Små bøker, store leseropplevelser (2)

I forrige blogg presenterte jeg noen av de små, enkle trykksakene med stoff fra blant annet Østmarka, som kom ut for 60 – 70 år siden, eller kanskje mer. Her følger flere presentasjoner av gamle bøker – og noen nye.

(Første del av artikkelen om små-bøker om Østmarka finner du > HER)

Halvdan Hydle jaktet på eneboere
Halvdan Hydle var journalist i Aftenposten og var med da politiet i Aker forsøkte å ta eneboerne Albert og Johan Næss. Jakten på disse to ble en større avisartikkel i 1934 og senere en viktig del av boka «Veier og sideveier» som kom i 1936.

Det er lett å romantisere over to eneboere som livnærer seg av jakt og fiske og bor i egenoppsatte, ulovlige hytter. Denne romantiseringen har kanskje jeg også bidratt til i «Østmarka fra A til Å»-boka. Men i følge Hydle og hans venner i politiet var Næss-brødrene ikke annet enn lovbrytere, krypskyttere og noen regelrette slubberter. Et avsnitt i boka lyder:

«Men det rare er at skolegutter i Aker, som efterhånden har lært sig å søke innover i Østmarken, hører om disse to og tenker på dem med en slags uklar beundring, i slekt med den vi følte for Gjøngehøvdingen og Robin Hood. … Det alene forklarer at Johan og Albert ofres så megen trykksverte ved denne leilighet. Fordi de har prestert å leve en menneskealder hinsides lov og rett, i hovedstadens umiddelbare naboskap.»
(Halvdan Hydle: «Veier og sideveier», Gyldendal forlag, 1936)

Ribsskog i Rælingen, Mørch i Lørenskog og Aars i Enebakk
Øyvin Ribsskog (1906 – 1976) var en meget skrivefør lensmann fra Aurskog. I tillegg til å håndheve loven øst for Østmarka, samlet han historier og ga ut flere bøker med skildringer av folk og liv på Romerike og i Østmarka i første halvdel av 1900-tallet – og også i eldre tider. I boka «Rovdyrjegere på Romerike» presenterer Ribsskog bjørnejegeren Holm Hanssen Egeberg som bodde på Egeberg sør for Børtervann, og vi får høre om eneboerkvinnen Rønnaug som holdt til ved Fløyta i Losbyvassdraget. Mest artig lesning er kanskje likevel kapittelet med tittelen «En mann i villmarka» hvor forfatteren forteller om Johan Knudsen Korsvegen som hadde sitt enkle krypinn ved Bjørtjern, sørvest for Ramstadsjøen i Rælingen. Ribsskog skrev historiene i den dialektformen han hadde blitt fortalt dem, eller kanskje nettopp i det målføret han selv brukte. Dermed kunne et par setninger lyde slik:
«Lengden på hytta var akkerat telmåld etter senga, så’n kunja ligge rett. Ellesen måtja’n sitja den stønna han var i hytta.»

Edvard Mørch (1828 – 1908) hadde i sin bok «Kristiania-minder» med et kapittel om eneboerkvinnen Rønnaug som også Ribsskog skrev om. Ellers er Mørchs tekster i hovedsak om hovedstadens sosietetsliv, med blant annet stoff om Losby gods. Edvard Mørch var jurist og jobbet som sorenskriver på Romerike. Han var nevø av Thomas J. Heftyes kone, og tillot seg å beskrive sin onkel, den velstående Sarabråten-eieren, på denne ikke særlig positive måte i nevnte bok:

«Han manglede evnen til at føre en længre samtale. Neppe havde han indladt sig med en af sine gjester og derunder ladet falde en eller anden tankevegtig ytring, som det kunde have været af interesse at drøfte lidt nøiere, før hans urolige ånd drev ham hen til en anden gjest, for atter at forlade denne på samme flygtige måde. Jeg ved aldrig at have seet ham som leder af en alminderlig længre konversation.»

Ferdinand Aars (1902 – 1965) føyer seg også naturlig inn i kretsen av småbokforfattere med hjertet i Østmarka. Aars var formann i OFA (Oslomarkas Fiskeadministrasjon) i over 20 år og skrev flere bøker og artikler med tema fiske og friluftsliv. I boka «Livet på skauen» hadde flere av historiene også handling lagt til Østmarka. Som den muntre fortellingen om den gangen forfatteren var med på tur med Børtervanns stolte skip; Lerken. Historien hadde tittelen «Lerketur» med undertittelen «Som handler om ett av verdens syv undere.»
(Øyvin Robsskog: «Rovdyrjegere på Romerike», Akershus Arbeiderblads trykkeri, 1953)
(Edv. Mørch: «Kristiania-minder», Aschehougs forlag, 1904)
(Ferdinand Aars: «Livet på skauen», Johan Grundt Tanums forlag, 1937)

Nyere bøker
Også de siste 20 – 30 årene har det kommet ut små bøker med stoff fra Østmarka som bør nevnes i denne sammenheng. Trond Buruds to bøker er et must for alle Østmarkavandrere, særlig dere som bruker den sørlige delen av marka, Rausjømarka. «Opplevd og hørt i Rausjø» kom i 1992 og ble raskt utsolgt. Fem år etter ga Trond ut en revidert og omarbeidet utgave av den første med tittelen «Vandring i Østmarka naturreservat».

En annen artig utgivelse som også må til for oss Østmarka-nerder som vil ha boksamlingen om dette temaet komplett, er Ella Bergs (1920 – 2018) hefte «Minner og dikt». Her forteller forfatteren om oppvekst på plassen Svarthol ved Bindingsvann og skoleår på Rausjø skole. Boka kom ut i 2007.

Bernt Bjørnholdt (1900 – 2002) har bodd og jobbet i Østmarka en stor del av sitt liv. Med bosted på både Langbråten ved Bindingsvann, Bøvelstad, Skjelbreia og Vangen, er det et stort geografisk område han har kjennskap til. I boka «Minner fra et skogsliv» som kom ut samme året som han døde, deler han minner og historier med leserne.

Lørenskog historielag har de siste årene også gitt ut flere hefter med stoff hentet fra Østmarka. Særlig bør nevnes Helen Østbyes hefte om de originale Grønberg-brødrene som kom i 2013 – mye sær lokalhistorie samlet i et enkelt men innholdsrikt hefte.

Låne eller kjøpe gamle bøker?
De fleste av de nevnte bøkene er utsolgt fra forlag eller utgiver. Men du kan finne noen av dem på antikvariat og bruktmarkeder. En idé kan være å søke på www.antikvariat.net.

Heftet om Grønbergbrødrene kan fortsatt bestilles fra Lørenskog historielag. (http://lorenskog.historielag.no/)
Trond Buruds «Vandring i Østmarka naturreservat» kan bestilles direkte fra forfatteren; ltbtre@online.no

Flere av bøkene lånes også ut på biblioteket. Sjekk ut www.deichman.no eller ditt nærmeste bibliotek.

Nasjonalbiblioteket har også lagt ut en mengde gamle bøker fullt scannet og tilgjengelige. Sjekk ut www.bokhylla.no.

God bokjakt!

NESTE BLOGG:
Neste uke tar vi farvel med en gammel sliter, en nyttig «gjenstand» med verdi 50 kroner og en syltynn link til Østmarka. Gjett hva! Les > HER

(Første del av artikkelen om små-bøker om Østmarka finner du > HER)

FAKTA:
Gode leseranbefalinger:
I. H. Borrebæk: «På uvante stier», Jacob Dybwads forlag, 1903
Edv. Mørch: «Kristiania-minder», Aschehougs forlag, 1904
Paul Bukier: «Tiden som svandt I og II», 1932
Halvdan Hydle: «Veier og sideveier», Gyldendal forlag, 1936
Paul Bukier: «Paa Asbjørnsens stier», Gyldendal forlag, 1937
Ferdinand Aars: «Livet på skauen», Johan Grundt Tanums forlag, 1937
Carl Aubert: «Fra fjell og skog og elv», Johan Grundt Tanums forlag, 1942
Øyvin Ribsskog: «Rovdyrjegere på Romerike», Akershus Arbeiderblads trykkeri, 1953
Trond Burud: «Opplevd og hørt i Rausjø», 1992
Trond Burud: «Vandring i Østmarka naturreservat», 1997
Bernt Bjørnholdt: «Minner fra et skogsliv», 2002
Ella Berg: «Minner og dikt – oppvekst på Svarthol», 2007
Even Saugstad: «Sandbakken – 50 år med vafler og kakao», Frie Fuglers Forlag, 2009
Helen Østbye: «Livet nord i Østmarka» (om Grønberg-brødrene), Lørenskog historielag, 2013

(© Even Saugstad/www.østafor.no)