Historien bak en reportasje

VG hadde 21. februar 1968 en stor reportasje om Oslomarka Trekkhundklubbs innsats i Marka. Kanskje ikke så veldig spesielt. Men historien bak er unik!

Arne Bamer minnes tilbake til en søndag tidlig i vintersesongen 1968. Den da 25 år gamle mannen var på vakt for Oslomarka Trekkhundklubb hvor han hadde vært medlem i flere år. Nå var den hunde- og friluftsinteresserte unge mannen leder i foreningen. Oslomarka Trekkhundklubb hadde da som nå base på Skjelbreia i Østmarka. I helgene på 1960- og 1970-tallet var mannskaper fra klubben utstasjonert både i Nordmarka, Lillomarka og Østmarka i tilfelle noen kom til skade og trengte hjelp. Denne søndagen var Arne på jobb i Nordmarka hvor hovedbasen lå ved Lille Tryvann. Her hadde de gjerne tre til fire hundespann på grunn av alle uhell og ulykker som skjedde i Tryvannskleiva.

– Hundene ødelegger skisporene!
– De fleste var positivt innstilt overfor trekkhundklubbens innsats kan Arne fortelle i dag. Turfolket satte som oftest stor pris på at noen var på jobb for andres sikkerhet, og et hundespann foran en slede vekket gjerne oppmerksomhet og som oftest positive kommentarer og heiarop. Men ikke alltid.
– Denne dagen var det en mann som beklaget seg over bikkjene i skiløypene. Ikke bare at de tråkket i stykker løypene, han mente også at de pustet ned i sporene slik at det ble kladdeføre, kan Arne fortsatt minnes.

Et gjensyn
Litt seinere på dagen kom det inn melding til hundekjørerne; to skadede skiløpere nær plassen Slakteren! Arne og en kollega rykket ut med hvert sitt hundespann og to hjelpemenn. Vel framme på ulykkesstedet oppdaget de hvem en av de skadde var; mannen som klaget på hundetråkk i løypene! Han hadde brukket beinet etter å ha kjørt inn i en som var på vei opp den bratte bakken ned mot Blankvann. Den tilskadekomne syntes selvfølgelig dette var veldig pinlig etter kjeften han tidligere på dagen hadde gitt trekkhundfolket.

Mannen, som ikke var noen lettvekter, ble møysommelig løftet opp på sleden og transportert ut med hundespannskraft til ventende ambulanse ved Frognerseteren. Selv om det var delvis brøytet veinett i Nordmarka også den gangen, kjørte utrykningskjøretøyene ikke inn i marka i helgene.

Vel framme ved vei og bil fant den skadede fram lommeboka og ville betale for tjenesten. Mannen ville sikkert gjøre opp for seg også for å rense egen samvittighet etter klagingen han hadde kommet med tidligere. Arne og de andre fra hundeklubben takket nei og meddelte at dette var en frivillig innsats og at det selvfølgelig ikke kostet noe for de som ble berget. En skaderapport ville bli sendt Oslo Trygdekontor, og da trengte ikke pasienten å tenke på noe mer, kunne Arne forklare. Han insisterte på at han ville bidra, og fisket fram et visittkort som viste at han hadde en høy stilling i VG, og Arne var kjapp med å foreslå at de kanskje kunne lage en reportasje om klubben og hundeambulanse-tjenesten i Oslomarka. Og det ble det!

Dobbeltside i VG
Noen dager etter denne helgen hadde Arne Bamer og co besøk av journalist og fotograf fra stor-avisa. Og det resulterte i en flott dobbeltside i VG, en reportasje som ga positiv blest rundt hundesaken og trekkhundklubbens innsats for turfolket. I artikkelen som har tittelen «Løype! Det gjelder liv!» forteller klubbens leder om jobben de frivillige ungdommene gjør hver søndag i skisesongen. Det blir særlig fokusert på at jobben er ulønnet og at hundekjørerne ofte har store utgifter selv for å drive sin hobby som kommer så mange andre til nytte. Artikkelen var flott illustrert med et bilde av en hundekjører som står på ski etter en slede og tre schäferhunder. Et portrett av Arne Bamer (25) og Berit Loe (23) er også med på å illustrere artikkelen.

57 år etter episoden i Nordmarka treffer jeg Arne på en samling for veteraner i Oslomarka Trekkhundklubb. Jeg skal holde foredrag om Østmarka for dem. Det er her jeg får høre den artige historien bak reportasjen.

– Det er meg, sier Arne og peker på bildet av hundekjøreren i det gamle avisoppslaget. Hundene i draget er hans og han husker navnet på de firbente vennene og ramser opp: – King Santos, Per og Armin.

– Og dette, sier Arne og peker på den 23 år gamle Berit i avisoppslaget, det ble kona mi. Og kvinnen ved hans side på veteransamlingen nikker bekreftende.

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

Oslomarka trekkhundklubb
Ambulansetjenesten i Oslomarka vinterstid lå under paraplyorganisasjonen Oslo og Omegn Hjelpekorps og her var også Oslomarka trekkhundklubb organisert (sammen med bl. a. Norsk Folkehjelps Sanitet, Røde Kors Hjelpekorps og Skiforeningen). 
Oslomarka Trekkhundklubb (tidligere Arbeidernes Trekkhundklubb) ble stiftet i 1938 og deres hovedaktivitet var i mange år å rykke ut med ambulanseslede og mannskaper ved uhell i skiløypene i Oslomarka. I 1968 hadde klubben utplassert hundespann på 25 steder i marka, blant annet på Mariholtet, Ulsrudvann, Sandbakken, Vangen, Østmarkskapellet og Skjelbreia. Etter hvert som ulykkene ble færre og snøscooterne ble flere, minket behovet for de firbeintes hjelp i skogen og på slutten av 1990-tallet var denne tjenesten helt borte. Fokus for klubben er i dag tur, friluftsliv og konkurranse. Trekkhundklubben leier Skjelbreia hvor klubben har sin base og det er servering i vintersesongen. Klubben disponerte hovedhuset på den gamle plassen som bolig for røkter/vaktmester fram til for få år siden. Nå står huset tomt pga. manglende vedlikehold. Huset eies av Oslo kommune.

© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad

TIDLIGERE BLOGG med noe av samme tema: Kamp om de skadde >HER

GIKK DU GLIPP AV forrige blogginnlegg? Vær- og føremelding var temaet og den kan du lese >HER.

NESTE BLOGGINNLEGG handler om vafler og vaffeldagen som er den 25. mars. Følg med! >HER

EKSTERNE linker. Oslomarka trekkhundklubb >HER