En ung kvinne blir funnet drept ved Børtervann. Både fastboende, hytteeiere og turfolk blir mistenkt. Det skjer mye spennende i Østmarka, men mest av dette skjer heldigvis kun i litteraturens verden.
«Etter hvert kom det eternittplater på husene og bilvrak i hagene. Langs veien lå småbedrifter som aldri skulle spille i næringslivets Champions League, som bare skulle tviholde på kundekretsen sin.
Jeg svingte av igjen. Det ble grusdekke, og skogen tetnet til. De høyeste grantrærne hemmet solen. Et veidele, Bysetermosen, bevertningsstedet Vangen noen kilometer til venstre. 100 meter til høyre var bommen som regulerte adkomsten til Børtervann. Et rødt, idyllisk hus kloss i veien, kanskje bomvokterens, hvis noen slik fantes. Bilkjøring var forbudt ved skilt, men bommen sto oppe. »
Slik beskriver forfatteren Pål Gerhard Olsen turen utover Enebakkveien og inn i Østmarka for detektiv Aron Ask i boka «Nattmusikk».
Videre kan vi lese i krim-romanen: «Blekblått vann på begge sider av veien, treprammer og plastjoller. Dette var de dype skoger, så dype de kunne bli på det sentrale Østlandet».
På en av de mange holmene i Børtervann finner privatetterforsker Aron Ask liket av en ung kvinne i vannkanten like ved et telt. Historien fortsetter via snirklete veier til en gammel kvinnes kråkeslott i Homansbyen og et dramatisk pengeran midt i Majorstukrysset.
En morder i Rausjøgrenda?
Mye av handlingen i krimboka er lagt til Rausjømarka sør i Østmarka, og vi som er kjent i området kan følge detektiven skritt for skritt. Etterforskeren tråler området på jakt etter spor og snakker med fastboende, hytteeiere og turfolk. Blant annet er et besøk på DNT-hytta Øvresaga og en prat med to overnattingsgjester her viktig for avsløringen av drapsmannen. Gjestene på den selvbetjente turisthytta framstår ikke i så veldig godt lys. Det gjør heller ikke den skjeggete mannen som bor aleine på den nederste plassen mot Børtervann. I krimboka blir mannen her beskrevet som en som driver med bikkjer, kjører pick-up og jobber på Grønmo søppelfyllplass. Vi som er kjent i området, kan ikke la være å trekke paralleller til tidligere skogoppsynsmann Rune som bor på plassen Dammen. Grønmo var ikke Runes arbeidsplass, men både skjegg, pick-up og bikkjer var på plass. I boka blir mannen her også tillagt en litt spesiell hobby; han samler på hårlokker av unge kvinner han har nedlagt.
Da jeg for noen år siden konfronterte Rune med boka, smilte han bare. Selvfølgelig kjente han til den. Men han innrømmet at han ble ganske overrasket da den kom ut. Verken forlaget eller forfatteren hadde spurt om å få bruke ham og hans bosted som kulisse i handlingen i en krimbok. Men likhetene mellom Rune og den mistenkte bekymret ikke den nå pensjonerte Skogvesen-ansatte, han syntes det bare var moro at hans nærområde ble brukt som ramme rundt historien.
– Jeg kom over dette stedet etter å ha lest om Ragnhild Jølsen i Bjørneboes «Drømmen og Hjulet», sa forfatter Olsen til Aftenposten ved lanseringen.
Krim ved Rolandsjøen
Litt lenger nord i Østmarka, ved hyttekolonien Roland, utspiller det seg også et drama i bokform. I Sonja Holtermans bok «Presteskapet» (2012), blir det mot slutten av romanen noen dramatiske forfølgelsesscener som ender opp ved Rolandsjøen. Detektiv Ira Torgrimson er på sporet av en okkult og kriminell sekt, og igjen kan vi kjenne igjen detaljene fra Østmarka – denne gangen like sør for Sandbakken:
«Bommen til hyttekolonien lyste i mørket. Den hvite stålkonstruksjonen sto rett opp. Åpen. Det var bare hyttefolket som hadde nøkler, og hytteeierne var veldig påpasselige med å låse den. Ira svingte bilen inn på den store, tomme parkeringsplassen. … På høyre side lå en liten pølsekiosk. Små hytter lå gjemt i skogen, og selv om morgenlyset lå over himmelen, var det fortsatt mørkt mellom trærne. Ira stanset foran det store vannet. Lette tåkedotter danset over det.»
Romanens hovedperson forklarer sitt nære kjennskap til området med at tanten hennes hadde hytte der og at hun hadde vært der hver sommer i oppveksten. Kanskje også forfatteren har et slikt forhold til stedet?
Begge de omtalte bøkene er verdt å lese for den som er litt interessert i krim og veldig interessert i Østmarka!
Neste ukes blogg henter temaet fra krigens dager. Følg med neste torsdag. HER!
Les også den tidligere bloggen om filmer (også krim-filmer!) spilt inn (delvis) i Østmarka > HER
Les også bloggen «Skogsmatros i Østmarka», om Jon Michelets bok Mannen på motorsykkelen hvor mye av handlingen er lagt til Østmarka og Lutvann. Se HER!
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
FAKTA:
Østmarka i litteraturen
I flere romaner er deler av handlingen lagt til Østmarka, blant annet:
– «Constanse Ring», Amalie Skram (1885). Beskriver tur til Sarabråten.
– «Syndere i sommernatten», (2009) en av bøkene i Frid Ingulstads Sønnavind-serie, lar hovedpersonene ta en tur med Heftyes hjulbåt til Sarabråten.
– «Doras Datter»-serien (9 bøker) (2007), Synnøve Eriksen. Historisk romanserie med historie hentet fra Østmarka, særlig Lørenskog-delen av Marka. Også neste bokserie, «Østenfor sol» (2012) (12 bøker) fra samme forfatter henter stoff fra Østmarka
– «G for Goggen», Tove Nilsen (1997). I flere av Bøler-forfatterens fire Skyskraper-bøker lar hun turen gå inn i Østmareka – til ulovlige bad i Nøklevann og til Sarabråten.
– «Helle og Vera», Tove Nilsen (1975). Her er vi også på tur i Østmarka.
– «Kjempesmell og blå dager», Karsten Alnæs (1981). Også her er Sarabråten målet for en av hovedpersonens turer i Østmarka.
– «Skjulte mønster», André Bjerke (1950). Her er en del av handlingen lagt til en hytte i Østmarka kalt «Tilflukten».
– Ragnhild Jølsen hadde flere romaner hvor deler av handlingen var lagt til hennes hjemtrakter sør i Østmarka, ved Børter gård: «Ves mor» (1903), «Rikka Gan» (1904), «Fernanda Mona» (1905), «Hollases krønike» (1906) og «Brukshistorier» (1907).
– «Mannen på motorsykkelen», Jon Michelet (1985). Flere omtaler av Østmarka, bl.a. Lutvann, Nøklevann og Elvåga. Se eget blogginnlegg om det >HER!
– «Det var en dag i går også», Svend Rønning (1976). Roman om hverdagsliv før, under og etter krigen som inneholder en del turer i Østmarka.
– «Skolegutt i ulvetid», W. W. Stabell (1947). Roman om krigshendelser og flyslipp i Østmarka.
– «Ulvehunger», Anlaug Sanderød (2012). Noveller med inspirasjon og innhold hentet fra Østmarka
– «Prikkedøden» (2009). Kriminalroman av Jan-Sverre Syvertsen som utspiller seg i hovedsak i nærheten av Siggerud og i Ski, men er også en tur inn i Østmarka
– «Fyrstene av Finntjern» (2022). Roman av Lars Elling hvor mesteparten av handlingen er lagt til Nordmarka, men de to hovedpersonene tar også tidlig i boka en tur inn til Sarabråten (i 1914) og skriver seg inn i gjesteboka der.
– «Døden ved vann» (2008). Kriminalroman av Torkil Damhaug hvor deler av handlingen er lagt til en hytte ved Mosjøen i Østmarka, som i boka er kalt for Morrvann. Øvrige steder i området er derimot gjengitt med sine ekte navn, som Bysetermosen, Børtervann og Vangen.
– «Alt skal bli bra» (2010). Ungdomsroman i fantasy-sjangere av Geir Moseng hvor noe av handlingen foregår i Østmarka.
– «Dagene med Karlamandra» (2017). Ungdomsroman/science fiction av Torbjørn Moen hvor deler av innholdet skjer i Østmarka. Eller gjør det det?
– «Verdensmestrene» (2010). Roman av Henrik H. Langeland om en Remi fra Oppsal som bl a tar seg noen treningsturer inn i Østmarka.
