Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

På skolevei fra Østmarka (del 2)

Posted on 30. august 20187. august 2022 by ES

Rausjø skole (bildet) var en skikkelig gammeldags grendeskole. Her hadde barn i den sørlige delen av Østmarka sin nær-skole fram til 1951. Men så veldig nært var det likevel ikke for elevene som bodde på de mest fjertliggende husmannsplassene med mange kilometer skolevei. Les del 2 av artikkelen om skoleveien for Østmarkabarna.

Skolebarn på Rausjø skole sammen med lærer Halfred Hovden i 1937. (Foto: Ski historielag)

(Del 1 av bloggen om skolebarn i marka finner du >HER)

Skolen i Rausjøgrenda hadde på det meste hele 31 elever. Skolen ligger fortsatt på høyden nord for veien ned mot Børtervann og eies nå av Enebakk kommune. Rausjø skole var i drift fra 1913 til 1951 og samlet barn fra et stort område. Skoleveien blir beskrevet som meget tung og besværlig, særlig i tung vårsnø for barna fra de mest fjerntliggende plassene som Myrsetra, Bøvelstad og Svarthol. En historie forteller om hvordan en ti års gammel jente fra Skjelbreia gikk seg vill på vei fra skolen og ble funnet i god behold av noen tømmerhuggere på Lillestrømkanten dagen etter.

Ella Berg (f. 1920) bodde på Svarthol ved Bindingsvann og beskriver skoleveien på denne måten i sin bok «Minner og dikt»:

«Jeg var seks år da jeg begynte på skolen, for at min eldre søster skulle få følge. Om sommeren gikk vi snarveien rett over åsen. … Det gikk ganske bratt oppover til Donemåsaliene. Det gikk stier til høyre og venstre for oss, men vi tok aldri feil, for vi var godt kjente. »

Vinterstid var det tyngre å gå den lange skoleveien og hun forteller at de en gang ble møtt av voksne på hjemvei da været var for ille:

«En gang møtte vi onkel Magnus og onkel Otto med snøplauen, og hakk i hæl kom bestefar med Bronen og slean for å møte oss i det fæle snøværet. Da stabla vi oss oppi, både Langbråtaunga og Seterunga (Bysetra), og vi var sjeleglad for å slippe å vampe (vasse i snøen) mer.»

Rausjø skole (til høyre), Bråten (bak) og Høytomt til venstre. Bildet er fra 1964, noen få år før Høytomt ble revet. (Foto: Kristoffer Kristoffersen)

Ella Berg beskriver læreren som snill og flink, og forteller at de sang mye. Lærer på Bergs tid var Halfred Sigvart Hovden, sønn av dikterpresten Anders Hovden. Han var lærer i Rausjø fra 1923 til 1938.

Det var ikke bare elevene som på skriftlig vis har beskrevet læreren. Også læreren har gjort seg sine tanker om skolen i Rausjøgrenda, og i bygdebok for Enebakk kan vi lese at han trivdes meget godt med lærerjobben og beskriver både nabofolket og elevene som vennlige og greie; «Her var vi som ein hyggjeleg familie. Det var ikkje noko som heite disiplinære vanskar» skrev han. Men fasilitetene læreren ble tilbudt, var heller kummerlige. Hovden forteller:

«Det var eit lite rom og et lite kjøkken for læraren i skulebygningen. På kjøkkenet var det ingenting. På det vesle rommet stod ein gamal, falleferdig seng, ein gamal pult og ein skeiv stol. Det var alt. Det var ikkje elektrisk lys, og ikkje innlagt vatn.»

De første årene Hovden var lærer i Rausjø skole, underviste han en uke i Rausjø og så to uker i Kirkebygda i Enebakk. Rausjøungene fikk totalt 14 uker skole i året. Det mente man holdt for en slik liten landsens skole. Læreren bodde i annen etasje på skolehuset, i første etasje var skolestua. Hovden kom roende opp lange Børtervann da skoleuka hans begynte. Mat hadde han med for hele uka. Fra 1926 til 1934 var Rausjøskolen flyttet til et hus på Fjellsetra ved Fjell. Da skoledriften og Hovden igjen var tilbake på gamle trakter i Rausjøgrenda i 1934, valgte han å bo i sitt eget hjem i Enebakk og ta bussen fram og tilbake til jobb hver dag. Inkludert turen fra Fjell hvor bussen stoppet, til Rausjø ble det en arbeidsdag på over 12 timer.

Det var en udelt skole, det vil si at alle elevene, fra første til 7. klasse satt i samme klasserom med samme lærer. De gikk på skolen seks dager i uka, men hadde etter en skoleuke fri i to uker. Ella Berg var elev fram til hun var 13 år, i 1933, og familien flyttet til Vik i Ytre Enebakk.

Rausø skole ble også brukt til juletrefester. Berg forteller:
«Skolejuletrefestene på Rausjø skole var fine. Det var to unge menn fra Rausjø som spilte, de het Høytomtgutta. De var selvlærte, men de var flinke. En spilte fiolin, den andre mandolin. Det skapte liv og stemning når de var med på julesangene og lekene. Det var opplesning av lærer Hovden, og det likte jeg godt å høre på.»

Sagstua ved Krokhol som noen få år var skolestue.

Sagstua i Ski
I Ski kommune var det fast skole i Sagstua helt inntil Østmarka like ved Krokhol fra 1859 til 1863. Seinere måtte elevene gå til Siggerud skole. Huset var bygd omkring 1780 og var – som navnet sier – bolig for sagmesteren på Krokhol sag. I tillegg har huset fungert som fogdekontor og rettslokale. Her har det opp gjennom årene bodd både sagbruksarbeidere, tømmerkjørere og skogsarbeidere.

Da huset ble tatt i bruk som skole, ble det blant annet kjøpt inn følgende utstyr: en bibel, seks nytestamenter, fire Grågårds lesebøker og åtte regnetavler.

Huset eies nå av Ski kommune og her var det fastboende helt fram til 1990-tallet. Huset blir i dag brukt som et alternativt undervisningssted for Siggerud skole.

Turid Bongard på Sandbakken hadde Oslos lengste skolevei. (Foto fra Dagbladet)

Sandbakkenbarnas skolevei
Ikke bare i riktig gammel tid måtte markaboerne slite med lang skolevei. Dagbladet kunne 27. mai 1967 fortelle om jenta med Oslos lengste skolevei. Det var Turid Bongard (16 år) som bodde på Sandbakken og gikk på Manglerud realskole (ungdomsskole). De tre døtrene til bestyrerparet som drev Sandbakken fra 1959 til 1967, gikk først på Klemetsrud barneskole, men da Turid skulle opp i første real, ble det straks lengre skolevei. Til Dagbladet forteller hun at hun har tre kilometers vei hjemmefra og ut til Enebakkveien og bussholdeplassen. Om vinteren når isen har lagt seg tar hun skiene fatt ut til hovedveien, hvor en lang busstur venter. Hun har sjelden mindre enn to timers reisetid hver dag, forteller hun.

Les første del av bloggen om marka-skoler og marka-elever >HER.

FAKTA:
Skoler i og nær Østmarka
– Abildsø skole (fra 1859)
– Østensjø skole (fra 1917)
– Rausjø skole (1913 – 1951)
– Sagstua (ved Krokhol) (1859 – 1863)
Erstattet av Siggerud skole
– Losby skole (1858 – 1883 og 1892 – 1913)
Erstattet av Fredheim skole (1913 – 1985)
– Bruksskolen ved Jølsens fyrstikkfabrikk i Børterdalen (ca 1870 – 1886)

(1) Rausjø skole (2) Svarthol hvor Ella berg bodde (3) Skjellbreia (4) Sagstua

KILDER:

  • Even Saugstad: Østmarka fra A til Å (Frie Fuglers Forlag, 2012)
  • Even Saugstad: Sandbakken – 50 år med vafler og kakao (2009)
  • Dagbladet 26. mai 1967 (signaturen «K. E.», sannsynligvis Knut Eidem)
  • Ella Berg: Minner og dikt (eget forlag, 2007)
  • Birger Kirkeby, Enebakk bygdebok III (Enebakk kommune, 1991)
  • Tema Siggerud (Siggerud Menighetsblad), nr 2/2014 (av Steinar Gjevik)
https://frie-fugler.no

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

2 thoughts on “På skolevei fra Østmarka (del 2)”

  1. Runar Hestman sier:
    30. august 2018, kl. 20:18

    Veldig interessant og fengende!

    Svar
  2. ES sier:
    31. august 2018, kl. 18:00

    Kommentar på Facebook fra Karin Svarthoel Nilsen: På bilde fra Rausjø skole er bl. a. min mor Else Svarthoel, hennes søstre Reidun Svenningsen, Ragnhild Andreassen og Solveig Edquist. Søstrene er døtre av Gustav Larsen og er født på Høitomt et av husene ved siden av Rausjø Skole.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme