Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Langs Oslos grenser

Posted on 30. april 20202. januar 2024 by ES

Knut A. Nilsen («Knuppers») fikk pryde hele A-magasinets forside i 1967. Han var på vei langs hovedstadens grenser og ble fotografert på vei opp på Kjerkeberget med sin sammenleggbare sykkel på ryggen. Men han var verken den første eller siste som tok turen rundt Oslo.

– Så vidt jeg vet er det ingen som har gjort dette før meg, sa 24 år gamle Thor Håkon Ulstad da han i NRK-serien «Helt alene» i 2018 gikk Oslos grense kun i selskap med et kamera. Men forfatter og journalist Knut A. Nilsen dokumenterte den samme turen 51 år tidligere (se bildet øverst i bloggen). Og filmen «Oslo, byen med de grønne grenser» ble til allerede i 1952.

På vei inn i Østmarka i pack-raft. Her ved brua ved Sværsvann. (Bilde fra filmen)

Til lands og til vanns
Thor Håkon startet på Lysaker med kajakk over Oslofjorden. Så bar det videre på asfalt. Et par motorveier ble forsert på gangbru, og Grønliåsen og en tarm av Sørmarka ble krysset. Østmarka entret han pr. pack-raft omtrent nøyaktig på grensestreken mot Ski (nå Nordre Follo). Kommunegrensa går i bekken midt mellom Sandbakken og Tømmerholen uten at den unge oppdageren gjorde noe nummer av akkurat det. 

Så bar det inn til Elvåga og på sti og vei langs vestbredden av vassdraget. Da han passerte Mariholtet var det bare så vidt han gikk på en vaffelsmell, som han selv beskrev det. Men gikk standhaftig forbi, siden målet var å klare seg uten hjelp utenfra. Lysten på noe annet enn Real turmat ble likevel for sterk seinere på turen, så da han kom til Esso på Karihaugen ble det burger med alt. 

I hengekøye ved Elvåga som danner grensen mot Lørenskog. (Bilde fra filmen)

Så var det videre bymarka rundt. Høydepunktet både for Thor Håkon og seerne – og også bokstavelig talt – var Kjerkeberget, Oslos høyeste topp. Sol etter kraftig regn, utsikt, regnbue er stikkord herfra. I Nordmarka var han nok en tur innom det maritime; han rodde en liten gummibåt han hadde utplassert på forhånd. Siste strekke gikk pr. fot ned langs Lysakerelva. En ukes ekspedisjon var over.

Thor Håkon Ulstad var kanskje ikke den første som fulgte grensen rundt byen, men garantert den blideste og mest entusiastiske!

Om ikke Thor Håkon Ulstad var den første, og heller ikke den raskeste, rundt Oslo, var han garantert den blideste! Han smilte hele veien og kom stadig med utbrudd som «Helt sjukt, altså!».

Med sykkel i ryggsekken
– Jeg begynte som sommervikar i Aftenposten i 1967, og hadde ikke vært mange dagene i avisen før jeg fikk i oppdrag: Ta deg fram langs Oslos bygrense. 
Slik starter forordet i boka «Med sykkel i ryggsekken» hvor Knut A. Nilsen, for mange bedre kjent som «Knuppers», har samlet sine mer eller mindre halsbrekkende turfortellinger. Turen langs Oslogrensa med en sammenbrettet kombi-sykkel i ryggsekken ble første gang presentert over to sider i A-magasinet i august 1967.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Knuppers startet ved Lysaker og gikk nordover. Han tok altså turen motsatt vei av det Thor Håkon gjorde. Fordelen ved å gå den veien er at du kan avslutte med turens høydepunkt; Østmarka. Han var heller ikke så tro mot konseptet «gå langs grensa», og hadde flere avstikkere og tillot seg også noen offentlige transportmidler der muligheten bød seg.

Knut A. Nilsen har laget en rekke markabøker. Dette var en av de første. Og den morsomste!

Mens Thor Håkon hadde båter i forskjellige utførelser som hjelpemiddel, hadde Knuppers en sammenleggbar sykkel. Dette var lenge før karbonsyklene, så det gjorde ryggsekken drøyt 20 kilo tyngre i etappene han måtte bære den. Og det var ganske mange! Sykkelen fikk navnet Reodor F. 

Østmarkadelen av turen beskrives billedlig, slik bare ordkunstneren Knuppers kan. Men den bærer nok preg av at turen nærmer seg slutten og vandreren begynner å bli sliten. Artig er det for oss i nåtid å registrere at han beskriver demningen i Elvåga som den nye demningen og beskriver hvordan oppdemmingen av vannet ga hjertesår til mang en østmarkvenn. Han forteller også at iherdige forstfolk nå (altså i 1967) har drenert og beplantet den tidligere blautmyra Torsmåsan og at det fortsatt står hus på Sør-Skytten. Begge deler er for lengst historie!

Den fire dagers turen langs Oslos grenser avslutter Knut A. Nilsen med buss fra Prinsdalen. Gnagsårene fikk ta skylda for at han droppet de siste kilometerne ned til fjorden hvor ringen (nesten) var sluttet.

Grensegangen på film fra 1953
Oslo ble slått sammen med Aker, som omsluttet byen, i 1948. Byens areal ble mangedoblet over natta, og det samme ble lengden på bygrensa. Den nye grensa var bare så vidt rukket å bli tegnet inn på kartene da filmregissør Edith Carlmar i 1951 la fram planer om å lage kortfilmen «Langs Storoslos grenser». Hun ønsket å lage filmen som en skitur, og søkte Oslo Kinomatografer om støtte til prosjektet. I søknaden poengterte Carlmar at den gode snøvinteren muliggjorde et slikt prosjekt, og at hun ønsket å starte arbeidet umiddelbart. 

Sandbakken dukker fram på «Byen med de grønne grenser»-filmen. (Bilde fra filmen)

Av ukjente grunner ble dette ikke noe av, og høsten 1952 tok filmfotograf Sixten Andersen og regissør Per Hohle tak i samme idé. Filmens navn ble «Byen med de grønne grenser», den var på 13 minutter og ble vist som forfilm på kinoene. Filmen ble for 10 – 15 år siden lagt inn på en serie med Oslo-DVDer og er nå tilgjengelig på nettet. Kommentarene på filmen ble lest av Nordmarksforfatteren Gunnar Raabe. Også regissør Hohle har en god samling Marka-bøker på samvittigheten. 

I motsetning til tidligere nevnte Nilsen og Ulstad, tok filmteamet i 1952 ikke bryet med å gå hele turen i ett jafs. De valgte å stikke til skogs på godværsdager og siden klippe det sammen til en film som presenterte området turen gikk gjennom. 

Familien Kjølen bodde på Sarabråten da filmen ble tatt opp. (Bilde fra filmen)

Filmen starter ved Ingierstrand og tar turen via Se-Op-Hvilestue ved Enebakkveien og Sværsvann inn til Sandbakken hvor vi får et glimt inn på tunet hvor hønene går fritt. Kameraet sveiper også over Tømmerholen og hester på beite før vi blir tatt med inn til Eriksvann og Elvåga. Gullsmeden blir også nevnt og filmet, dette var bare kort tid før husene her ble revet. Så tar filmteamet en avstikker til Sarabråten hvor det på 50-tallet var fastboende i kuskeboligen. Kløftene ved Hauktjern ble også foreviget før turen gikk til gamlestua på Mariholtet og grunnmurene etter Dalbakk. Så gikk turen nordover til Lørenskog, og Østmarkadelen av filmen var over. 

Bonus
Les bloggforfatterens «nær-Knuppers-opplevelse» >HER

Slik Oslos grense går gjennom Østmarka.

FAKTA:
Se film, les bok
• Domumentaren «Byen med de grønne grenser» (1952) finner du >HER
•Episoden av «Helt alene» hvor Thor Håkon går langs bygrensa finner du >HER
• A-magasinet-artikkelen kan du lese > HER (bare for abonnenter på Aftenposten)
• Boka «Med sykkel i ryggsekken kan du lese >HER

FAKTA:
Oslos grense
• Bygrensa er ca 120 km lang + 14 km over Oslofjorden
• 86 km av turen går i skogsterreng
• 15 km går gjennom Østmarka
• Byen grenser til kommunene Nordre Follo (tidligere Oppegård og Ski), Enebakk, Lørenskog, Lillestrøm (tidl. Skedsmo), Nittedal, Lunner, Ringerike og Bærum
• Byen grenser til to fylker, tidligere tre; Viken (tidligere Akershus og Buskerud) og Innlandet (tidligere Oppland)
• Viktigste grensestrekning i Østmarka følger Elvåga og Eriksvann i øst og Sværsvann/Svartkulp/Setertjern (ved Frambu) i sør
• Oslos grense går via 50 vann og tjern, og et hav (Oslofjorden)
• Nordligste punkt er Kjerkeberget. Det er også byens høyeste punkt (629 moh). Oslo kommunes sørligste punkt er Elgrudtjern i Sørmarka
• Viktige grenseelver og -bekker er Gjersjøelva, bekken mellom Tømmerholtjern og Setertjern (ved Sandbakken), Ellingsrudelva (nordover fra Elvåga), Lysakerelva (fra Bogstadvannet)
• Skal du gå Oslos grense, er du innom Sørmarka/Grønnliåsen, Østmarka, Gjelleråsmarka, Lillomarka, Nordmarka og Krokskogen/Bærumsmarka

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
I neste ukes blogg kan du glede deg til (evt grue deg til) å lese om et lik som ble funnet ved Børtervann. Og en dramatisk biljakt som endte ved Rolandsjøen. Men slikt skjer bare i bøkenes verden. Nemlig!
Følg med neste torsdag! > SE HER!

KILDER:
A-magasinet, 26. august 1967
Knut A. Nilsen: «Med sykkel i ryggsekken». Gyldendal Norsk Forlag, 1971
NRKs arkiv
Oslofilmene
Oslo kinomatografers arkiv

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme