Mange har oppdaget slektninger på tilfeldige bilder fra Oslomarka. Det er morsomt for slektningene og viktig for historien å få komplettert informasjonen knyttet til de gamle bildene. Tom «Milsluker’n» Stensaker (bildet) kan stolt vise fram det mye brukte motivet fra Skytten med hans mor som lener seg mot gjerdet!
Neimen, det er jo mor!
Bildet av to unge kvinner på tur, som står ved gjerdet foran den gamle husmannsplassen Skytten ved Sør-Elvåga, er mye brukt. I bind nr 2 i boka «Oslo-Marka» (Blix forlag, 1939), er det blant annet gjengitt i kapittelet om Østmarka. Fotograf er oppgitt som H. Sørensen.
– Dette er min mor, kan Tom Stensaker stolt fortelle og pekter på kvinnen til høyre. Tom er nok for mange mer kjent som «Milsluker’n», mannen som går ekstremt langt på ski hver vinter og trekker sesongen ekstremt ut i hver ende, noe som kan resultere i skiturer fra september til juni. Han var en god stamgjest i årene vi drev Sandbakken markastue.
Tom forteller at moren het Martha (1918 – 1980) med etternavn Berntsen før hun giftet seg. Hun bodde i Lakkegata og da bildet ble tatt hadde hun nok tatt turen sammen med en venninne, kanskje med trikk fra sentrum til Oppsal, og derfra videre inn til Skytten. Bildet ble sannsynligvis tatt noen år før boka kom ut, og Martha var da sannsynligvis omkring 20 år. Mannen bak er ukjent – og i alle fall ikke Toms far.

Neimen, det er jo mor og far!
Den ivrige markabrukeren Solveig M. Gamborg Briså ble svært overrasket da hun så bildet av sine foreldre i nyeste utgaven av «Østmarka fra A til Å» (2022). På side 152, i kapittelet om Rausjøgrenda, hadde undertegnede funnet fram et bilde fra Enebakk historielags bildesamling. Bildet er fra tunet ved den såkalte «Bygningen», hovedhuset i Rausjøgrenda, som lå tett ved Øvresaga. Bildet var i arkivet kun merket med sted og cirka årstall samt navnet til den gamle mannen på bildet, skogsarbeider Ingvald Høvelstad Olsen. De tre øvrige personene på bildet var betegnet som turister. Fotograf ukjent.
Her kunne Solveig pr. mail utdype:
– Dett er mine foreldre, Ingrid Cedervall (1903 – 1987) (til venstre) og Ørnulf Gamborg (1903 – 1970) (til høyre). Den andre kvinnen var en venninne av mor som het Lilly Schønberg. Det er sannsynligvis hennes mann Albert som tok bildet. Lilly og Albert var gode turvenner av mine foreldre.
Solveig forteller videre at foreldrene var vokst opp og bodde på Nordstrand, og var ivrige Østmarkatravere. De var mye på tur i Rausjøområdet både sommer og vinter, og faren var svært historieinteressert og kunne mye om livet i Rausjøgrenda og kjente godt flere av de fastboende der.
– Bildet må være tatt før 1929, for det året reiste far til Argentina, legger Solveg til.

Skogsarbeideren på bildet bodde i bygningen etter at skogsjefen som tidligere bodde der hadde flyttet til Fjell hvor skogen nå ble administrert fra. Høvelstad Olsen hadde tidligere bodd på Bøvelstad hvor han bodde sammen med sin kone Ellen til 1901. Da flyttet de inn i Bygningen i Rausjøgrenda og bodde der til den brant ned i 1931. Kona døde i 1906. I forbindelse med brannen i 1931 ble Ingvald Høvelstad Olsen beskrevet slik i avisa Glommen: «I huset bodde en 90 år gammel mann Ingv. Olsen – meget kjent blant sportsfiskere og bærplukkere fra Oslo. Olsen blev reddet ut i siste øieblikk.» Også avisa Indre Smaalendenes avis omtaler ulykken. De forteller at Olsen bodde der sammen med en annen skogsarbeider, O. Skjørten: «En skogsarbeider O. Skjørten og en gammel mann ved navn Ingvald Høvelstad bodde nu i bygningen. Skjørten hadde satt en kjele over ilden og holdt på å koke suppe, og mens han var ute for å hugge ved, blev det varmeløst. Han mistet alle sine eiendeler.»
Den nedbrente bygningen var 150 år gammel, sto det i avisene.
Hvordan bildet har kommet seg inn i Enebakks fotoarkiv er for Solveig ukjent.

Neimen, det er jo mors grandonkel, kusken Kristian!
Anne Marie Endsjø oppdaget bildet i Sigurd Senjes bok «Østmarka» som kom ut i 1974. Her prydet bildet av kusker og tjenestefolk på Sarabråten en hel side i boka og Anne Marie dro kjensel på den uniformskledde mannen helt til høyre. Hun kjente igjen trekkene fra både morfaren, Sigurd, og hans bror Mikael. Det måtte være deres onkel Kristian Pedersen. Og den slekts- og historieinteresserte Anne Marie fikk dette bekreftet via flere kilder; mannen på bildet var onkelen til hennes morfar. Kristian var født på Bremsrud i 1835 og bodde mesteparten av sitt liv på Lutdalen. Begge stedene var husmannsplasser under Sarabråten hvor den rike Thomas Heftye styrte. Kristian var kusk for Heftye. Han giftet seg med Oliane (Oline) og de fikk blant annet sønnene Peter og Anton.
Peter var som faren kusk for Heftye og han flyttet inn sammen med sin kone Johanne i det som vi i dag kjenner som nettopp Kuskeboligen. Det var sannsynligvis Peter som ga bygningen sitt navn. Da Aker kommune overtok Sarabråten i 1911 fulgte Peter med, og siden behovet for kusk for storfolk og gjester på Sarabråten nå hadde forsvunnet, ble jobben hans oppsyn med drikkevannet og skogsarbeid samt sammen med sin kone å drive enkel servering til turfolket på stedet. Peter døde i 1918 i en dramatisk ulykke i forbindelse med tømmerhugst.
Den andre sønnen til Kristian og Oline, Anton, flyttet til Fagerholt ved Lutvann. Sammen med sin kone drev han servering der i likhet med de tre neste generasjonene på stedet.
Kristian, mannen på bildet, ble nærmere 90 år gammel. Han bodde på Lutdalen til sin død. Bildet er hentet fra Heftyefamiliens album, og de øvrige personene på bildet er ukjente. Foreløpig!
(Artikkelen fortsetter under annonsen!)


Neimen, det er jo far og farmor!
Så tar vi til slutt turen ut av Østmarka og inn på Krokskogen. Jeg var og holdt foredrag på Bekkestua bibliotek, med tema «Folk og røvere i Oslomarka», da en av tilhørerne kom bort til meg etter foredraget:
– Det bildet du viste, Even, fra stolheisen opp Krokkleiva, kan jeg få se på det igjen?
Hun fikk se bildet og kommenterte videre:
– Jo, det var det jeg ante, det er min far, kunne Liv Olsen Sørlie fortelle.
Bildet er hentet fra Buskerud Fylkesfotoarkiv (foto: H. Løyland). I arkivet er det ingen annen informasjon enn at bildet er fra heisen som gikk opp Krokkleiva, fra litt ovenfor Sundvollen til Kleivstua. Heisen var i drift fra 1948 til 1958 og ble da avløst av den såkalte Tønneheisen hvor passasjerene sto i vognene. Nå kunne altså Liv fortelle at de to på bildet var faren, Dag Gunnar Olsen, og farmoren, Ingeborg Olsen. De var hytteeiere på Krokskogen; først på en hytte ved Fjellsetra fra 1943 til 1948, så på en hytte ved Langebru som familien fortsatt har.
Da de to hytteeierne kom opp til Kleivstua var det fortsatt en lang tur inn til hytta. Likevel gjorde stolheisen turen langt mindre strabasiøs enn før. Stolheisen bragte hytteeiere og turfolk opp 300 høydemeter og «snøyt» dem for to bratte kilometer til fots opp Krokkleiva. I 1965 ble Dronningveien anlagt opp til Kleivstua, og i 1978 var trafikken med heisen så liten at tilbudet ble nedlagt.

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
Nytt fra Østmarka nr. 4/2011. Artikkel av Lise Henriksen.
Indre Smaalendenes avis, 30.09.1931
Avisa Glommen, 29.09.1931
Muntlige:
– Tom Stensaker
– Liv Olsen Sørlie
– Anne Marie Endsjø
– Solveig M. Gamborg Briså
Tidligere relaterte blogginnlegg:
Om Tom «Milsluker’n» Stensaker >HER
Lys til Rausjøgrenda >HER
Eksterne linker:
Bildegalleri for Enebakk historielag >HER
Gikk du glipp av forrige ukes blogg? Da reflekterte bloggforfatteren over friluftslivets mange sider under tittelen «Verken fugl eller fiske». Les >HER
Østamarka-bloggen tar nå sommerferie. Er du lysten på kuriøst lesestoff om og fra Østmarka, sjekk ut tidligere blogginnlegg (det er ialt 141 stk!). Du finner oversikt over tidligere innlegg nedenfor (hvis du leser på mobil) og til høyre (hvis du leser på PC). God sommer, nye innlegg kommer i august/september!


Kjempeartig lesning dette!! Takk takk!