Det er lettere å få napp i Fiskelausa enn å få makrell i Makrellbekken. Fisk og mangel på fisk har satt navn på en mengde vann i Østmarka.
Abboren topper lista blant fiskeslag som har gitt navn til vann i Østmarka. Tre vann eller tjern har navn etter abboren eller åboren. Grunnen til at denne ikke så veldig populære matfisken finnes i så mange vann i Østmarka, skal visstnok eneboerbrødrene Albert og Johan Næss ha skylda for. Disse karene syntes det ikke var så viktig hva slags fisk de spiste – bare maten var lett å få opp. Derfor skal de ha flyttet og satt ut abbor i vannene nær stedene de hadde sine noe ambulerende baser, for at maten skulle være i nærheten. Også på landsplan florerer denne fiskearten i stedsnavn, i alt 27 vann har navnet Abortjern eller Abborvann eller andre avarter av navnet.
Ørreten har også gitt navn til flere vann i Østmarka. De fleste med navn etter dialektforma Aure.
Er det abbor i Abbortjern?
Men hva slags fisk finnes i vann med disse navnene? OFAs oversikt bekrefter at det er abbor i Abbortjern – og i de fleste andre vann i Oslomarka. Ørreten er mer ettertrakter og ønsker man en slik på kroken, kan det være lurt å gå etter vann som heter noe som starter på Aure eller Ørret bekrefter oversikten fra Oslo Fiskeadministrasjon.
Verre er det med fiskeslaget mort. I følge OFAs oversikt er det ikke en mort å oppdrive i noen av de tre vannene i Østmarka som heter Morttjern/Mortvann. Ellers finner vi et Gjeddevann fullt av gjedde i Østmarka, og vi har Stingsildtjern, Kytetjern og Brasmetjern. Og Rausjø skal visstnok ha sitt navn etter røya som det finnes godt med i vannet.
Makrellknatten og Makrellbekken
Men hva med Makrellknatten øst for Skålsjøen? Hvordan har denne saltvannsfisken gitt navn til en ås, 310 meter over havet, i tjukkeste skauen? Jo, på samme måte som Makrellbekken ved Smestad har fått sitt navn. Navnet er en omskrivning av mark-skille, altså mark-skille-bekken eller mark-skille-knatten, en bekk eller en knatt som markerer grensa mellom to eiendommer.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Fiskelausa
Er det fisk å få i Fiskelausa (bildet øverst i bloggen)? Ja! I Østmarka er det to vann som har dette navnet; et ved veien opp fra Losby/Mønevann mot Halssjøen og et sør for Ramstadsjøen. Om Fiskelaus-vannet som ligger opp fra Mønevann blir det sagt at man skal ha skikkelig uflaks om man ikke får fisk her. Og OFA-oversikten bekrefter at her er det godt med både ørret, abbor, mort og lake. Men hvorfor har vannene fått nettopp dette navnet hvis det er så rikt fiske der? Vi kan jo tenke oss at navnsetteren ville ha fiskevannet for seg sjøl! At han ikke ville dele gledene med noen og derfor begynte å kalle det med et navn som neppe fikk noen til å prøve fiskelykken her. En MULIG teori, i alle fall… På samme måten kunne jo en myr være navnsatt med Ikke-no’-molter-i-denne-myra. Og vi kunne også finne en ås som het Neppe-tiurleik-her-åsen. Så ville molteplukkere og folk som forsøkte å finne tiurleikplasser kanskje holde seg borte… Eller kanskje ikke.
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren.

KILDER:
Dag Øivind Ingierd: «Fiskekartboka for Oslomarka», OFA, 2012
Even Saugstad: Østmarka fra A til Å. Frie Fuglers Forlag, 2012
Diverse kart
OFAs nettside
LINKER:
OFAs nettside: https://www.ofa.no
Gikk du glipp av tidligere blogger?
Forrige ukes blogg; PÅSKE-EKSTRA: HER
Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget: HER
Neste ukes blogg blir blogg nr. 99, vi nærmer oss 100-bloggsjubileum! Derfor er neste ukes bloggartikkel viet temaet Østmarka-bloggen og andre blogger. Følg med neste torsdag!

Morsomt med sånne forklaringer på navn i marka.
Ja, navn er alltid spennende. Og det kommer nok flere blogger med det temaet også. Følg med!
Kommentar fra Lars Rogstad, fra Facebook:
Fiskelausa kan også komme av «der man løste (løyste) fisk», eller slapp ut eller satte ut fisk. Det forklarer hvorfor dette ofte er ganske gode fiskevann. Det er utallige eksempler på slike navn over hele landet; Fiskeløysingen, Fiskeløys, Fiskeløysvatnet, mm