Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget

Hvem var Mari på Mariholtet? Og Klas ved Klasdammen? Og hvem har gitt opphav til Evensmyr, Knuttjern, Marikollen, Stensfoss og Larsbråten?

Gutte- og jentenavn florerer på steder i Østmarka. Og i landet forøvrig. De fleste stedene med slike navn, har sannsynligvis et opphav i tidligere bruker eller beboer i området. Men det er ikke alltid like lett å nøste opp hvem som har gitt navn til stedet.

Gudbrand i Gudbrandsdalen
Alle kjenner Gudbrandsdalen i Innlandet (Oppland). Den skal ha fått sitt navn etter Dale-Gudbrand, som var bosatt på Hundorp i Sør-Fron på 1000-tallet. Men vi har en dal med samme navn i Østmarka også. Den går sørover fra Ødegården og kan ha navn etter Gudbrand Jensen som bodde på Bremsrud.

Serveringsstedet Larsbråten helt sør i Østmarka har også navn etter en tidligere beboer. Lars Svendsen (1753-1839) flyttet inn på husmannsplassen i 1830 og bodde her sine siste leveår. Det ga navn til plassen.

Ikke navn – det bare høres sånn ut
Til alle som heter Tone: Dessverre, Tonevann er sannsynligvis ikke oppkalt etter noen av dere. Navneforskerne og historikerne mener navnet har sitt opphav i landtunga, det store neset, som stikker ut i vannet, og at vannets navn først var Tungevann.

Kvinnenavn på steder er forøvrig ikke så vanlig. Det var mest gutter og menn som ble hedret og minnet ved å få sitt navn på kartet og i terrenget. Og hvem som har gitt navn til Mariholtet, Marikollen og Maritjern er uvisst. 

Hvem Sara på Sarabråten var, er også usikkert. Ingen kvinner med dette navnet finnes i folketellingen for stedet, men sikkert er det at navnet dukket opp for første gang på et kart i 1725. Så det må være ganske lenge siden en eventuell Sara vandret rundt på Sarabråten.

Om det er noen trøst for forlengst avdøde Sara på Sarabråten er også Jørgen på Jørgensrud en gåte. Bremsrud ble i gammel tid kalt Jørgensrud og dette Jørgen-navnet er det ingen som vet hvor kommer fra. Men det er gammelt, det var brukt allerede på 1500-tallet.  

Noen sikre
Men mange stedsnavn med persontilknytning vet vi hvem er oppkalt etter. Oskarsgate var et kallenavn som ble satt på den møysommelig utsprengte veien ved Østbyputten i Lørenskog. Den hadde fått sitt navn etter gårdbruker Oskar Hansen (1876 – 1950). En annen veistubb i Østmarka med historisk og morsomt opphav, er Antons vei langs nordsida av Setertjern nær Sandbakken. Anton Barli (1903-1982) var den kommuneansatte mannen som bygde veien – og fikk sitt navn knyttet til den. Både Antons vei og Oskarsgate er tidligere omtalt i bloggen. Se >HER.

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Holder vi oss ved Sandbakken, finner vi en liten putt i bekken som danner grense mellom Oslo og Nordre Follo (tidligere Ski) kommune. Dette vannhullet ble av vittige sjeler kalt for Schmidt Jensens smilehull. Arne Schmidt Jensens (1920-2009) var skogfullmektig i Oslo kommune (Skogvesenet) og hadde ansvaret for Sandbakken-/Hanåaområdet. Da Sandbakken ble bygd om og åpnet som markastue i 1959, ønsket han at skogen rundt skulle opparbeides parkmessig og han fikk anlagt den lille dammen ved brua over mot Tømmerholen. Slik fikk dammen sitt navn.

Hytta som nå er speiderhytte sør for Bysetermåsan, fikk også sitt navn fra en skogsarbeider. Arnebo har navn etter Arne Bråten som bodde med sin familie i den enkle stua fram til 1963. Hytta eies av Oslo kommune, disponeres av Nordstrand KFUK-KFUM og blir også kalt Måsatun. 

Ragnhildtun ligger ved Enebakkveien like nord for Krokhol og er nå avlastning for barn og unge med spesielle behov. Hytta ble bygd i 1973 på initiativ fra Arne og Anne Torp og stedet skulle brukes – som det da het – «som et ferie- og fritidssted for åndssvake barn». Ekteparet Torp hadde en datter som het Ragnhild og var bruker av stedet.  

Aslaktomta finner du på Østmarkkartet (1:25.000) like innafor Skytten. Stedet har fått navn etter Aslak Lønberg (1923-1990) som hadde etablert seg her inne med en hytte bygget mot en bergvegg. Han foretrakk det enkle, anonyme livet i skogen framfor å bo mer tradisjonelt. 

Ikke langt fra Aslaktomta ligger Nilsåsen – den har fått navn etter Nils Larsen (1816-1902) som bodde på Skytten-plassen (Nord-Skytten) og gikk under navnet Nils Løper’n fordi han var så lett på foten og glad i å løpe. 

Solveiglia ved Streifinn, Enebakk Idrettsforenings klubbhus, har navn etter Solveig Skaugen. Hun eide området som idrettslaget ønsket å etablere en slalåmbakke i – det fikk de lov til og skogeieren, Solveig, fikk sitt navn på bakken og kartet. Slalåmbakken kom i 1987 og tomta idrettslaget fikk i kanten av Østmarka var på 40 mål. 

Vi beveger oss nordover til Rælingen og myra som på kartene er markert med Klasdammen. Tjernet i myra er for lengst grodd igjen, og mannen som ga det navn er for lengst død. Klas (eller Klaus) Iversen (1725-1803) var bonde på gården Smestad øst for myra.

Mange uvisse
Hvem var Erik som ga navn til Eriksvann? Og Tor som ga navn til Torsmåsan? Og hvem var Roland ved Rolandsjøen, Helge ved Helgesmyr og Kaja som har fått navnet sitt på en bru på halvøya i Nøklevann? Mange andre navn skriker etter en forklaring; Toresplassen, Kristiantomta og Mortensmyr. Og hvem var Ola som ga navn til Olaputten nord i Brudalen. Var det samme mann som ga navn til Olaholmen i Gjeddevann? 

Even Steen
Når stedsnavn er navnsatt med etternavn, eller både for- og etternavn, er det lettere å spore opp opphavspersonen til navnet. Stensfoss er et vannfall i Munkebekken sørvest for Ellingsrud. Her lå det også en husmannsplass med samme navn. Både fossen og plassen er sannsynligvis oppkalt etter Even Steen (1752-1807). Han eide Ellingsrud gård og startet både sagbruk og teglverk i elva fra Elvåga mot Ellingsrud. Den samme mannen er sannsynligvis opphavet til Evensmåsan vest for Stensfoss. Også Evenlunden som faktisk er gravplassen til den driftige skogeieren og industrimannen knytter mannen til Østmarka. Evenlunden er merket i terrenget av Groruddalen historielag og ligger vest for parkeringsplassen ved Ellingsrud. 

I samme området oppsto det en ny, liten kulp som resultat av endringer i grunnen i forbindelse med byggingen av Romeriksporten og lekkasjene der. Den nye kulpen ble etter navnekonkurranse i VG døpt for Opsethskvetten etter daværende samferdselsminister Kjell Opseth. Navnet har IKKE havnet på kartene. 

Steinar Saghaug hadde også navnet sitt på en myr i samme område og av samme grunn. Han forteller: «I all beskjedenhet fikk jeg personlig oppkalt ei myr etter meg vest for Lutvann ved lysløypa ned til Haugerud. Det var utbyggerne av Gardermobanen som syntes jeg fortjente det og navnsatte myra på sine kart over området. Ingen bauta, men ei myr, det passer meg bra.»

Løyper
Ola-løypa var det opprinnelige navne på skiløypa som på kartet nå er navnsatt med Ole Reistads løype. Løypa gikk (og delvis går) fra Ellingsrud til Rustadsaga, men nå er bare deler av traséen merka, rydda og preppa. Det var egentlig de to Ole’ne Ole Reistad (1898-1949) og Ole Messelt (1897-1960) som tok initiativet til løypa. Reistad var aktiv idrettsutøver, hadde gjort en stor innsats under krigen og var sjef for Luftkommando Nord på Bardufoss. Messelt var skogforvalter for Aker og seinere Oslo kommunes skoger. 

Stakanløypa er oppkalt etter Kjell Staxrud (1925-2019), populært kalt Stakan. Han var med på å starte dugnadsgjengen ØX og ivret for en tverrløype øst for Elvåga. Løypa ble anlagt i 1987 og fikk navn etter initiativtakeren, uten at Kjell sjøl var så veldig fornøyd med det…

En annen ildsjel som har fått sitt navn på en skiløype er Knut Valstad (1922-1976). Valstadløypa het opprinnelig Påskeløypa og var tenkt som en seinsesongløype som ikke skulle gå over vann og våte myrer. Løypa er nå bare delvis holdt i hevd, og gikk fra Nuggerud til Vangen. Knut Valstad var aktiv i o-gruppa i Oppsal IF og var med på å starte Ola-Dilt og er også mannen bak turkartet over Østmarka (1:25 000). Se blogg om Påskeløypa >HER. 

Evensgate ligger på Kampen og har ifølge Oslo byleksikon fått sitt navn etter en tidligere beboer i området og ble navnsatt i 1876.
Mont Saugstad ligger vest i Canada og er oppkalt etter pastor Christian Saugstad. Han var lederen for en norsk koloni i Minnesota, USA, men valgte å flytte kolonien til Bella Coola i Canada. Saugstad var pastor for den lokale menigheten til sin død i 1897. Fjellet er 2908 moh og ligger øst for byen pastoren slo seg ned i. 
Undertegnede har ikke noe med verken Even i Evensgate eller Saugstad ved Mt. Saugstad å gjøre. 

KILDER:
Østmarka fra A til Å, Frie Fuglers Forlag 2012. 
Vignett nr 6, 11. februar 1987 (gjengitt i Enebakk avis, 7. februar 2002)
Wikipedia
Muntlige: Steinar Saghaug