Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Frank Hansen: De første åretakene ble tatt på Børtervann

Posted on 11. juni 20202. januar 2023 by ES

Roerbrødrene Alf og Frank Hansen tok sine første åretak i Tangentjern, en del av Børtervann, tidlig på 50-tallet. Familien brukte en ombygd stall i Rausjøgrenda som hytte. I august i år fyller Frank 75 år!

– Det var vårt sommerparadis. Slik beskriver den tredobbelte verdensmesteren sine barne- og ungdomsår i Rausjøgrenda sør i Østmarka.

Familien som besto av Frank, lillebror Alf (født 1948), mor Randi og far Henry, bodde i en trang leilighet i Borggata på Tøyen. For den lille, friluftselskende familien var det maksimal lykke å kunne tilbringe somrene i Østmarka. De disponerte stallen på den lille plassen Dammen nederst i Rausjøgrenda fra slutten av 1940-tallet. Rommet som tidligere hadde vært bolig for småbrukets hester, ble bygget om og huset nå familien på fire gjennom to sommermåneder. Det var satt inn et vindu i den ene veggen og taket var dekket med plater fra tønner som var skåret opp og banket flate. Slik ble det et trivelig krypinn for familien Hansen.

Alf og Frank sammen med moren foran «hytta» i 1956.

Frank husker godt de to ungkarene som bodde på Dammenplassen og lånte ut den tidligere stallen. Adolf og Magnus hadde bodd på småbruket siden 1924:
– Jeg kan aldri huske det var snakk om noe leiepris, far hadde bare med seg et par flasker med 60 prosent så var Dammenkarene fornøyde. 
I forlengelsen av stallen lå låven som Dammenbrødrene brukte som båtbyggerverksted.

Ungguttene bedrev mange aktiviteter knyttet til Tangentjern og Børtervann som lå bare et steinkast fra stuedøra. Her ble det rodd, fisket og badet. Her lærte brødrene å svømme og her tok de sine første åretak – i en rausjøpram uten så alt for mye framdrift. Rausjømarka bød også på bærplukking og krepsefiske. 

På båtturer i det store Børtervann, var det alltid Frank som måtte ro. Lenge før han hadde tanker om å starte aktivt med denne sporten, satt han ved årene i den tunge treprammen de hadde lånt av Dammen-brødrene. Lillebror Alf prøvde seg også ved årene, men han var klossete og gikk raskt lei slik at Frank måtte overta. Lite ante de den gangen at de gjennom flere tiår skulle bli hele Norges ro-yndlinger. 

Bryting eller ski? Eller roing?
Begge brødrene prøvde seg i flere sportsgrener, blant annet bryting. Ski var lenge en uprøvet aktivitet for en byguttene fra Tøyen. Men Frank forsøkte seg også i denne sporten og forteller fra sin deltakelse i den 35 km lange Østmarkrunden i 1963:

«Denne vinteren var jeg med i to langrenn, til tross for at jeg var elendig på ski. I Østmarkrunden sprakk jeg som en boble. Jeg kom langt etter de andre over Ulsrudvann mot mål, og tidtakerne hadde begynt å gå hjem. Men jeg fikk se snurten av dem der de var i ferd med å ta bort bord og alt tidtakerutstyret. Jeg hadde akkurat krefter igjen til å skrike ut: 
 – Det er en mann igjen! De reagerte, og jeg fikk i hvert fall registrert tid i det rennet.»

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

I 1962, 16 år gammel, forsøkte Frank seg i rosporten og ble medlem av Ormsund roklub som hadde innendørs treningslokaler på Nedre Bekkelaget skole. Han startet etter hvert å ro sammen med tre klubbkamerater i «firer» for ungdomsroere (16-17 år) og ble kretsmestere i denne klassen. NM seiere ble det for første gang i 1964, det ble dette året tre seiere i juniorklassen. Det første senior-norgesmesterskapet kom året etter, i singlesculler. Interessen for roing var ubetinget tent! Nå ventet mye trening og nye konkurranser – i inn- og utland. Når vi gikk inn i 1970-åra lå treningen like over 1300 timer i året.

Hansenfamilien med venner og kjente foran Dammenhuset i 1951. Fra venstre: Magnus, Arild (?), Adolf, far Henry, Franks bestefar John, onkel Reidar og mor Randi. Foran står Alf og Frank (uskarp). Dammenbrødrene Magnus og Adolf har funnet fram gitar og trekkspill.

Rausjøgrenda
På 1960-tallet bodde det folk i fire hus i Rausjøgrenda. Om sommeren var det i tillegg et yrende campingliv på øyene i Børtervann. Frank husker Georg Hansen som gikk under navnet «Gåsa» som camperte på en av øyene i det store vannet. Han dro til butikken som den gangen lå på Fjell og provianterte; en kasse øl og ett brød. Det holdt for ei uke, øvrig matbehov ble dekket av fisk. Øya han hadde sin faste leirplass på, går fortsatt under navnet Hansenholmen.

Magnus (1895 – 1982) og Adolf (1897 – 1978) må regnes som to bygdeoriginaler. Begge, særlig Adolf, var harde på flaska, men Adolf var også meget fingernem og dyktig til å jobbe. Han snekret blant annet rausjøprammer. Begge jobbet som skogsarbeidere for skogeier And. H. Kiær fram til 1965 da Oslo kommune overtok. Hest, som ble brukt i skogen, hadde de også lenge. 
– Dammen-brødrene fisket og krepset, og leverte mengder av store, fine kreps til Fiskehallen i Oslo, forteller Frank.

Han minnes også godt Sigfrid som bodde på plassen Bråtan bak Rausjø skole. På Mellomsaga bodde familien Larsen.

Frank og Alf har blitt store gutter men tar fortsatt sommerturen til Dammenplassen og Rausjøgrenda (ca 1968).

Hyttetur «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»
Det var gjennom en slektning foreldrene til Frank og Alf fikk kontakt med Dammen-karene og fikk avtale om å låne stallen som hytte. Faren var brannmann og jobbet dermed lange vakter og hadde mye fri. Han syklet til Fjell og tok bussen derfra til jobb i byen. Bil hadde de ikke. To måneder hver sommer gjennom hele oppveksten oppholdt de seg på Dammenplassen.

Frank husker godt at Rausjøgrenda fikk strøm i 1969. Da fikk de strukket en ledning over tunet slik at de fikk en lyspære i sin «hytte». Matlagingen foregikk hele tida på en primus som moren håndterte. 

Hansenfamilien brukte stedet fram til Magnus døde i 1982.

Dobbeltsculler på Børtervann
Frank forteller at de hadde med en dobbeltsculler ned til Børtervann, men det skjøre skroget var lite egnet for det til tider grunne vannet. Undervannsskjær kunne lett flerre opp de dyre båtene, så det ble begrenset hvor mye de to brødrene brukte konkurransebåter i vannet. Men roing handler om mye mer enn rein rotrening. Viktig var det også å holde seg i generell form, og da var Østmarka og området rundt sommerhytta flott for løpeturer og annen trening. 

 «Franks resept er enkel: Jernhard vilje, masse trening, stadig heving av ambisjonsnivået». Dette skriver forfatter Thor Wennevold i biografien om Frank som kom ut i 1977. Forfatteren skriver videre om robrødrene: «Det er to kjempekjekke gutter vi har med å gjøre. De har beina godt plantet på jorda. Glimt i øyet har de også. Det er ingen dum ballast i livet.»

4. august i år fyller Frank Hansen 75 år. 

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

FAKTA
Frank Hansen (f. 4. august 1945) er roer og har tre VM-gull i dobbeltsculler; 1975, 1978, 1979 og ett OL-gull fra 1976. I tillegg har han sølv fra OL i 1972, sølv fra VM i 1974 og sølv fra EM i 1971. Han rodde for Ormsund Roklub, en klubb han fortsatt har nær tilknytning til. Han og broren Alf (f. 1948) blir regnet blant landets beste roere gjennom tidene. De utgjorde en uslåelig duo i sin dobbeltsculler i mange år. Begge brødrene utdannet seg til elektrikere.

(1) Dammenplassen ved Tangentjern/Børtervann.

KILDER:
Thor Wennevold: «Målet er nådd». Aschehoug Forlag, 1977
Samtaler med Frank Hansen
Alle bilder utlånt av Frank Hansen

Les også andre blogginnlegg fra området:
Skolegang for markabarne (om bl.a. Rausjø skole) >HER
Bjørnar på Nersaga >HER
Lys til jul i Rausjøgrenda >HER

Neste ukes blogg blir den siste før jeg lar bloggen ta feriepause. Da kan du glede deg til noen turtips i Østmarka!

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

2 thoughts on “Frank Hansen: De første åretakene ble tatt på Børtervann”

  1. Roar Holmerud sier:
    12. juni 2020, kl. 20:16

    Morsom lesing om mine gamle naboer fra Borggata 16 på Tøyen.
    Vi bodde tvers over gangen for hverandre i flere år.
    Artig å lese om Rausjø, når jeg nå bor i Ytre Enebakk.

    Svar
    1. ES sier:
      23. oktober 2020, kl. 10:56

      Fint du likte artikkelen. Høres ut som du her fikk dobbel-dose Frank Hansen, ja 🙂 Frank skrøt av både oppvekst i Borggata og ferieturer ved Børtervann da jeg snakket med ham.

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme