Sarabråten har blitt gjengitt på utallige malerier og tegninger opp gjennom årene. Kjente og ukjente kunstnere lot seg inspirere den gangen det var hus og aktiviteter inne ved Nøklevann for 150 år siden.
Det bildet av Sarabråten og Nøklevann som har den mest kjente kunstneren og mest eksklusive plasseringen, er bildet malt av kronprins Carl av Sverige-Norge (over). Ved sitt besøk på Sarabråten i 1864 malte han et bilde fra nordenden av Nøklevann med Sarabråten oppe til venstre. Maleriet er usignert og det fortelles at kronprinsen fikk kyndig hjelp fra maleren Hans Gude til verket. Kunstkjennere mener de kjenner igjen Gudes stil i blant annet bjerkene til venstre i bildet. Maleriet var en tid utstilt på Christiania Kunstforening, men ble senere flyttet til Slottet i Oslo hvor det stadig henger (Foto: Kjartan Hauglid, De kongelige samlinger).
Mer kongelig
Vi holder oss på kongelig nivå. Kronprins Carl hadde på sine turer med seg sin franske adjutant Fritz von Dardel. Han var en meget dyktig tegner og illustrerte stedets gjestebok ved flere anledninger. Han foreviget blant annet sin arbeidsgiver, kronprinsen, sittende på verandaen utenfor Sarabråten-huset. Ved tegningen har kunstneren lagt inn en fransk tekst som i norsk oversettelse lyder omtrent: «Den som har opplevd gjestfriheten på Sarabråten vil alltid ønske å komme tilbake». Tegningen og hilsenen er datert 6. juni 1858.
Veggmaleri
Av bilder med eksklusiv plassering, må nevnes veggmaleriet i den britiske ambassadørboligen på Drammensveien i Oslo. Dette var en gang privatboligen til Thomas J. Heftye og han fikk den kjente maleren Johan Fredrik Eckersberg til å male flere landskapsmotiver på veggene i husets hagestue. Et av bildene viser Nøklevann og Heftyes første hus på Sarabråten (under). De øvrige av Eckersbergs malerier viser fjell- og bygdelandskap ulike steder i landet. Etter Heftyes død ble hans herskapelige hus på Frogner solgt flere ganger før det ble overtatt av den britiske ambassaden i 1906. Veggmaleriene er fortsatt i huset. (Foto: Rolf Erik Heftye)
Helene Brochs maleri
Bildet her er signert Helene Broch og datert 1882. Bildet er altså malt noen år før Thomas Heftye døde og sønnen tok over og bygde den store dragestilvillaen. Bildet er et oljemaleri og tilhører Oslo Museum. Kunstneren Helene Broch (1822-1892) er forholdsvis ukjent, hadde en liten produksjon og var representert på høstutstillingen et par ganger.
Ernst Bjerknes
Også Ernst Bjerknes foreviget Heftyes første hus på Sarabråten, sperrestua, og bygningene rundt tunet med stabbur og den gamle husmannsstua (over). Bjerknes (1865 – 1955) skrev og illustrerte boka «Med ski, velosiped og skisseblokk», med undertittelen «Minner fra åttiårenes Norge», og vi snakker da om 1880-årene! Bjerknes forteller om sine turer ulike steder i landet i boka som ble gitt ut på Jacob Dybwads forlag i 1943. Bjerknes var ingeniør og jobbet for Statens vegvesen og Kristiania oppmålingsvesen. Han var ivrig friluftsmann, og blant de første som tok i bruk Nordmarka for rekreasjon og skigåing. Han ble nummer fire i den første 5-mila i Kollen (Husebyrennet, 1888). I boka «Med ski, velosiped og skisseblokk» skriver han blant annet: «Veien fra Bryn til Sarabråten var bare halvparten så lang som veien til Frognerseteren, og dessuten var den meget mer avvekslende og interessant, der den slynget sig op og ned gjennem skogen under bratte fjellhamrer og langs smilende skogtjern. Dertil kom at Thomas Heftye, som hadde bygd sig en stor og vakker sommerbolig på Sarabråten, tillot folk å slå sig ned på eiendommen, hvor de kunne få kjøpt melk og kaffe hos forpakteren. På samme måte åpnet han senere adgang for det store publikum til Frognerseteren.»
(Artikkelen fortsetter under annonsen)
Christian Tønsberg
Også i boka «Illustrert Christiania og Omegn» fikk datidens reiselystne folk tips om turer i byens nærhet. Boka kom ut i 1879 og var skrevet av og illustrert av Christian Tønsberg (1813-1897). I avsnittet om Sarabråten heter det blant annet: «Sarabråten er en av Konsul Thomas Heftye tilhørende eiendom som i sommermånedene er målet for udflugter av en stor del av Christianias indvånere, der på søn- og helligdager søger forfriskelse ved at indånde fjel- og skovluft efter ugens travle færd.». Christian Tønsberg lagde forøvrig en rekke bøker i siste halvdel av 1800-tallet med turbeskrivelser og egne tegninger. Han var egentlig utdannet jurist, men ble mest kjent som tegner, forlegger og skribent.
Fyrdiriks tegninger
Carl Fredrik Diriks (1814 – 1895) var fyrdirektør og gikk under navnet Fyrdiriks. Han var en dyktig tegner og laget blant annet en rekke blyanttegninger fra en tur inn til Sarabråten i 1884. Turen gikk sammen med tre venninner og ble behørig dokumentert i Diriks skissebok og gjengitt i bladet St. Hallvard i 1930. Her er blant annet klatring med stige ved Hauktjern, tørking av klær ved ovnen på Sarabråten, turen gjennom Korketrekkeren og venting på tog ved Bryn stasjon.
I nyere tid
Inge Sylvestog lagde en Østmarkakalender i 1995. Her viste han gjennom sine flotte malerier Østmarka både i nåtid og fortid. Han hadde for en stor del brukt gamle foto som kilde og inspirasjon, og foreviget bygninger og tun som for lengst var borte. Heftye juniors dragestilvilla var blant motivene.
Også de populære diplomene i turorienteringsopplegget Ola-Dilt har hatt motiv hentet fra Sarabråten. Diplomet fra 1972 hadde kuskeboligen som motiv (se øverst i bloggen), og diplomet ble laget året etter kuskeboligen brant. Det var Arne Høglund som tegnet denne og de øvrige diplomillustrasjonene fram til 1975. Da overtok sønnen Stein Høglund, og både korketrekkeren, Milorgbautaen og hjulbåten Sara har seinere vært motiv på diplomene. I 2017 var Heftyes dragestilvilla motivet.
Tegninger i gjestebok
I storhetstida på Sarabråten, siste halvdel av 1800-tallet, hadde stedet mange prominente gjester – også dyktige hobbykunstnere som forskjønnet stedets gjestebøker med sine illustrasjoner. Bildet over er signert «TH» med datoen 18. juli 1861. Det er sannsynligvis eieren av stedet, Thomas Johannesen Heftye som har laget tegningen som viser baksiden av husmannsstua.
Bildet her er også fra gjesteboka og er laget av en av Sarabråtens stamgjester; jurist, politiker og byråsjef i Finansdepartementet Thorvald Christenesen. Samme mannen var også tidlig ute med eget fotoutstyr og tok mange av de tidligste fotografiene på Sarabråten.
Andre blogginnlegg om Sarabråten:
Sarabråten på 30-tallet (film) >HER
Sarabråtens eier (Heftye jr.) døde for 100 år siden >HER
Rundt og rundt for Heftye I >HER
Rundt og rundt for Heftye II >HER
Se og hør på Sarabråten på Heftyes tid >HER
Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg >HER
Heftyefamiliens svarte får (om Johannes Heftye) >HER
Kammerherre og linselus (om Jens Gran, stamgjest på Sarabråten) >HER
KILDER:
Sarabråtens gjestebøker (stilt til rådighet av Heftyefamilien/Sarabråtens venner)
Ernst Bjerknes: «Med ski, velosiped og skisseblokk», Dybwads forlag, 1943.
Christian Tønsberg: «Illustrert Christiania og Omegn». Eget forlag, 1879.
St. Hallvard nr 1/1930. Tegninger av Carl Fredrik Diriks.
Even Saugstad: Sarabråten, godset i skogen. Frie Fuglers Forlag 2016.
Inge Sylvestog: Østmarkakalenderen 1995.
© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad
Neste ukes blogginnlegg handler om Thomas Heftye, eieren av Sarabråten. Les «Heder til Heftye» >HER
