Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget

Posted on 3. desember 202014. juni 2022 by ES

Hvem var Mari på Mariholtet? Og Klas ved Klasdammen? Og hvem har gitt opphav til Evensmyr, Knuttjern, Marikollen, Stensfoss og Larsbråten?

Gutte- og jentenavn florerer på steder i Østmarka. Og i landet forøvrig. De fleste stedene med slike navn, har sannsynligvis et opphav i tidligere bruker eller beboer i området. Men det er ikke alltid like lett å nøste opp hvem som har gitt navn til stedet.

Gudbrand i Gudbrandsdalen
Alle kjenner Gudbrandsdalen i Innlandet (Oppland). Den skal ha fått sitt navn etter Dale-Gudbrand, som var bosatt på Hundorp i Sør-Fron på 1000-tallet. Men vi har en dal med samme navn i Østmarka også. Den går sørover fra Ødegården og kan ha navn etter Gudbrand Jensen som bodde på Bremsrud.

Serveringsstedet Larsbråten helt sør i Østmarka har også navn etter en tidligere beboer. Lars Svendsen (1753-1839) flyttet inn på husmannsplassen i 1830 og bodde her sine siste leveår. Det ga navn til plassen.

Ikke navn – det bare høres sånn ut
Til alle som heter Tone: Dessverre, Tonevann er sannsynligvis ikke oppkalt etter noen av dere. Navneforskerne og historikerne mener navnet har sitt opphav i landtunga, det store neset, som stikker ut i vannet, og at vannets navn først var Tungevann.

Hvem var Mari som ga Mariholtet sitt navn? Vet ikke!

Kvinnenavn på steder er forøvrig ikke så vanlig. Det var mest gutter og menn som ble hedret og minnet ved å få sitt navn på kartet og i terrenget. Og hvem som har gitt navn til Mariholtet, Marikollen og Maritjern er uvisst. 

Hvem Sara på Sarabråten var, er også usikkert. Ingen kvinner med dette navnet finnes i folketellingen for stedet, men sikkert er det at navnet dukket opp for første gang på et kart i 1725. Så det må være ganske lenge siden en eventuell Sara vandret rundt på Sarabråten.

Om det er noen trøst for forlengst avdøde Sara på Sarabråten er også Jørgen på Jørgensrud en gåte. Sarabråten (eller kanskje Bremsrud) ble i gammel tid kalt Jørgensrud og dette Jørgen-navnet er det ingen som vet hvor kommer fra. Men det er gammelt, det var brukt allerede på 1500-tallet.  

Noen sikre
Men mange stedsnavn med persontilknytning vet vi hvem er oppkalt etter. Oskarsgate var et kallenavn som ble satt på den møysommelig utsprengte veien ved Østbyputten i Lørenskog. Den hadde fått sitt navn etter gårdbruker Oskar Hansen (1876 – 1950). En annen veistubb i Østmarka med historisk og morsomt opphav, er Antons vei langs nordsida av Setertjern nær Sandbakken. Anton Barli (1903-1982) var den kommuneansatte mannen som bygde veien – og fikk sitt navn knyttet til den. Både Antons vei og Oskarsgate er tidligere omtalt i bloggen. Se >HER.

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Holder vi oss ved Sandbakken, finner vi en liten putt i bekken som danner grense mellom Oslo og Nordre Follo (tidligere Ski) kommune. Dette vannhullet ble av vittige sjeler kalt for Schmidt Jensens smilehull. Arne Schmidt Jensens (1920-2009) var skogfullmektig i Oslo kommune (Skogvesenet) og hadde ansvaret for Sandbakken-/Hanåaområdet. Da Sandbakken ble bygd om og åpnet som markastue i 1959, ønsket han at skogen rundt skulle opparbeides parkmessig og han fikk anlagt den lille dammen ved brua over mot Tømmerholen. Slik fikk dammen sitt navn.

Arnebo ved Bysetermåsan er oppkalt etter Arne Bråten som bodde her. Den gangen var hytta halvparten så stor.

Hytta som nå er speiderhytte sør for Bysetermåsan, fikk også sitt navn fra en skogsarbeider. Arnebo har navn etter Arne Bråten som bodde med sin familie i den enkle stua fram til 1963. Hytta eies av Oslo kommune, disponeres av Nordstrand KFUK-KFUM og blir også kalt Måsatun. 

Ragnhildtun ligger ved Enebakkveien like nord for Krokhol og er nå avlastning for barn og unge med spesielle behov. Hytta ble bygd i 1973 på initiativ fra Arne og Anne Torp og stedet skulle brukes – som det da het – «som et ferie- og fritidssted for åndssvake barn». Ekteparet Torp hadde en datter som het Ragnhild og var bruker av stedet.  

Aslaktomta finner du på Østmarkkartet (1:25.000) like innafor Skytten. Stedet har fått navn etter Aslak Lønberg (1923-1990) som hadde etablert seg her inne med en hytte bygget mot en bergvegg. Han foretrakk det enkle, anonyme livet i skogen framfor å bo mer tradisjonelt. 

Ikke langt fra Aslaktomta ligger Nilsåsen – den har fått navn etter Nils Larsen (1816-1902) som bodde på Skytten-plassen (Nord-Skytten) og gikk under navnet Nils Løper’n fordi han var så lett på foten og glad i å løpe. 

Solveiglia ved Streifinn, Enebakk Idrettsforenings klubbhus, har navn etter Solveig Skaugen. Hun eide området som idrettslaget ønsket å etablere en slalåmbakke i – det fikk de lov til og skogeieren, Solveig, fikk sitt navn på bakken og kartet. Slalåmbakken kom i 1987 og tomta idrettslaget fikk i kanten av Østmarka var på 40 mål. 

Vi beveger oss nordover til Rælingen og myra som på kartene er markert med Klasdammen. Tjernet i myra er for lengst grodd igjen, og mannen som ga det navn er for lengst død. Klas (eller Klaus) Iversen (1725-1803) var bonde på gården Smestad øst for myra.

Mange uvisse
Hvem var Erik som ga navn til Eriksvann? Og Tor som ga navn til Torsmåsan? Og hvem var Roland ved Rolandsjøen, Helge ved Helgesmyr og Kaja som har fått navnet sitt på en bru på halvøya i Nøklevann? Mange andre navn skriker etter en forklaring; Toresplassen, Kristiantomta og Mortensmyr. Og hvem var Ola som ga navn til Olaputten nord i Brudalen. Var det samme mann som ga navn til Olaholmen i Gjeddevann? 

Even Steen
Når stedsnavn er navnsatt med etternavn, eller både for- og etternavn, er det lettere å spore opp opphavspersonen til navnet. Stensfoss er et vannfall i Munkebekken sørvest for Ellingsrud. Her lå det også en husmannsplass med samme navn. Både fossen og plassen er sannsynligvis oppkalt etter Even Steen (1752-1807). Han eide Ellingsrud gård og startet både sagbruk og teglverk i elva fra Elvåga mot Ellingsrud. Den samme mannen er sannsynligvis opphavet til Evensmåsan vest for Stensfoss. Også Evenlunden som faktisk er gravplassen til den driftige skogeieren og industrimannen knytter mannen til Østmarka. Evenlunden er merket i terrenget av Groruddalen historielag og ligger vest for parkeringsplassen ved Ellingsrud. 

I samme området oppsto det en ny, liten kulp som resultat av endringer i grunnen i forbindelse med byggingen av Romeriksporten og lekkasjene der. Den nye kulpen ble etter navnekonkurranse i VG døpt for Opsethskvetten etter daværende samferdselsminister Kjell Opseth. Navnet har IKKE havnet på kartene. 

Steinar Saghaug hadde også navnet sitt på en myr i samme område og av samme grunn. Han forteller: «I all beskjedenhet fikk jeg personlig oppkalt ei myr etter meg vest for Lutvann ved lysløypa ned til Haugerud. Det var utbyggerne av Gardermobanen som syntes jeg fortjente det og navnsatte myra på sine kart over området. Ingen bauta, men ei myr, det passer meg bra.»

Løyper
Ola-løypa var det opprinnelige navne på skiløypa som på kartet nå er navnsatt med Ole Reistads løype. Løypa gikk (og delvis går) fra Ellingsrud til Rustadsaga, men nå er bare deler av traséen merka, rydda og preppa. Det var egentlig de to Ole’ne Ole Reistad (1898-1949) og Ole Messelt (1897-1960) som tok initiativet til løypa. Reistad var aktiv idrettsutøver, hadde gjort en stor innsats under krigen og var sjef for Luftkommando Nord på Bardufoss. Messelt var skogforvalter for Aker og seinere Oslo kommunes skoger. 

Stakanløypa er oppkalt etter Kjell Staxrud (1925-2019), populært kalt Stakan. Han var med på å starte dugnadsgjengen ØX og ivret for en tverrløype øst for Elvåga. Løypa ble anlagt i 1987 og fikk navn etter initiativtakeren, uten at Kjell sjøl var så veldig fornøyd med det…

En annen ildsjel som har fått sitt navn på en skiløype er Knut Valstad (1922-1976). Valstadløypa het opprinnelig Påskeløypa og var tenkt som en seinsesongløype som ikke skulle gå over vann og våte myrer. Løypa er nå bare delvis holdt i hevd, og gikk fra Nuggerud til Vangen. Knut Valstad var aktiv i o-gruppa i Oppsal IF og var med på å starte Ola-Dilt og er også mannen bak turkartet over Østmarka (1:25 000). Se blogg om Påskeløypa >HER. 

Evensgate ligger på Kampen og har ifølge Oslo byleksikon fått sitt navn etter en tidligere beboer i området og ble navnsatt i 1876.
Mont Saugstad ligger vest i Canada og er oppkalt etter pastor Christian Saugstad. Han var lederen for en norsk koloni i Minnesota, USA, men valgte å flytte kolonien til Bella Coola i Canada. Saugstad var pastor for den lokale menigheten til sin død i 1897. Fjellet er 2908 moh og ligger øst for byen pastoren slo seg ned i. 
Undertegnede har ikke noe med verken Even i Evensgate eller Saugstad ved Mt. Saugstad å gjøre. 

KILDER:
Østmarka fra A til Å, Frie Fuglers Forlag 2012. 
Vignett nr 6, 11. februar 1987 (gjengitt i Enebakk avis, 7. februar 2002)
Wikipedia
Muntlige: Steinar Saghaug

1) Gudbrandsdalen 2) Tonevann 3) Mariholtet 4) Marikollen 5) Maritjern 6) Sarabråten 7) Oskarsgate 8) Antons vei 9) Schmidt Jensens smilehull 10) Ragnhildtun 11) Aslaktomta 12) Nilsåsen 13) Klasdammen 14) Eriksvann 15) Torsmåsan 16) Rolandsjøen 17) Helgesmyr 18) Kajabru 19) Toresplassen 20) Evensmåsan 21) Stakanløypa

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

7 thoughts on “Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget”

  1. Solveig Kvarsnes sier:
    4. desember 2020, kl. 10:42

    Veldig fint å lese. Artig å vite hvor alle stedsnavnet er. Skal slå opp i den fine boka, Østmarka fra A tilÅ. Den har plass ved siden av sofaen. Artig at det finnes ei Solveigli.

    Svar
    1. Harald Bratland Carlsen sier:
      4. desember 2020, kl. 15:07

      Artig tekst 😃 Takk.

      Svar
      1. ES sier:
        4. desember 2020, kl. 17:18

        Takk for god-ord!

        Svar
  2. Henrik sier:
    11. desember 2020, kl. 13:22

    Er det noen som fortjener en plass i Østmarka oppkalt etter seg så er det vel deg.

    Svar
    1. ES sier:
      11. desember 2020, kl. 13:49

      Takk for det 🙂 Jeg får slå meg til ro med Evensmåsan – oppkalt etter navnebror Even Steen.

      Svar
  3. Øysten Kristiansen sier:
    21. desember 2020, kl. 13:19

    I Svartolbekken på Fjeld, som går parallelt med Rausjøveien opp til Svartol brua er det rester etter en dam som har navnet, «Torerdammen». Denne er oppkalt etter Torer Fjeld som var fløte bas i 1865. Ved dammen dannet det seg en tømmervase som Torer skulle løse. Han greide å løse vasen, men fulgte selv med tømmeret. Han ble funnet i Binningsvann ved utløpet av elva. Det sies at det ikke fantes et helt ben i hele hans kropp. Det står i kirkeboka at han døde 21 juni 1865. Det er bile av rester av dammen i boka, «Bygda Fjeld og Fjeld gård».

    Svar
    1. ES sier:
      4. januar 2021, kl. 18:11

      Ja, Tore eller Torer fikk et tragisk endeligt. Og navnet sitt på kartet som et minne. Takk for nyttig og utfyllende informasjon, Øysten!

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme