 1913)
Erstattet av Fredheim skole (1913 – 1985)
– Bruksskolen ved Jølsens fyrstikkfabrikk i Børterdalen (ca 1870 – 1886)
KILDER:
- Even Saugstad: Østmarka fra A til Å (Frie Fuglers Forlag, 2012)
- Even Saugstad: Sandbakken – 50 år med vafler og kakao (2009)
- Dagbladet 26. mai 1967 (signaturen «K. E.», sannsynligvis Knut Eidem)
- Ella Berg: Minner og dikt (eget forlag, 2007)
- Birger Kirkeby, Enebakk bygdebok III (Enebakk kommune, 1991)
- Tema Siggerud (Siggerud Menighetsblad), nr 2/2014 (av Steinar Gjevik)
Veldig interessant og fengende!
Kommentar på Facebook fra Karin Svarthoel Nilsen: På bilde fra Rausjø skole er bl. a. min mor Else Svarthoel, hennes søstre Reidun Svenningsen, Ragnhild Andreassen og Solveig Edquist. Søstrene er døtre av Gustav Larsen og er født på Høitomt et av husene ved siden av Rausjø Skole.