Hadde noen komme syklende på vinterføre med 10 cm breie dekk eller gått på tur med et stort bildekk hengende i en snor etter seg, hadde nok folk på bestefars tid rista på hodet. Akkurat som vi i dag hadde undret oss over at noen dro inn til Rundtjern for å delta i hopprenn slik…
Den ivrige gymnastikklæreren på Vålerengen skole, Johan Skau, blir regnet som mannen som introduserte både navnet og skogsområdet Østmarka for hovedstadens befolkning. Det skjedde i 1915.
For 60 år siden, 6. februar 1961, var det offisiell åpning av Vangen skistue. «Regnet pøste ned og ga festlighetene en aldeles umulig ramme. … Men da man var kommet i hus var regnværet glemt».
Vel 2000 mennesker godt innpakket i varmt vintertøy var samlet på isen på Ulsrudvann en søndag i mars 1965. I en råk lå en kar iført badebukse. Livredningsklubben «Isbjørn» demonstrerte hva du gjør hvis du går gjennom isen.
Tidlig på 1900-tallet arrangerte Oslo Skiklub årlig et stort hopprenn ved Sarabråten med over 3000 tilskuere.
Store steiner har sin historie. Og hvis de ikke har noen historie, finner man gjerne på noe. I Østmarka har vi blant annet Bjønneskallen, Fandens prekestol og Speidersteinen. Og Andersrudkjerringa (bildet over).
Det var ikke bare skovlene på Heftyes hjulbåt som gikk rundt, veien til Sarabråten slo også en krøll på seg! Men det gjør også flere veier i landet…
Vi liker å tro at den eneste håndsveivede hjulbåten i verden fantes på Nøklevann. Og at Heftye var den eneste med en såpass sprø oppfinnelse. Men det var flere…
Hvem var Mari på Mariholtet? Og Klas ved Klasdammen? Og hvem har gitt opphav til Evensmyr, Knuttjern, Marikollen, Stensfoss og Larsbråten?
Kong Olav prøvde ved flere anledninger å ta fra elgen tittelen som skogens konge. Og det kan vel konkluderes med at han klarte det ganske bra. Både Olav, hans far og hans barnebarn har hatt turer i Østmarka.