Husmannsungene fra plassene rundt Frognerseteren kunne i 1877 oppleve en juletrefest de sjelden vil glemme: Selveste Peter Christen Asbjørnsen (bildet) , halvparten av eventyrduoen Asbjørnsen og Moe, var der! Og en vaskeekte oppdagelsesreisende som fortalte om gorillajakt i Afrika!
I gjesteboka for Heftyevillaen kan vi for 1. januar 1877 lese:
«Ti børn fra de Sæteren omliggende husmannspladse vare forsamlede ved juletræet. Derefter fortalte Asbjørnsen nogle eventyr og Du Chaillu viste gorillajakt i Afrika.
Den storslagne villaen ved Frognerseteren var bygget ti år tidligere av eieren, Thomas J. Heftye som vi kjenner fra Sarabråten. Den rike forretningsmannen hadde dette, i likhet med Sarabråten i Østmarka, som feriested og sted for å samle hans venner og forretningsforbindelser. Sarabråten brukte han mest om sommeren, mens Heftyevillaen på Frognerseteren var i bruk hele året, også – tydeligvis – i jule- og nyttårshelga. Heftye hadde sin bolig på Frogner.
Heftye var en meget sosial person, så at han inviterte husmannsbarna til juletrefest, var ikke overraskende. Thomas Heftye var nær venn med P. C. Asbjørnsen, og både barna og eventyrsamleren selv frydet seg nok over fortellerstunden i villaen. Asbjørnsen var for øvrig med på å stifte Den Norske Turistforening sammen med Heftye og blant annet Aasmund Olavsson Vinje for 150 år siden. Både Vinje og Asbjørnsen var med i foreningens første styre, og begge var også gjester på Sarabråten. Heftye var foreningens første formann.
Fransk-amerikansk oppdagelsesreisende i Oslomarka!
Men hvem var denne Du Chaillu som i følge gjesteboka viste gorillajakt i Afrika? Jo, den franskfødte amerikaneren Paul Belloni Du Chaillu (1835 – 1903) var omtalt som intet mindre enn oppdagelsesreisende. Sommeren 1872 besøkte han Heftye på Sarabråten, og nå var han tydeligvis tilbake i Norge. Hvordan han «…viste gorillajakt i Afrika» for barna på juletrefesten, er ikke lett å si, men lysbilder var det i alle fall ikke. Og ikke film fra prosjektor. Men kanskje plansjer med tegninger? Eller kanskje Du Chaillu selv skisserte mens han fortalte?
Du Chaillu skrev i 1883 boka «Skandinavia, midnattsolens land». Den ble oversatt til svensk, og i sin beskrivelse av Sarabråten heter det:
«Det i en vild trakt ovanför en pitoresk sjö romantiskt belägna Sarabråten tilhör konsul Heftye, hvars kärlek till vild natur föranledt honom at så väl på detta ställe som på Frognersäteren uppföra hus i norsk stil. Om vinteren, då träden digna under snön ock isnålarna, är det på båda dessa platser utomordentligt vackert. De angenäma dagar, jag tilbragt på Frognersäteren och Sarabråten, höra sannerligen icke till mina minst behageliga minnen från Norge».
Juletrefester på Rausjø skole
I Rausjøgrenda sør i Østmarka var det også juletrefester i tidligere tider, selv om de her verken hadde kjente eventyrsamlere eller franske oppdagelsesreisende. Men de hadde Høytomt-gutta! Ella Berg skriver i sin bok «Minner og dikt fra Svarthol» at juletrefestene på Rausjø skole var fine. Hun nevner spesielt de selvlærte musikerne fra husmannsplassen Høytomt rett vest for skolen. De spilte mandolin og fiolin, og den ene av dem, Arne, kunne også kunsten å komponere og var også en habil felebygger. Når i tillegg juletrefestene på Rausjøskolen hadde opplesning ved den godt likte lærer Hovden, kunne det ikke bli bedre. Dette var på 1930-tallet, skolen var i drift til 1951
Også langt seinere var det juletrefester i samme område. I den nylig utgitte boka om Fjeld, «Bygda Fjeld og Fjeld gård» fortelles det om – og ikke minst vises bilder fra – juletrefestene på Skuddås som var Fjeld skytterlags klubbhus like nord for Rausjøveien mellom Fjeld (Bindingsvann) og Bysetermåsan (Svartoren). Juletrefestene ble holdt på 1950-talet og også sporadisk etter det.
Kilder:
• Ella Berg: «Minner og dikt, Svarthol i Østmarka – en oppvekst man husker». 2008.
• Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å». Frie Fuglers Forlag, 2012.
• Even Saugstad: «Sarabråten, godset i skogen». Frie Fuglers Forlag, 2016.
• Gry Larsson: «Frognerseteren». Dinamo Forlag, 2010.
• Paul Belloni Du Chaillu: «Skandinavia, midnattsolens land». 1883.
• Øystein Kristiansen/Steinar Gundersen: «Bygda Fjeld og Fjeld gård», 2018.
FAKTA:
HeftyevillaenHeftyevillaen på Frognerseteren ble reist av forretningsmannen Thomas J. Heftye i 1867, 11 år etter at han fikk bygget sin sommerbolig på Sarabråten. Huset var tegnet av arkitekt Herman Major Schirmer, sønn av arkitekten som tegnet Heftyes stue på Sarabråten. Det romslige huset brukt han til sammenkomster og festligheter både sommer og vinter, og lå i den 7000 mål store skogen Heftye hadde kjøpt i 1864.
I villaen samlet Heftye flotte malerier, møbler og andre gjenstander med historisk verdi. Et portrett av kong Oscar den II henger stadig i hovedstua i første etasje. Heftye samlet også flere bygninger som et tun rundt sin villa og dannet på den måte starten på ett av landets første friluftsmuseer.
På den tida Heftye etablerte seg her oppe i utkanten av Nordmarka, var det verken noe restaurant her (den kom i 1891) eller noe forstadsbane (Holmenkollbanen kom til Besserud i 1898 og ble forlenget til Frognerseteren i 1916). Det opprinnelig laftede huset ble etterhvert panelt og de åpne svalgangene mot byen ble kledd inn, så Heftyevillaen ser i dag ikke så storslått og prangende ut som den en gang gjorde. Bygningen ligger rett ved der akebakken «Korketrekkeren» nå starter.
Etter Heftyes død ble huset kjøpt av Kristiania kommune og det er stadig i kommunens eie. Det brukes nå til formelle samlinger, representasjon og møter i offentlig regi, og det var blant annet her forhandlingene rundt den såkalte Oslo-avtalen mellom Israel og Palestina ble gjort i 1993.
(© Even Saugstad/www.østafor.no)
Morsomt å lese, og herlige bilder!
Takk for det!