Vi som samler på Østmarka

Egil (bildet) har vært alle steder i Østmarka. Tore har gått alle blåmerkede stier. Og Vegard har vært ved alle vann i marka. Noen samler på frimerker, andre samler på Østmarka!

Å samle på 2000-metere, altså topper over 2000 meter i fjellheimen, er en vanlig hobby for friluftsfolk. Mange samler også på DNT-hytter. Noen velger mer kortreiste samleobjekter.

«Østmarka fra A til Å» som veiviser
Egil Engen har vært alle steder i Østmarka. Og da mener jeg virkelig ALLE! Han har tatt for seg boka «Østmarka fra A til Å» og oppsøkt alle navngitte vann, plasser (nedlagte og eksisterende), åser, myrer og daler. Og det er hele 1158 steder!

Egil kan, for å sette det på spissen, karakteriseres som en meget nidkjær korrekturleser. Han var nemlig en av flere som har hjulpet bok- og bloggforfatteren med korrektur på «Østmarka fra A til Å». Så ville han oppsøke alle stedene han hadde lest korrektur på. Slik startet det i 2009:

Egil satt sammen med bokas forfatter (= bloggforfatteren) og diskuterte hvem som hadde vært flest steder i Østmarka. Han kom litt bedre ut enn meg, men det var ikke store forskjellen i antall besøkte steder den gangen. Så tok det av!

– Jeg bestemte meg for å gå innom alle steder omtalt i boka og haket av etter hvert. Østmarka ble systematisk gjennomgått fra nord til sør, fra øst til vest, forteller han. Hver åsrygg, myrkulp og sildrebekk skulle besøkes så sant den hadde et navn. De to vanskelig tilgjengelige dalene Villdalen og Styggedalen ble gått i sin helhet, men ellers definerte han stedene som besøkt så lenge han hadde vært innom en del av vannet, myra, dalen eller åsen. 

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

– Det ble et tilbakeslag i prosjektet da ny utgave av «Østmarka fra A til Å» kom i 2012 med 200 nye oppslagsord, sier han med smil i skjegget. Som utfordringer nevner han det å finne fram til for lengst nedlagte setrer og husmannsplasser hvor det ikke har stått hus på over 200 år. Da er det ikke mange rester igjen som bekrefter at du er på rett sted. Oppdemte vann hvor for eksempel navnsatte øyer ligger flere meter under vannflaten, ble også en utfordring. Ved Brilleholmene som nå ligger langt under vann i Nord-Elvåga, gikk han på ski over isen og regnet dermed stedet som besøkt.  

Korrekturleser-Egil var forøvrig nyttig for forfatter-Even. Han kunne blant annet rapportere fra sine mange turer om unøyaktigheter i stedsbeskrivelser i «Østmarka fra A til Å» og om topper som var beskrevet som fine utsiktspunkt, men nå var helt gjengrodd av skog og ikke lenger noe sted å oppsøke for utsiktens skyld.

– Østmarkas natur er fasinerende, sier markasamleren som bor på Kolbotn. Han trekker blant annet fram markas nord-sør-gående daler som ofte er ville og stupbratte på sidene. Å kunne vise fram Østmarka og dens herligheter til nye markabrukere setter Egil også stor pris på.  

Koronaepidemien ga en god mulighet til å skynde på avslutningen av prosjektet. Fritidsreiser og annen aktivitet ble kansellert, og flere muligheter for kortreiste turer åpnet seg. 2. mai 2020 kl. 14.00 kunne Egil Engen hake av for det siste stedet. Det var Ulvemåsan i Enebakk. Målet var nådd.

Hva gjør markaentusiasten nå – etter at hele Østmarka er saumfart fra A til Å? Jo, han har flere prosjekter på gang:
– Å lete opp gamle og ofte for lengst nedrevne koier og setre er et prosjekt jeg har drevet i flere år parallelt med «A til Å»-turene. Nå blir det intensivering av dette letearbeidet som er veldig spennende, sier han. Ellers er Østmarka full av Ola-Dilt-poster som roper på Egil. Et mål for turen er fint, mener han. 

Når «Østmarka fra A til Å»-boka kommer ut med en ny, revidert utgave, kanskje i 2024, blir det ganske sikkert på med turstøvlene og fram med kartet igjen for Egil. Nyutgaven vil sikkert ha en rekke nye stedsnavn som må oppsøkes. Jeg kan allerede nå advare og nevne Frostadtjern, Kjelkemyra, Langbrudalen, Raudberget, Trollholmen, Den Mørke Myr og Grenadersletta. Og til slutt: Gratulerer, Egil!

Tore har gått alle blå-stiene
Tore Fahlstrøm har gått alle Østmarkas blåmerkede stier. Dette startet han med da han gikk av med pensjon. Han dro rett ut fra arbeidslivet og inn i skogen. Hvorfor, spør vi?

– Med en oppvekst nær marka og lang fartstid i speideren har jeg alltid regnet meg som en Østmarkatraver men innså at for å kunne bruke denne betegnelsen, måtte jeg kunne dokumentere at jeg har gått hele marka. Og så gjorde jeg det!

Han startet med sitt stiprosjekt som han kalte «Østmarka på blått og tvers» i oktober 2016 og kom i mål på siste sti i september 2019. Da hadde han trasket samtlige av Østmarkas blåmerkede stier, et stinett som er på 285 kilometer. GPSen viste at han totalt hadde gått hele 630 kilometer fordelt på 50 turer.

 – Noen var korte dags- og kveldsturer, andre var på både to og tre dager, forteller Østmarkavandreren som har overnattet i huk og telt samt den fine DNT-hytta Hulderheim og den langt enklere «Brakka i Dæliseterdalen». – Begge hadde sin sjarm, understreker Tore som gjerne krydret turene med kjentmannsmerkeposter og en og annen orreleik. Mens han var ute og gikk oppdaget han flere ganger at stinettet var blitt utvidet slik at det ble mer blåsti enn planlagt å gå. Blant annet hadde Turistforeningen laget flere nye merkede traséer rundt Ramstadsjøen i forbindelse med åpningen av Hulderheim. 

Tore gikk systematisk til verks. For å dekke hele stinettet la han opp turer og ruter slik at det ble minst mulig overlapping på allerede gåtte stier. Turene ble tracket på GPS noe som gjorde det lettere å få oversikt over hvor, når og hvor langt han hadde gått. I tillegg hadde han et stort kart på veggen hjemme hvor blåstiene ble markert etter hvert som de var gått. 

 – Turene tok meg til steder jeg aldri før hadde vært. Noen ganger tok jeg buss til Enebakk for å starte turen, og flere turer start fra Sandbekken eller Marikollen i Rælingen, forteller Tore. Turkamerat Arne Gunnar Eide var en hyppig deltaker på turene, og øvrig familie og venner var også av og til med, og ikke minst heiet de på opplegget. – Det ble aldri en plikt, dette var kun glede fra første til siste skritt, understreker Tore som ikke har gått lei av Østmarka. Langt i fra! – Nå har jeg blitt bare enda mer sulten på Marka, og tråkker gjerne ut på umerkede stier eller går på kryss og tyvers i terrenget. Nå leker han og Arne Gunnar med tanken om å legge bak seg de mange upreppa skiløypene i Østmarka. For «Østmarka på blått og tvers»-prosjektet har vært et reint barmarksprosjekt, så noe med ski under beina mener han kunne passe nå.

Siste etappe på blå stier gikk fra Losby til Skytten hvor han fikk selskap med venner og kjente som delte hans forhåndsutsatte depot av mat og drikke. Den siste strekningen hjem til Abildsø gikk via St. Hansåsen hvor han overraskende ble møtt av ektefelle og familie som sørget for en verdig avslutning med champagne og kake på den flotte utsiktstoppen. 

Vegards vanedannende vannprosjekt
Lambertsetermannen Vegard Skaalerud samler på vann i Østmarka. I 2019 skrev han en artikkel i Østmarkas Venners medlemsblad om prosjektet som da var kommet opp i 177 vann. Totalt skal det være 239 vann, tjern, putter og kulper i Østmarka.

– Nå har jeg vært ved alle, kunne han gledesstrålende fortelle da jeg nå tok kontakt. Det siste vannet han oppsøkte var den lille Afrikaputten ovenfor Sandbakken. Der var han tidlig på våren i år, rett etter isen var gått. Dette var et barmarksprosjekt for Vegard, så islagte vann og skiturer var juks i hans selvdefinerte ramme for prosjektet.

– Dette er vanedannende, men en veldig hyggelig vane, sier han og forteller om en langtur i fjor vår. Da fikk han haket av for sju nye vann og tilbakela 17 km i kronglete terreng på noen kveldstimer.

Vegard liker å løpe i skogen og kombinasjonen med å samle vann har gitt turene et ekstra innhold. Vannene har han i første omgang hatt registrert i et excel-ark, og etter å ha besøkt dem har de blitt fotografert og delt på hans instagramkonto (vegardskaalerud). Mange undrer seg over de pussige navnene og tror nesten han tuller når han legger ut bildene. Og med navn som Stutauget, Krokatjern og Fiskelausen er det kanskje ikke så rart at noen lurer. Når det gjelder sistnevnte navn, omtaler Vegard det som et smykke av et vann og legger til:
– Fiskelausen er et dypt ironisk navn, for den som går fiskelaus herfra, er svært uheldig.

De mest avsidesliggende og bortgjente puttene har Vegard funnet fram til. Som for eksempel Søndre Skurvåstjern og Bjørtjern. GPS, Strava (løpe-app) og Skiforeningens turplanlegger har vært gode hjelpemidler underveis.

Annen blogg som handler om samleprosjekter i Østmarka, var «På skattejakt i Østmarka» som du kan lese her.

Også neste blogg handler om markaentusiaster – da kan du lese om roeren Frank Hansen som tok sine første åretak i Børtervann for nesten 75 år siden. Følg med på torsdag!

URBANE ALTERNATIV
Har gått alle Oslos gater
Per Johansen (75) har gått alle byens gater, og det er i underkant av 3000! 29. desember 2018 kom han i mål i Enerhaugkleiva og kunne skryte av at han de siste årene hadde gått 1320 km med Oslogate. 

Innom alle bydeler på en dag
Kameratene Jørgen Brekke og Knut Brekke (begge 16) valgte i koronatida, mens alle andre var i Marka, å gå innom alle Oslos bydeler på en dag. Det ble 15 bydeler og 65 kilometer på 13 timer.

Alle T-banestrekninger på en dag
Fredrik og Andreas Øverland, far og sønn, satte av en dag tidlig i januar 2020 for å reise hele Oslos T-banenett. Alle strekninger skulle tas og alle stasjoner skulle passeres. Det ble en dag med mye titting på rutetabeller og mange nye steder, kunne de to fortelle til Aftenposten vel i mål etter en dag på skinner. 

Kilder: 
Nytt fra Østmarka nr 3/2019
Aftenposten 5. januar 2020
Aftenposten 15. april 2020
Aftenposten 2. januar 2019
Muntlige: Egil Engen
Tore Fahlstrøm
Vegard Skaalerud
Foto, hovedbildet: Ståle Askerød Johansen

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren