Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Livet i et branntårn

Posted on 2. august 201830. januar 2023 by ES

Skogbrann var krise for skogeiere og andre opp gjennom 1900-tallet. Slik det også er i dag. Tre branntårn skulle verne Østmarka mot brannkatastrofen.

Det gamle branntårnet på Haukåsen. Foto: Hellerud Historielag.

Hvordan var det å ha en arbeidsplass på 3 x 3 meter, 12 – 15 meter over bakken? Og være årvåken og skjerpet helst 24 timer i døgnet? Å være brannvakt i ett av de tre branntårnene i Østmarka var en viktig, hard og ensom jobb. Men også til tider en trivelig oppgave – nærmere naturen kom du i alle fall ikke.

Haukåsen i Oslo, Svartåsen i Lørenskog og Kjerringhøgda i Enebakk hadde slike tårn. Disse var i bruk fram til litt ut på 1970-tallet, da fant man det mer hensiktsmessig å la småfly ta seg av denne inspeksjonen. Å ha ett lite fly med pilot på vingene som kunne sveipe over hele Østlandsområdet, var utvilsomt mer rasjonelt enn å ha en mengde tårn med brannvakter rundt i skogsområdene i Oslo og omegn.

Nå er det bare tårnet på Kjerringhøgda som fortsatt står og kan besøkes. Tårnet på Haukåsen ble bygget om til radartårn i 1964 og tårnet på Svartåsen ved Losby er for lengst revet.

Så etter skogbrann – og spilte på Bjerke!
Branntårnene var gjerne bemannet med folk som jobbet for skogeieren, og for Haukåsen-tårnet betød det skogsarbeidere i Oslo kommune (helt i starten Aker kommune). Det første tårnet her ble reist i 1921 og hadde en høyde på 12 meter. Et nytt, tre meter høyere tårn ble satt opp i 1934. Mange eldre turgåere husker sikkert fortsatt dette tårnet som hadde en utsiktsplattform under hytta på toppen. Plattformen var tilgjengelig for alle, hytta var forbeholdt brannvakta. Tårnet ble i 1964 erstattet av tårnet med den karakteristiske kuppelen som kan sees på lang avstand. Her ble det i tillegg til plass for brannvakta, laget en radar som styrer flytrafikken til Fornebu og seinere Gardermoen.

Hans Sørli var en av de faste skogbrannvokterne i Haukåsen-tårnet. Foto: Jan Johansson/Arbeiderbladet

Hans Sørli var en av de som hadde denne jobben som brannvakt både i det gamle og det nye tårnet. Selv om det sikkert kunne svaie litt i det gamle, enkle tre-tårnet når vinden rusket i tretoppene, foretrakk Sørli dette som arbeidsplass framfor det nye med strøm og varme. Til Arbeiderbladet sa han i 1968:
– Der var det ingen sjenerende maskindur, og jeg hadde full oversikt til alle kanter.

Hans Sørli (1916 – 2003) bodde på plassen Sørli ved Haraløkka på Bøler og var i tillegg til brannvakt også tømmerhogger og kjørte også opp skiløyper om vinteren. Brannvaktoppgaven startet han med under krigen og var etter det mer eller mindre fast stasjonert i tårnet i de tørre periodene. 1959 hadde en forferdelig tørkesommer og brannvakta meldte om hele 69 branner, men alle ble slokket før det ble noen storbrann.

Sørli gjorde mer enn å se etter branntilløp. I et intervju med Bølerposten i 1998 fortalte han at han med den gode kikkerten han hadde i tårnet kunne se helt til Bjerkebanen. Og da var det fristende i stille perioder å følge med på aktiviteten på travbanen og også delta i spillet med kontakt via telefon og skogforvalteren som hjalp han med å sette penger på de rette hestene. Det ble en pen slump penger i årenes løp, kunne brannvakta fortelle.

Også brannvaktkollega Øyvind Johansen hadde erfart at kikkerten kunne brukes til andre ting enn å observere brann. En gang så han en båt kantre på Elvåga og forsto at båtfolket hadde problemer. Han fikk varslet og på den måten reddet de uheldige. Øyvind Johansen hadde så mye tid i branntårnet på Haukåsen, at han vurderte å bytte etternavn til nettopp Haukåsen. Det var jo ikke uvanlig på den tida å ta navn etter stedet du bodde…

Branntårnet på Svartåsen var viktig for Losby bruk. Foto fra boka Østmarka, 1974.

Svartåsen-tårnet ved Losby
Det var Losby bruk som fikk reist tårnet på Svartåsen, like sørvest for Losby, mot Halssjøen. Med sine 361 meter over havet, er Svartåsen blant Østmarka ti høyeste topper, og med et tårn på 20 meters høyde var det god oversikt over Lørenskog og Rælingens del av Østmarka. Det første tårnet her kom i 1901 og det ble skiftet ut i 1932. Tårnet ble utstyrt med telefon ned til Losby, noe som var ganske sensasjonelt for den tida. Etter at det ble tatt ut av bruk på 1960-tallet ble det revet.

Håkon Bråten var skogbrannvakt, og han bodde opptil 14 dager av gangen i tårnet. Blant lyspunktene i ensomheten var de gangene kona Anny kom på besøk med hjemmebakt brød og annen ferskmat. Anny Bråten forteller at hun bodde 50 år på Losby, men hun gikk aldri på tur i skogen – det ble med klatringen opp Liadalen med mat til Håkon.

Tårnet på Kjerringhøgda før restaureringen i 2000. Foto: Even Saugstad

Kjerringhøgda – fra branntårn til utsiktstårn
Etter å ha stått til nedfalls i mange år, med råtne og mangelfulle planker og bord på jernkonstruksjonen på toppen av Kjerringhøgda, ble tårnet restaurert som utsiktstårn i 2000. Tette trapper med solid rekkverk av trykkimpregnerte materialer gjør tårnet så sikkert at selv barnehagegrupper fra Vangen tar turen opp i det 15 meter høye tårnet.

Dagens tårn ble oppført i 1951/1952 og det var Arne Karlsrud fra Bru som hadde ansvaret for byggingen og også var brannvakt de første årene. I Trond Buruds bok om Rausjøgrenda kan vi lese at Karlsrud hadde en hvilebrakke ved foten av tårnet, men at det også var seng oppe i hytta i toppen. Arne Karlsrud hadde 21 år som oppsynsmann og brannvakt for And. H. Kiær som på den tida eide Rausjømarka.

Det første branntårnet på Kjerringhøgda ble sannsynligvis reist på slutten av 1800-tallet. Dette ble skiftet ut i 1911 før dagens jernkonstruksjon kom opp tidlig på 50-tallet. I 1947 var det rekordmange branner, og på det meste var det fem utrykninger på en dag som resultat av observasjoner fra vakta i tårnet på Kjerringhøgda.

Ella Berg bodde på plassen Svarthol ved Bindingsvann. Hun fortalte at det var stort å få komme opp i tårnet på Kjerringhøgda på 1930-tallet. Da var det hennes onkel Anders som bodde på Nersaga i Rausjøgrenda som var vaktmann her. I boka «Svarthol i Østmarka, en oppvekst man husker» beskriver hun blant annet hvordan hun og de andre barna fikk se det store kartet som lå under en glassplate på et stort bord og hvordan de fikk prøve den gode kikkerten hans.

Neste ukes blogg er om Østmarka-barnas skolevei. Den kunne være lang… Les bloggen neste torsdag. HER

Branntårn i Østmarka: (1) Haukåsen, (2) Svartåsen og (3) Kjerringhøgda. Kart: Statens Kartverk 1:25.000.

FAKTA:
Tre åser i Østmarka hadde tidligere brannvakttårn:
– Haukåsen, Oslo (357 moh).
– Svartåsen, Lørenskog (361 moh)
– Kjerringhøgda, Enebakk (349 moh)

MER OM BRANNTÅRNENE
… i Østmarka og Oslomara forøvrig finner du på bloggen Fantastiske Marka. Sjekk ut https://fantastiskemarka.no/2019/08/11/ingen-royk-uten-ild-brannvakttarn-i-oslomarka/

Det nåværende tårnet på Kjerringhøgda ble restaurert i 2000 med støtte fra Skogbrand Forsikringsselskap, Akershus fylkeskommune og dagens skogeier Oslo kommune. Herfra er det fin utsikt mot Øyeren og store deler av Østmarka. Man kan også skimte Oslofjorden. Foto: Even Saugstad

Kilder:

  • Arbeiderbladet 27. 07.1968 (artikkel av Jan Johansson)
  • Bølerposten, menighetsblad for Bøler, august 1998
  • Kjentmannsmerkeheftet, 1996 – 1998.
  • Trond Burud: Opplevd og hørt i Rausjø, 1992
  • Ella Berg: Svarthol i Østmarka, en oppvekst man husker, 2007
  • Even Saugstad: Østmarka fra A til Å, Frie Fuglers Forlag, 2012. > MER
  • Sør i Aker, Søndre Aker Historielags årbok 2008. Artikkel av Lise Henriksen > MER

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

2 thoughts on “Livet i et branntårn”

  1. ES sier:
    3. august 2018, kl. 10:59

    Yngvar Kittilsen skriver på Facebook følgende: Det var også slik at Østmarka var delt opp i «brannroder» (distrikt), Min bestefar var skogbrannmester for en slik rode. Min bror har forreseten et gammelt kart over brannrodene i Østmarka hengende på veggen. Husker godt at vi hadde mye utstyr liggende i uthuset hjemme i beredskap. Noen store branner kan jeg ikke huske at det var i min barndom, men noen småbranner var det nesten hver sommer. I 1968, var jeg vannvakt på sør Elvåga, en søndags kveld brøyt det ut en skogbrann ved sør Skytten, da løp jeg til Øgården for å melde i fra. Fikk vite at brannen allerede var varslet fra tårnet. Så ble det en løpetur tilbake for å være med å slukke. Etter hvert kom det mannskaper fra Losby og fra brannvesnet. De kjørte brannbilene på den nylagte barkveien på Torsmåsan helt inn til norenden av myra. Husker også at jeg fikk en godtgjørelse fra Losby bruk i ettertid for arbeidsinnsats og ødelagt fottøy

    Svar
  2. ES sier:
    4. august 2018, kl. 10:13

    Kari Sletholen Lund forteller dette på Facebook: Min far Per Leon Sletholen hadde vakter i Haukåsen-tårnet. Vi bodde på Nuggerud da. Har et minne der jeg husker vi besøkte han og fikk overnatte i tårnet..Tidlig på 70 tallet. Mens Hans Sørli fortalte om sin aktivitet på travhester på Bjerkebanen, fulgte min far med på et fuglereir og deres egg, ved Elvvåga. Sier mye om hvor skarp linse det var i disse kikkertene. Det jeg nå i mitt stille sinn tenker.., hva så de i vinduer hos folk.. Fra spøk til alvor.. Vil tro og ja vite, at disse som jobbet som brannvakt den gang, gjorde en viktig jobb.. Mange store branner ble forhindret den tid pga årvåkne øyne.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme