Kong Olav prøvde ved flere anledninger å ta fra elgen tittelen som skogens konge – med hell. Både Olav, hans far, hans sønn og hans barnebarn har hatt turer i Østmarka. Og nå i mai 2024 er det norske kongehuset vertskap når Danmarks kong Frederik tar turen til skogs.
(Denne bloggen ble første gang lagt ut i november 2020 og er nå relansert med enkelte endringer og tillegg)
Ikke mange lands monarker har fått en skiløype oppkalt etter seg. Kong Olavs løype går fra Frognerseteren via Nikulpmyra til Øvresetertjern. Kongen likte å gå denne 10 km lange turen, muligens fordi den hadde ganske lite stigning, kun en høydeforskjell på 83 meter. Løypa fikk sitt navn og ble skiltet i 2000.
Kongelig i Østmarka
Men også i Østmarka har kong Olav satt spor etter seg. Mange har sett hans store signatur på fjellveggen ved Hauktjern. 18. september 1975 var kongen på skogstur. Han startet i Lillomarka og besøkte Grefsenkollen og Trollvann. Følget, som besto av ordfører Brynjulf Bull, flere andre politikere samt skogstyret, fortsatte over til Østmarka og Mariholtet via Nuggerud. Så langt hadde turen i hovedsak gått pr bil. Det var planen videre vestover mot Sarabråten og Nøklevann også, men her ønsket den da 73 år gamle kongen å bruke føttene. Turen gikk på blå-stien over fra Mariholtet til Hauktjern, en sti som Aftenposten beskriver som «noe av det vanskeligste og mest varierte terrenget Østmarka har å by på». Her ble det servert elgsteik med bakte poteter samt bjørnebærpai til lunsj. Kokken var daværende vertskap på Mariholtet, Per Irgens.
Lunsjplassen ved Hauktjern var skikkelig forberedt. Her var det satt opp benker og skydd mot vær og vind, og i det noe kronglete terrenget ble det også laget noen trappetrinn til det kongelige besøket.
Kong Olav beundret de dramatiske kløftene og stupene ved vannet, og før lunsjseansen var over skrev han sin signatur på bergveggen. En steinhugger var umiddelbart på plass og foreviget den kongelige underskriften, i følge Aftenposten.
Ved Sarabråten ventet kongens bil, A1, og øvrig transport som tok det store følget videre mot Fjelstadbakken. Men før de forlot Sarabråten ble det orientert om stedets historie og ganske sikkert også om kong Olavs forgjengere på tronen som besøkte Sarabråten på 1800-tallet.
Hoppet kong Olav i Sarabråtbakken?
Flere steder står det oppgitt at gamlekongen var blant deltakerne i Sarabråtrennet en eller flere ganger. Men var han virkelig det?
De store hopprennene på Sarabråten ble kalt Østkantens Holmenkollrenn og samlet årlig flere hundre deltakere og opp mot 3000 tilskuere. Rennene ble holdt fra 1900 til 1928, først i bakken nær Sarabråten som endte på Nøklevannsisen, seinere i en større bakke som lå på nordsida av veien opp i retning mot Mariholtet.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)
Fra omkring 1928 var det populært med såkalte innleggsbilder i sigarettpakkene. På disse samlekortene var det blant annet bilder fra norsk idrettsliv, og et av motivene var fra Sarabråten og påført teksten «Gutterennet i Sarabraaten». På baksiden av bildet sto blant annet: «… Kronprins Olav fikk også sin første vunne premie i dette populære skirenn».
Jeg har funnet fram avisomtale av så å si hvert renn, men kongen – eller da kronprinsen – er aldri nevnt. Og selv med en dårlig plassering, ville det jo være naturlig å nevne en slik deltaker. Og da Aftenposten og også Skogvesenets internblad refererte kongeturen i Østmarka i 1975, var det aldri snakk om at kongen mimret tilbake til hoppkonkurransene her, noe som kanskje hadde vært naturlig.
Kronprins Olav stilte til start i gutterennet i Hytlibakken i Nordmarka i 1919, 15 år gammel. Han deltok seinere flere ganger i Holmenkollrennet. I den perioden kronprinsen var aktiv i hoppbakken, ble Sarabråtrennene også arrangert, så han KUNNE ha deltatt…
Harald i junior-NM i Bjart’en
Daværende Kronprins Harald var til stede under åpningen av NM for juniorer i hopp i 1958 i Bjartbakken ved Oppsal. Det var bygget en egen kongetribune ved bakken i anledning det celebre besøket. Nordstrands blad kunne etter rennet fortelle at kronprinsen fulgte ivrig med fra sin tribune i selskap med blant annet skilegende Sigmund Ruud.
Hoppbakken hadde da vært flittig i bruk helt siden 1934, blant annet som treningsbakke for det japanske landslaget i OL i Oslo i 1952. Den store Bjartbakken ble nedlagt i 1961.
Også i 2001 var Kong Harald observert i Østmarka. Da deltok han på den årlige markeringen ved Milorg-minnesmerket ved Sarabråten.
Haakon var også i Østmarka
Polfarer Fridtjof Nansen skal ha sagt til kong Haakon mens han ennå var prins i Danmark, at hvis prinsen ønsket å bli populær i Norge, skulle han lære å gå på ski. Og Haakon den VII var å se flere ganger på ski i Nordmarka, noe som selvfølgelig ble foreviget både på postkort og i pressen.
Da kong Haakon kom til Norge i 1905 var det viktig for ham å få en god omgangskrets. Han ble blant annet anbefalt å finne folk fra den rette stand i miljøet rundt Kathrine og Lorentz Boeck på Losby. Han var derfor hyppig gjest på godset nord i Østmarka hvor eierne inviterte forretningsfolk, politikere og andre samfunnstopper til lystig lag. Kongen var også ved flere anledninger med herr Boeck på jakt med sine jaktkamerater. Det ble sagt at kongen ikke var noen god skytter, men at han satte stor pris på friluftslivet ved Losby.
Også dronning Maud må ha hatt et godt forhold til Losby-eierne. Da Lorentz døde i 1936, sendte dronningen en blomsterbukett hun selv hadde plukket til begravelsen.
Etter at kongen ble enkemann og fru Boeck ble enke, hadde de to fortsett kontakt og ryktene gikk om noe mer enn bare vennskap mellom de to jevnaldrende. Ryktet blir imidlertid bestemt avvist i boka om Losby av Rune Andersen: «Ryktene er tatt helt ut av lufta» sier en av forfatterens kilder.
Kong Haakon hadde sitt eget faste værelse på godset med en ekstra lang seng og også sitt eget badeværelse – som det eneste på huset. Badeværelset er bevart som en kuriositet på dagens hotell, og et av hotellrommene har fått navnet «Haakon den 7s suitte» (ikke identisk med det kongen brukte).
Ved kongens 73-årsdag sendte Kathrine Boeck en hilsen til kongen som ble besvart med et telegram noen dager etter. Telegrammet henger på veggen i en av korridorene i dagens konferansehotell.
Barnebarnet på tur
45 år etter at kong Olav besøkte Østmarka, gikk kronprins Haakon deler av Flyktningeruta. Turen gikk i august 2020 og startet fra Skullerudstua. Første overnatting var på den selvbetjente Turistforeningshytta Øvresaga. Med i det eksklusive følget var DNTs generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang samt en representant for forsvaret og en av dagens flyktninger. Det var DNT i samarbeid med bl.a. Riksantikvaren som sto bak arrangementet som ble holdt i anledning 75-årsjubileet for krigens slutt.
Mens bestefar Olav gikk i hatt og dressjakke i 1975, valgte Haakon gode, velbrukte turklær på sin Østmarkatur i august.
Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette Marit var også i Østmarka i forkant av årets påske. Da ble påskeberedskapen høytidelig åpnet ved Folkehjelp-hytta ved Ulsrudvann. De kongelige fikk demonstrert de unge førstehjelpkyndiges kunnskap og også delta aktivt i øvelsen som pågikk.
Med på arrangementet var også justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og ordfører i Oslo Anne Lindboe samt generalsekretær i Norsk Folkehjelp Raymond Johansen.
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
Gikk du glipp av forrige blogginnlegg om siste beboer på Sarabråten? Sjekk ut HER
KILDER:
Losby, Rune Andersen 2013
Finn Holden, Vestre Aker, en bygd blir by. Dreyers forlag, 2018.
Aftenposten, 6. sept. 1975
Skogvesen-nytt nr 4/1975
Bildet øverst i innlegget er fra 1929 og viser Kong Haakon sammen med kronprins Olav og kronprinsesse Märtha i Holmenkollen.