Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Nei men, det er jo…

Posted on 19. juni 202420. juni 2024 by ES

Mange har oppdaget slektninger på tilfeldige bilder fra Oslomarka. Det er morsomt for slektningene og viktig for historien å få komplettert informasjonen knyttet til de gamle bildene. Tom «Milsluker’n» Stensaker (bildet) kan stolt vise fram det mye brukte motivet fra Skytten med hans mor som lener seg mot gjerdet!

Martha Stensaker, født Berntsen, til høyre.

Neimen, det er jo mor!
Bildet av to unge kvinner på tur, som står ved gjerdet foran den gamle husmannsplassen Skytten ved Sør-Elvåga, er mye brukt. I bind nr 2 i boka «Oslo-Marka» (Blix forlag, 1939), er det blant annet gjengitt i kapittelet om Østmarka. Fotograf er oppgitt som H. Sørensen. 
            – Dette er min mor, kan Tom Stensaker stolt fortelle og pekter på kvinnen til høyre. Tom er nok for mange mer kjent som «Milsluker’n», mannen som går ekstremt langt på ski hver vinter og trekker sesongen ekstremt ut i hver ende, noe som kan resultere i skiturer fra september til juni. Han var en god stamgjest i årene vi drev Sandbakken markastue.

Tom forteller at moren het Martha (1918 – 1980) med etternavn Berntsen før hun giftet seg. Hun bodde i Lakkegata og da bildet ble tatt hadde hun nok tatt turen sammen med en venninne, kanskje med trikk fra sentrum til Oppsal, og derfra videre inn til Skytten. Bildet ble sannsynligvis tatt noen år før boka kom ut, og Martha var da sannsynligvis omkring 20 år. Mannen bak er ukjent – og i alle fall ikke Toms far.

Moren (til venstre) og faren (til høyre) til Solveig Briså på skitur i Rausjøgrenda på 1920-tallet. (Foto fra Enebakk historielags bildesamling)

Neimen, det er jo mor og far!
Den ivrige markabrukeren Solveig M. Gamborg Briså ble svært overrasket da hun så bildet av sine foreldre i nyeste utgaven av «Østmarka fra A til Å» (2022). På side 152, i kapittelet om Rausjøgrenda, hadde undertegnede funnet fram et bilde fra Enebakk historielags bildesamling. Bildet er fra tunet ved den såkalte «Bygningen», hovedhuset i Rausjøgrenda, som lå tett ved Øvresaga. Bildet var i arkivet kun merket med sted og cirka årstall samt navnet til den gamle mannen på bildet, skogsarbeider Ingvald Høvelstad Olsen. De tre øvrige personene på bildet var betegnet som turister. Fotograf ukjent.

Her kunne Solveig pr. mail utdype:
– Dett er mine foreldre, Ingrid Cedervall (1903 – 1987) (til venstre) og Ørnulf Gamborg (1903 – 1970) (til høyre). Den andre kvinnen var en venninne av mor som het Lilly Schønberg. Det er sannsynligvis hennes mann Albert som tok bildet. Lilly og Albert var gode turvenner av mine foreldre. 

Solveig forteller videre at foreldrene var vokst opp og bodde på Nordstrand, og var ivrige Østmarkatravere. De var mye på tur i Rausjøområdet både sommer og vinter, og faren var svært historieinteressert og kunne mye om livet i Rausjøgrenda og kjente godt flere av de fastboende der. 
– Bildet må være tatt før 1929, for det året reiste far til Argentina, legger Solveg til. 

Bygningen (til venstre) var det sentrale huset i Rausjøgrenda til det brant ned i 1931. Her bodde bruksbestyreren for den store skogeiendommen. Bildet er fra ca 1910.

Skogsarbeideren på bildet bodde i bygningen etter at skogsjefen som tidligere bodde der hadde flyttet til Fjell hvor skogen nå ble administrert fra. Høvelstad Olsen hadde tidligere bodd på Bøvelstad hvor han bodde sammen med sin kone Ellen til 1901. Da flyttet de inn i Bygningen i Rausjøgrenda og bodde der til den brant ned i 1931. Kona døde i 1906. I forbindelse med brannen i 1931 ble Ingvald Høvelstad Olsen beskrevet slik i avisa Glommen: «I huset bodde en 90 år gammel mann Ingv. Olsen – meget kjent blant sportsfiskere og bærplukkere fra Oslo. Olsen blev reddet ut i siste øieblikk.» Også avisa Indre Smaalendenes avis omtaler ulykken. De forteller at Olsen bodde der sammen med en annen skogsarbeider, O. Skjørten: «En skogsarbeider O. Skjørten og en gammel mann ved navn Ingvald Høvelstad bodde nu i bygningen. Skjørten hadde satt en kjele over ilden og holdt på å koke suppe, og mens han var ute for å hugge ved, blev det varmeløst. Han mistet alle sine eiendeler.»
Den nedbrente bygningen var 150 år gammel, sto det i avisene. 

Hvordan bildet har kommet seg inn i Enebakks fotoarkiv er for Solveig ukjent. 

Kusker og tjenestefolk på Sarabråten i 1872. Mannen bak til høyre er Kristian Pedersen.

Neimen, det er jo mors grandonkel, kusken Kristian!
Anne Marie Endsjø oppdaget bildet i Sigurd Senjes bok «Østmarka» som kom ut i 1974. Her prydet bildet av kusker og tjenestefolk på Sarabråten en hel side i boka og Anne Marie dro kjensel på den uniformskledde mannen helt til høyre. Hun kjente igjen trekkene fra både morfaren, Sigurd, og hans bror Mikael. Det måtte være deres onkel Kristian Pedersen. Og den slekts- og historieinteresserte Anne Marie fikk dette bekreftet via flere kilder; mannen på bildet var onkelen til hennes morfar. Kristian var født på Bremsrud i 1835 og bodde mesteparten av sitt liv på Lutdalen. Begge stedene var husmannsplasser under Sarabråten hvor den rike Thomas Heftye styrte. Kristian var kusk for Heftye. Han giftet seg med Oliane (Oline) og de fikk blant annet sønnene Peter og Anton. 

Peter var som faren kusk for Heftye og han flyttet inn sammen med sin kone Johanne i det som vi i dag kjenner som nettopp Kuskeboligen. Det var sannsynligvis Peter som ga bygningen sitt navn. Da Aker kommune overtok Sarabråten i 1911 fulgte Peter med, og siden behovet for kusk for storfolk og gjester på Sarabråten nå hadde forsvunnet, ble jobben hans oppsyn med drikkevannet og skogsarbeid samt sammen med sin kone å drive enkel servering til turfolket på stedet. Peter døde i 1918 i en dramatisk ulykke i forbindelse med tømmerhugst. 

Den andre sønnen til Kristian og Oline, Anton, flyttet til Fagerholt ved Lutvann. Sammen med sin kone drev han servering der i likhet med de tre neste generasjonene på stedet. 
Kristian, mannen på bildet, ble nærmere 90 år gammel. Han bodde på Lutdalen til sin død. Bildet er hentet fra Heftyefamiliens album, og de øvrige personene på bildet er ukjente. Foreløpig!

(Artikkelen fortsetter under annonsen!)

Stolheisen i Krokkleiva like etter åpningen i 1948. I stolen sitter Dag Gunnar Olsen og hans mor Ingeborg. (Foto: Buskerud Fylkesfotoarkiv, H. Løyland)

Neimen, det er jo far og farmor!
Så tar vi til slutt turen ut av Østmarka og inn på Krokskogen. Jeg var og holdt foredrag på Bekkestua bibliotek, med tema «Folk og røvere i Oslomarka», da en av tilhørerne kom bort til meg etter foredraget:
– Det bildet du viste, Even, fra stolheisen opp Krokkleiva, kan jeg få se på det igjen? 
Hun fikk se bildet og kommenterte videre:
– Jo, det var det jeg ante, det er min far, kunne Liv Olsen Sørlie fortelle. 
Bildet er hentet fra Buskerud Fylkesfotoarkiv (foto: H. Løyland). I arkivet er det ingen annen informasjon enn at bildet er fra heisen som gikk opp Krokkleiva, fra litt ovenfor Sundvollen til Kleivstua. Heisen var i drift fra 1948 til 1958 og ble da avløst av den såkalte Tønneheisen hvor passasjerene sto i vognene. Nå kunne altså Liv fortelle at de to på bildet var faren, Dag Gunnar Olsen, og farmoren, Ingeborg Olsen. De var hytteeiere på Krokskogen; først på en hytte ved Fjellsetra fra 1943 til 1948, så på en hytte ved Langebru som familien fortsatt har. 
Da de to hytteeierne kom opp til Kleivstua var det fortsatt en lang tur inn til hytta. Likevel gjorde stolheisen turen langt mindre strabasiøs enn før. Stolheisen bragte hytteeiere og turfolk opp 300 høydemeter og «snøyt» dem for to bratte kilometer til fots opp Krokkleiva. I 1965 ble Dronningveien anlagt opp til Kleivstua, og i 1978 var trafikken med heisen så liten at tilbudet ble nedlagt. 

(1) Skytten (Nord-Skytten)   (2) Rausjøgrenda   (3) Sarabråten

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
Nytt fra Østmarka nr. 4/2011. Artikkel av Lise Henriksen. 
Indre Smaalendenes avis, 30.09.1931
Avisa Glommen, 29.09.1931
Muntlige:
– Tom Stensaker
– Liv Olsen Sørlie
– Anne Marie Endsjø
– Solveig M. Gamborg Briså

Tidligere relaterte blogginnlegg:
Om Tom «Milsluker’n» Stensaker >HER
Lys til Rausjøgrenda >HER

Eksterne linker:
Bildegalleri for Enebakk historielag >HER

Gikk du glipp av forrige ukes blogg? Da reflekterte bloggforfatteren over friluftslivets mange sider under tittelen «Verken fugl eller fiske». Les >HER

Østamarka-bloggen tar nå sommerferie. Er du lysten på kuriøst lesestoff om og fra Østmarka, sjekk ut tidligere blogginnlegg (det er ialt 141 stk!). Du finner oversikt over tidligere innlegg nedenfor (hvis du leser på mobil) og til høyre (hvis du leser på PC). God sommer, nye innlegg kommer i august/september!

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

1 thought on “Nei men, det er jo…”

  1. Jorund Dahl sier:
    20. juni 2024, kl. 15:20

    Kjempeartig lesning dette!! Takk takk!

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme