På 1930-tallet ville alle hjelpe de som hadde skadet seg i skiløypene i Marka. Det ble en kamp mellom de ulike hjelpeorganisasjonene om hvem som skulle ta oppdragene.
Frivillighetens år går mot slutten. Men frivillighet var det for hundre år siden også! Nesten litt for mye…
Skikjelker på sentrale steder
Allerede i 1909 startet Skiforeningen med å sette ut skikjelker på sentrale steder i Oslomarka, da først i Nordmarka. I Østmarka ble den første kjelka satt ut på Sarabråten i 1915. I 1939 hadde foreningen ca. 30 slike kjelker i marka.
Når folk kom til skade langt inne i den snøtunge Oslomarka, var den skadelidende avhengig av at andre turfolk fikk hentet en kjelke og trukket pasienten til folk. På 1920-tallet engasjerte Skiforeningen det som ble beskrevet som «øvede kjelketrekkere som stod parat med skikjelker på første varsel». Så tilbød speiderne å ta over denne tjenesten i 1930, helt gratis. Opp til hundre ivrige, førstehjelpskyndige speidergutter kunne være på vakt en god helg. De transporterte til brøytet vei eller ytet førstehjelp på stedet.
I 1931 kom Norsk Trekkhundklubb på banen med ambulansekjøring med hundeslede. De kalte seg gjerne Nordmarkas samaritaner. Klubben økte raskt i omfang og aktivitet, og hadde 100 mann med hund og slede på jobb hver søndag. Det kunne bli opp til 30 skadetransporter i løpet av en dag.
Og krangelen var i gang. Det ble fortalt om pasienter som først var behandlet av speiderne, men så ble kapret av trekkhundfolket som underkjente behandlingen, la nye bandasjer og tok seg av transport videre. Skiforeningen forsøkte å mekle, til ingen nytte.
«Kamp om likene»
Rapporter fra speiderne vinteren 1936 forteller blant annet: «Kl. 10.15 kom melding fra Tryvannsstua om en forulykket. … Benet blev spjelket med de foreliggende materialer og på Skiforeningens kjelke fraktet til Tryvannsstua. Ved framkomsten her kom en representant for Trekkhundklubben og overtok ledelsen, la om vår spjelking og bragte ham over på trekkhundklubbens kjelke. Han opptrådte utfordrende og tok intet hensyn til oss. En bekjent av den forulykkede innvendte at hans fremgangsmåte var uriktig og unødvendig, men ble da kun møtt med spørsmål om han var læge».
En annen rapport fra speidernes hjelpetjeneste forteller: «Kl. 13.30 blev meldt om en hjernerystelse. Vi hadde allerede lagt den forulykkede på vår kjelke, da Trekkhundklubben ankom og tok pasienten fra oss. Også denne gangen var de ubehagelige.» (Interessant er det forøvrig å se at den skadde i rapportene blir betegnet som den forulykkede – å være forulykked betyr som kjent å være død…).
Iveren var så stor at motivet har kommet i bakgrunnen. I presseoppslag het det blant annet: «Det skal være gått så vidt at konkurrerende sanitetslag har “røvet“ de skadelidte fra hverandre for å få flere fjær i hatten. For å komme høyere i statistikken». Krangelen ble i pressen beskrevet som «slagsmål om likene i løypa».
Motivasjonen for denne krangelen om de skadelidende var delvis penger og delvis heder og ære. Aker kommune betalte i flere år et betydelig kronebeløp i støtte til Trekkhundklubben og klubbens hytte i Nordmarka. Også sparebankene ga støtte til foreningen og Trygdekassen betalte kr 5,- pr. tilskadekomne som var registrert der. Hundene som ble brukt i hjelpearbeidet ble også fritatt for hundeskatt* (se faktaboks under). For å få denne støtten gjaldt det å vise til mange oppdrag og god omtale i pressen. Da konflikten tilspisset seg ble den årlige støtten fra Oslo og Aker kommune trukket tilbake og kommunene ønsket kun å støtte en overbygning for alle hjelpeorganisasjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Oslo og Omegn hjelpekorps
Flere organisasjoner var opp gjennom 1930-tallet engasjert i hjelpearbeidet i marka på vinterstid. Både myndigheter og (de fleste) organisasjonene som var med i arbeidet ønsket mer ordnede former og et bedre samarbeid. I 1939 ble Oslo og Omegn Hjelpekorps dannet. Under denne paraplyorganisasjonen var Arbeidernes Trekkhundklubb, Foreningen til Skiidrettens fremme, Oslo Arbeidersanitet, Framfylkingen, Oslo krets av NSF (Norges Speidergutt-Forbund), Oslo Hundekjøreklubb og Oslo Røde Kors hjelpekorps. Norsk Trekkhundklubb var ikke med i dette samarbeidet. De syntes hele organiseringen var unødvendig og mente de selv kunne klare hele jobben aleine, eventuelt at Arbeidernes Trekkhundklubb kunne «få» Østmarka.
Nå roet krangelen seg og etter krigen gikk også Norsk Trekkhundklubb med i hjelpekorpset.
I Østmarka
Arbeidernes Trekkhundklubb ble stiftet i 1938 og hadde, som de fleste andre hjelpe- og hundeorganisasjonene, Nordmarka som hovedområde. Allerede første år de var i drift ble det holdt førstehjelpskurs for medlemmene og det ble kjøpt inn fire ambulansesleder. Klubben skiftet seinere navn til Norsk Folkehjelps Trekkhundklubb og så til Oslomarka Trekkhundklubb (i 1957) og fikk Østmarka som sitt virkefelt. Hundeklubben disponerer Skjelbreia og har hatt base her siden 1963. Tidligere hadde klubben egne hunder, og på det meste var 60 hunder oppstallet på Skjelbreia.
Hundeklubben hadde spann og hundekjørere utplassert ved Ulsrudvann, Mariholtet, Skjelbreia (Vangen), Sandbakken og Østmarkskapellet. Dette hadde klubben ved starten i 1938 og også ved sitt 35-årsjubileum i 1973. På midten av 1990-tallet var antallet bemannede stasjoner i Østmarka redusert til Mariholtet og Ulsrudvann. Få år etter var også disse nedlagt. Aktiviteten i foreningen var på topp omkring 1968. Da hadde Oslomarka Trekkhundklubb 25 ambulansespann og 19 000 tjenestetimer.
Da Olaseter nord for Ramstadslottet ble bygget av Lillestrøm Rødekors i 1952, hadde de 14 mann i beredskap på hytta hver søn- og helligdag for å ta runder i terrenget på leting etter skiløpere og annet turfolk som trengte førstehjelp. Initiativtakerne forklarte at området de dekket var stort, og at det var grunnen til den store beredskapsstyrken. Også på Nedre Romerike Trekkhundklubbs hytte (NRTK-hytta) ved Tjuvåsen opp mot Østbyputten, var det stasjonert folk som som var i beredskap. Hytta ble bygget av den da meget aktive hundeklubben, og her sto både bikkjer med sleder og folk klare til å rykke ut.
FAKTA:
*Hundeskatt
Allerede i 1857 ble det åpnet for at kommunene kunne innkreve hundeskatt. I flere byer var prisen man måtte betale for sin firbente venn åtte kroner årlig. Avgiften ble øket flere ganger, men i en lov som kom i 1925 ble det bestemt at avgiften ikke skulle være høyere enn 100 kroner pr. år. I loven sto det også at de som hadde særlig nytte av hunden skulle fritas for skatten. Det gjaldt blant annet de som hadde bruk for hund til jakt, til vakthold og i forbindelse med gårdsdrift. Og også hunder i ambulansetjeneste i turområder. I sesongen 1950/1951 hadde Oslomarka Trekkhundklubb 41 hunder innrapportert til kemneren som ambulansehunder og var dermed fritatt for hundeskatt. Midt på 1970-tallet ble loven om hundeavgift avskaffet. Da hadde hundeeiere i over hundre år betalt en slags luksusskatt for sin firbeinte venn.
BILDENE: Hundene skulle være merket med hundeskattmerke som bevis på at skatten var betalt. Her et merke fra Lørenskog (1953) og Enebakk (1963). Merkene er funnet av Kåre Tjelte og John Viggo Eliassen i Norsk Metallsøkerforening.
KILDE: Norsk Metallsøkerforenings nettside
KILDER:
Arbeiderbladet 21.01.1939
Aftenposten 29.02.1939
Aftenposten 18.03.1939
Aftenposten 18. januar 1939
Aftenposten 17.03.1939
Aftenposten 13.02.1939
Aftenposten 9. mars 1939
Avisa Akershus 17. desember 1952
Heftet Oslomarka Trekkhundklubb, 25 år, 1938 – 1973.
Heftet Oslomarka Trekkhundklubb, 1938 – 2008
Det begynte med Frognerseterskogen, Oslo skogvesen, Andreas Vevstad, 1989.
Even Saugstad: Østmarka fra A til Å, 3. utgave. Frie Fuglers Forlag, 2022.
Norsk Metallsøkerforenings nettside > https://nmf.nu/museum/
Skjelbreia/Oslomarka trekkhundklubbs nettside > https://www.omtk.no
Filmen: «Østmarka – marka bak blokkene» > Se den her
Husker godt hundespannene vedRøde.kors-hytta ved Ulsrudvann.Det var Oslomarka trekkhundklubb. Den gangen -1950-60-tallet var det mest grønlandshunder de brukte, veldig flotte og godlynte hunder.
En liten korreksjon; hytta ved Ulsrudvannet tilhører Norsk Folkehjelp Oslo. Den er pusset opp og er i dag flittig brukt. Den brukes til forskjellige typer kurs, og da særlig den delen av NFO som jobber med frivillig søk og redningsarbeid. En annen del av NFO som benytter hytta mye er Oasen, en avdeling i NFO som jobber med integreringsarbeid. De arrangerer turer for barn og voksne hvor mye av fokuset dreier seg om friluftsliv. Bekledning, sikkerhet på is og ved bading, fiske, hvordan tenne bål osv. Ellers er Norsk Bernersennenklubb avd Oslo og Omegn trofaste leietagere og har treff der en gang i uka. Utenom dette er det mange som leier hytta til forskjellige aktiviteter.
Takk for poengtering av det, Knut.
Hytta deres ved Ulsrudvann delte dere jo tidligere (fram til ca 2010) med Oslomarka Trekkhundklubb. Når jeg jobbet med denne artikkelen skjønte jeg jo godt dette samarbeidet, da både OMTK (med tidligere navn Arbeidernes Trekkhundklubb og senere Norsk Folkehjelps Trekkhundklubb) og Folkehjelpa har historisk tilknytning til Arbeiderpartiet.
Morsomt og tankevekkende om velvillig ambulansekjøring i Marka. Du har sikkert hørt historien om den uheldige dansken som brakk beinet rett ved Kobberhaugen og som besvimte da hundekjøreren etter å ha lagt han på sleden, sa at nå bringer vi deg til Slagteren. På Slagteren var det brøytet vei med ventende ambulanse, men det kunne jo ikke den stakkars danske vite!
JA, en kjent og morsom historie. Dansken ble – i følge historien – enda mer engstelig da hundekjørerne også vurderte å kjøre ham rett til Kapellet (dansken kunne jo ikke vite at de mente Nordmarkskapellet for videre transport).
OMTK Hadde også spann i Lillomarka ved Lilloseter.
Oslomarka Trekkhundklubb (OMTK) – en aktiv klubb! Takk for kommentaren.
Hei! Dekker boka tidsperioden fra mot 60-tallet?
(Beklager seint svar) Jeg er litt usikkerpå hvilken bok du sikter til?
Ta evt gjerne en titt på
http://www.frie-fugler.no
hvis det er en av mitt forlags bøker du ønsker mer info om.