Landbruks- og matdepartementet vurderte i 2014 å innføre regler om at sopp-plukking skulle være forbeholdt fastboende i kommunen det ble plukket i. Dette kunne Sandbakken markastue fortelle på sine nettsider. I 2017 kunne bestyreren på Kobberhaughytta fortelle at de skulle slutte med nybakte boller.
Den tradisjonsrike turistforeningshytta i Nordmarka droppet bollene til fordel for øl og vin til et mer trendy publikum.
Felles for begge disse nyhetene var at de ble presentert tidlig i april, faktisk så tidlig som 1. april! Aprilspøkene har ingen grenser, og selvfølgelig har de nådd marka også.
Soppforbud på Sandbakken
Sandbakken-spøken var lansert av undertegnede som da var vertskap på serveringsstedet sør i Østmarka sammen med Irene Asphaug. Sopp var (og er) viktig for Sandbakken med både soppkurs og soppkontroller midt i et meget godt soppterreng. Facebook-nyheten ble dokumentert med en faksimile av en høringsforespørsel skrevet på Landbruks- og matdepartementets brevpapir hvor det ble forklart at de ønsket å begrense profesjonelle plukkeres tilgang på disse godene og derfor ønsket å innføre en regel tilsvarende den for multer i Troms og Finnmark. Departementets folk kunne fortelle (noe som faktisk stemmer!) at det under krigen var en regel om at det kun var kommunens egne innbyggere som fikk plukke bær de første to ukene i bærsesongen. Sandbakkenvertskapet kunne på Facebook bekymret meddele at de var ublide til den kommende regelen som de mente var problematisk for stedet siden det ligger i Oslo kommune tett ved grensen til Ski kommune og Akershus fylke.
Men selv med vår påtatte skepsis var det ikke mange vi klarte å lure. Bare få minutter etter at nyheten var lagt ut, fikk vi kommentarer som «Dette må være aprilspøk!», «Hahaha!!!» og «Gjelder det fleinsopp også?». Andre gikk nesten på limpinnen: «Jeg gikk på jeg, men ingen ting forundrer lenger… ;-)» og «Den eneste aprilsnarren som har lurt meg noen sekunder i dag. Bra jobba!».
Øl erstatter boller på Kobberhaughytta
Tidligere bestyrer på Kobberhaughytta i Nordmarka Grethe Johnsen, kunne i 2017 fortelle at hun og eieren Oslo og Omegn Turistforening vurderte å gjøre om stedet til en ølhall, en bierstube inspirert fra turisthyttene i Sveits og Østerrike. Nyheten ble sluppet på turistforeningens nettsider og Faceboksider 1. april, hvor bestyrer Grethe forklarte at de ustabile vintrene de siste årene gjorde det langt mer trygt å satse på øl og vin til et stadig mer trendy publikum.
Videre het det: «I vinter har det vært tynt med skiløpere her. Så nå må vi ta noen grep. Vi kutter nå helt ut baking av boller, det går det altfor lite av i forhold til innsatsen vi legger ned. Vi orker rett og slett ikke mer. Men vi ser framover og tenker nytt, fortsetter Johnsen.»
Responsen lot ikke vente på seg, men også her ble det kun humring hos leserne over den dramatiske nyheten. «Ingen spøk å drive markahytte – jo forresten…» skrev Birgitte, mens Martin foreslo: «Dere bør kontakte Ruter og få satt opp nattbuss direkte fra Kobberhaugshytta til byen. Lykke til med prosjektet.»
Trolljegere i Østmarka
Flere av turistforeningens Vittig-Perer har vært ute i samme ærend datert 1. april. For noen år siden gikk DNTs vandrergruppe (tror jeg det var) ut og fortalte at de hadde fått i oppdrag fra regissøren av «Trolljegeren 2» å skaffe statister til oppfølgeren av den populære filmen som kom i 2010. Filmteamet skulle gjøre opptak i Østmarka og mente, i følge Facebooksiden, at Vandregruppas skjeggete mannlige medlemmer ville gjøre en god jobb som troll i filmen, noe som førte til stor munterhet og mange kommentarer på nettet.
Munker ved Klemetsrud
En gjenganger av historier som ble presentert på de mange «Mystikk og overtro»-kveldene på Sandbakken, var fortellingen om de italienske munkene som gikk igjen ved Klemetsrud kirke hvert femtiende år. Det såkalte «Klemetsrudsagnet» ble presentert i Nordstrands blad i 1966 og fortalte om hvordan tre munker i 1366 var på vei fra Italia til Nidaros og la turen innom St. Klemetskapellet som lå der kirken på Klemetsrud nå ligger. Historien fortalte videre hvordan munkene var blitt brutalt overfalt og ranet, og så slått i hjel. Likene ble senket i Gjersrudtjern rett nord for kirken. Nordstrand blad fortalte at det hvert femtiende år etter denne grusomme hendelsen var sett gjenferder av de tre mennene. Munkene – den ene uten hode (!) – kom opp av en råk i isen på det lille tjernet, før de gikk med slepende skritt rundt kirken og igjen forsvant i vannet.
Avisen skriver: «Både i 1866 og 1916 påstås det at ellers stø og sanndru mennesker så de tre munkene på deres ferd fra tjernet til kirken og tilbake igjen. Så vidt vi vet, besvimte tre tilskuere, en mann og to kvinner, i 1916. Synet av den hodeløse munken var en for sterk og gruoppvekkende opplevelse», het det.
Går vi denne historien etter i sømmene, finner vi ut at Klemetrud kirke ble bygget i 1933 og det dermed var umulig at munkene tok en tur rundt kirken i 1866 og 1916. Noe kapell har heller ikke ligget på stedet før kirken ble reist. Og sagnet, som Nordstrands blad beskriver som en historie alle gamle Klemetsrudinnbyggere kjenner til, er helt ukjent for de fleste. Og at det beskriver en historie som skal ha skjedd like etter midnatt natten fra 31. mars, og sto på trykk i lokalavisa 1. april kan nok tyde på at muntre journalister her har laget sin egen aprilspøk.
Og hva med 2016? Var det noen som så noen halvdøde hodeløse munker i området mellom Gjersrudtjern og Klemetsrud kirke? Jeg vet ikke – glemte å sjekke. Så da blir det å vente til 2066 for å bekrefte eller avkrefte om dette er sant eller bare en aprilspøk.
(© Even Saugstad/www.østafor.no)
KILDER:
– Sandbakkens nettsider og Facebooksider
– Kobberhaugshyttas nettsider og Facebooksider
– Nordstrands blad, 1. april 1966
FAKTA:
Aprilsnarr
Det å narre april har trolig sammenheng med vårfestene i keisertidens Roma. Under de tøylesløse vårfestene som markerte vårens komme da naturen atter våknet til liv ble lovverket satt til side, og det var en formildende omstendighet dersom en gjorde andre et pek på denne tid. En kastet mel og råtne tomater, snudde oppned på tilværelsen, festet og drakk. Kvinnene kunne gå i mannsklær og vice versa, soldatene kommanderte offiserene, og det utviklet seg spøk og narrestreker. Det har vært pekt på at disse overtredelsene av den vante mønsteret virket som en sosial sikkerhetsventil i det strenge autoritære systemet. (Wikipedia)
