Knut A. Nilsen («Knuppers») fikk pryde hele A-magasinets forside i 1967. Han var på vei langs hovedstadens grenser og ble fotografert på vei opp på Kjerkeberget med sin sammenleggbare sykkel på ryggen. Men han var verken den første eller siste som tok turen rundt Oslo.
– Så vidt jeg vet er det ingen som har gjort dette før meg, sa 24 år gamle Thor Håkon Ulstad da han i NRK-serien «Helt alene» i 2018 gikk Oslos grense kun i selskap med et kamera. Men forfatter og journalist Knut A. Nilsen dokumenterte den samme turen 51 år tidligere (se bildet øverst i bloggen). Og filmen «Oslo, byen med de grønne grenser» ble til allerede i 1952.
Til lands og til vanns
Thor Håkon startet på Lysaker med kajakk over Oslofjorden. Så bar det videre på asfalt. Et par motorveier ble forsert på gangbru, og Grønliåsen og en tarm av Sørmarka ble krysset. Østmarka entret han pr. pack-raft omtrent nøyaktig på grensestreken mot Ski (nå Nordre Follo). Kommunegrensa går i bekken midt mellom Sandbakken og Tømmerholen uten at den unge oppdageren gjorde noe nummer av akkurat det.
Så bar det inn til Elvåga og på sti og vei langs vestbredden av vassdraget. Da han passerte Mariholtet var det bare så vidt han gikk på en vaffelsmell, som han selv beskrev det. Men gikk standhaftig forbi, siden målet var å klare seg uten hjelp utenfra. Lysten på noe annet enn Real turmat ble likevel for sterk seinere på turen, så da han kom til Esso på Karihaugen ble det burger med alt.
Så var det videre bymarka rundt. Høydepunktet både for Thor Håkon og seerne – og også bokstavelig talt – var Kjerkeberget, Oslos høyeste topp. Sol etter kraftig regn, utsikt, regnbue er stikkord herfra. I Nordmarka var han nok en tur innom det maritime; han rodde en liten gummibåt han hadde utplassert på forhånd. Siste strekke gikk pr. fot ned langs Lysakerelva. En ukes ekspedisjon var over.
Om ikke Thor Håkon Ulstad var den første, og heller ikke den raskeste, rundt Oslo, var han garantert den blideste! Han smilte hele veien og kom stadig med utbrudd som «Helt sjukt, altså!».
Med sykkel i ryggsekken
– Jeg begynte som sommervikar i Aftenposten i 1967, og hadde ikke vært mange dagene i avisen før jeg fikk i oppdrag: Ta deg fram langs Oslos bygrense.
Slik starter forordet i boka «Med sykkel i ryggsekken» hvor Knut A. Nilsen, for mange bedre kjent som «Knuppers», har samlet sine mer eller mindre halsbrekkende turfortellinger. Turen langs Oslogrensa med en sammenbrettet kombi-sykkel i ryggsekken ble første gang presentert over to sider i A-magasinet i august 1967.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)
Knuppers startet ved Lysaker og gikk nordover. Han tok altså turen motsatt vei av det Thor Håkon gjorde. Fordelen ved å gå den veien er at du kan avslutte med turens høydepunkt; Østmarka. Han var heller ikke så tro mot konseptet «gå langs grensa», og hadde flere avstikkere og tillot seg også noen offentlige transportmidler der muligheten bød seg.
Mens Thor Håkon hadde båter i forskjellige utførelser som hjelpemiddel, hadde Knuppers en sammenleggbar sykkel. Dette var lenge før karbonsyklene, så det gjorde ryggsekken drøyt 20 kilo tyngre i etappene han måtte bære den. Og det var ganske mange! Sykkelen fikk navnet Reodor F.
Østmarkadelen av turen beskrives billedlig, slik bare ordkunstneren Knuppers kan. Men den bærer nok preg av at turen nærmer seg slutten og vandreren begynner å bli sliten. Artig er det for oss i nåtid å registrere at han beskriver demningen i Elvåga som den nye demningen og beskriver hvordan oppdemmingen av vannet ga hjertesår til mang en østmarkvenn. Han forteller også at iherdige forstfolk nå (altså i 1967) har drenert og beplantet den tidligere blautmyra Torsmåsan og at det fortsatt står hus på Sør-Skytten. Begge deler er for lengst historie!
Den fire dagers turen langs Oslos grenser avslutter Knut A. Nilsen med buss fra Prinsdalen. Gnagsårene fikk ta skylda for at han droppet de siste kilometerne ned til fjorden hvor ringen (nesten) var sluttet.
Grensegangen på film fra 1953
Oslo ble slått sammen med Aker, som omsluttet byen, i 1948. Byens areal ble mangedoblet over natta, og det samme ble lengden på bygrensa. Den nye grensa var bare så vidt rukket å bli tegnet inn på kartene da filmregissør Edith Carlmar i 1951 la fram planer om å lage kortfilmen «Langs Storoslos grenser». Hun ønsket å lage filmen som en skitur, og søkte Oslo Kinomatografer om støtte til prosjektet. I søknaden poengterte Carlmar at den gode snøvinteren muliggjorde et slikt prosjekt, og at hun ønsket å starte arbeidet umiddelbart.
Av ukjente grunner ble dette ikke noe av, og høsten 1952 tok filmfotograf Sixten Andersen og regissør Per Hohle tak i samme idé. Filmens navn ble «Byen med de grønne grenser», den var på 13 minutter og ble vist som forfilm på kinoene. Filmen ble for 10 – 15 år siden lagt inn på en serie med Oslo-DVDer og er nå tilgjengelig på nettet. Kommentarene på filmen ble lest av Nordmarksforfatteren Gunnar Raabe. Også regissør Hohle har en god samling Marka-bøker på samvittigheten.
I motsetning til tidligere nevnte Nilsen og Ulstad, tok filmteamet i 1952 ikke bryet med å gå hele turen i ett jafs. De valgte å stikke til skogs på godværsdager og siden klippe det sammen til en film som presenterte området turen gikk gjennom.
Filmen starter ved Ingierstrand og tar turen via Se-Op-Hvilestue ved Enebakkveien og Sværsvann inn til Sandbakken hvor vi får et glimt inn på tunet hvor hønene går fritt. Kameraet sveiper også over Tømmerholen og hester på beite før vi blir tatt med inn til Eriksvann og Elvåga. Gullsmeden blir også nevnt og filmet, dette var bare kort tid før husene her ble revet. Så tar filmteamet en avstikker til Sarabråten hvor det på 50-tallet var fastboende i kuskeboligen. Kløftene ved Hauktjern ble også foreviget før turen gikk til gamlestua på Mariholtet og grunnmurene etter Dalbakk. Så gikk turen nordover til Lørenskog, og Østmarkadelen av filmen var over.
Bonus
Les bloggforfatterens «nær-Knuppers-opplevelse» >HER
FAKTA:
Se film, les bok
• Domumentaren «Byen med de grønne grenser» (1952) finner du >HER
•Episoden av «Helt alene» hvor Thor Håkon går langs bygrensa finner du >HER
• A-magasinet-artikkelen kan du lese > HER (bare for abonnenter på Aftenposten)
• Boka «Med sykkel i ryggsekken kan du lese >HER
FAKTA:
Oslos grense
• Bygrensa er ca 120 km lang + 14 km over Oslofjorden
• 86 km av turen går i skogsterreng
• 15 km går gjennom Østmarka
• Byen grenser til kommunene Nordre Follo (tidligere Oppegård og Ski), Enebakk, Lørenskog, Lillestrøm (tidl. Skedsmo), Nittedal, Lunner, Ringerike og Bærum
• Byen grenser til to fylker, tidligere tre; Viken (tidligere Akershus og Buskerud) og Innlandet (tidligere Oppland)
• Viktigste grensestrekning i Østmarka følger Elvåga og Eriksvann i øst og Sværsvann/Svartkulp/Setertjern (ved Frambu) i sør
• Oslos grense går via 50 vann og tjern, og et hav (Oslofjorden)
• Nordligste punkt er Kjerkeberget. Det er også byens høyeste punkt (629 moh). Oslo kommunes sørligste punkt er Elgrudtjern i Sørmarka
• Viktige grenseelver og -bekker er Gjersjøelva, bekken mellom Tømmerholtjern og Setertjern (ved Sandbakken), Ellingsrudelva (nordover fra Elvåga), Lysakerelva (fra Bogstadvannet)
• Skal du gå Oslos grense, er du innom Sørmarka/Grønnliåsen, Østmarka, Gjelleråsmarka, Lillomarka, Nordmarka og Krokskogen/Bærumsmarka
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
I neste ukes blogg kan du glede deg til (evt grue deg til) å lese om et lik som ble funnet ved Børtervann. Og en dramatisk biljakt som endte ved Rolandsjøen. Men slikt skjer bare i bøkenes verden. Nemlig!
Følg med neste torsdag! > SE HER!
KILDER:
A-magasinet, 26. august 1967
Knut A. Nilsen: «Med sykkel i ryggsekken». Gyldendal Norsk Forlag, 1971
NRKs arkiv
Oslofilmene
Oslo kinomatografers arkiv
