Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Drikkevann til Trosterud-asylet

Posted on 23. mai 202414. mars 2025 by ES

En forsenkning i terrenget fylt opp med kjempesteiner tett ved bebyggelsen øverst på Haugerud. Et trekantet lite vann tegnet inn på gamle kart og avbildet på flyfoto. Slikt pirrer selvfølgelig nysgjerrigheten til en med spesiell interesse for Østmarkahistorie. 

Fram til midt på 1960-tallet er denne dammen med den merkelige formen å finne på kart og flyfoto. Dette var vannreservoaret til Dr. Dedichens hospital på Trosterud. 

Vann til Asylet
Psykiater Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935) hadde i 1898 søkt om tillatelse til å etablere et, som han selv skriver i søknaden: «Privat sindsykeasyl for økonomisk bedrestilte sindsyke.» En 930 mål stor eiendom på det som den gangen var gårdene Nordre og Søndre Trosterud ble kjøpt inn og sykehuset ble startet. Dr. Dedichens privatasyl ble åpnet i 1901, og fire år etter var det 39 pasienter på den forholdsvis eksklusive institusjonen. 

Et stort parkanlegg var anlagt i forbindelse med Dr. Dedichens hospital. Foto fra 1913.

Da klinikken ble etablert var det verken vann, strøm eller telefon i denne avkroken av det som da var Aker kommune. Derfor ble det sprengt ut en dam, ofte omtalt som cisterne, i skogkanten slik at det skulle bli drikkevann til stedet. Det er denne trekantede dammen som sees på gamle kart og flyfoto. 

Damanlegget ble levert av Ingeniør Thaulow, anbudsprisen lå den gangen på 29.550 (ca. 2,5 millioner i dagens kronekurs). Vannbassenget skulle ligge sør for sykehuset og for å få riktig fall og tilsig av vann måtte det legges litt ut for sykehusets eiendom, så vidt inne på Aker kommunes grunn. Dammen rommet ca. 3000 tonn vann, dvs 3 000 000 liter vann. Den var avdelt med en oppmurt skillevegg som gjorde at man kunne tømme og rense en av kummene av gangen. Også området rundt dammen ble demmet opp slik at det skulle bli mer tilsig av vannet til reservoaret. Disse oppdemmingene kan man fortsatt se rester etter i terrenget. 

Kommunalt vann kommer
I 1912 planla Aker kommune en større vannledning fra Lutvann. Ulike traséer ble vurdert, og det endte med en tunell fra vannet som kom ut ikke langt fra den tidligere brukte dammen. I 1918 koblet asylet seg til den kommunale vannledningen fra Lutvann og behovet for vann fra eget basseng var ikke lenger tilstede. Det nye vannet hadde en ypperlig kvalitet, ble det skrevet i boka «Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker» (gitt ut til klinikkens jubileum i 1999). Da de fikk kommunalt vann, var deres eget reservoar omtrent tømt. Det fortelles at det tidligere drikkevannsbassenget nå blant annet ble brukt til å bade i av de ansatte. 

Steinfyllinga der vannreservoaret en gang lå. Foto: Espen Bratlie

Den store dammen ble fylt igjen med stein i forbindelse med utbygging av boligblokkene i Johan Castbergs vei på 1960-tallet. Området dammen lå på er fortsatt tydelig i terrenget som en steinfylling uten særlig større vegetasjon. 

Det private sinsykehuset var i drift i 60 år.

Privat sinnssykehus i 60 år
Dr. Dedichens hospital var i drift som et privat sykehus for folk med sinnslidelser fram til 1966. Grunnleggeren Henrik Dedichen var selv direktør og overlege fram til 1933. Da overtok hans sønn Hans Henrik Dedichen som drev sykehuset fram til sin død i 1960. Det ble da solgt til Staten og etter hvert overtatt av Oslo kommune. 

Eiendommen som hørte til asylet ble tidlig utvidet til totalt å være på ca. 1000 mål hvorav nesten det halve var innmark. Her ble det anlagt park og spaserveier for pasientene. Eierne mente også den store eiendommen forhindret «ubehagelige naboer paa alle kanter», som det het i rapporten fra 1913.  

Etter at kommunen hadde tatt over, ble det i sykehusanlegget etablert et attføringssenter med arbeidstrening og opplæring for folk med problemer med å komme inn i vanlig arbeidsliv, en slags vernet bedrift. I Trosterudvillaen, den tidligere overlegeboligen, er det utleie av lokaler til møter og selskaper.

I sykehusets tid var dette selvfølgelig en stor og viktig arbeidsplass i lokalmiljøet. En av de som hadde sitt arbeid her var Alette Sofie Jakobsdatter fra Gulen i Sogn. Hun fikk etter hvert kontakt med Johan, sønnen på plassen Fagerholt ved Lutvann. Den sykehusansatte frøkenen ble nå gift og ble «Mor Fagerholt». Hun sørget i mange år for servering til turistene der inne i Østmarka. 

Dr. Dedichens vei er oppkalt etter asylets grunnlegger. Veien går i en sving opp fra Tvetenveien mot Lutvann leir og fikk sitt navn i 1969. 

© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad

Kart fra 1938 (til venstre) og 1915 viser tydelig hvor den trekantede vannkilden en gang lå.
(1) Trosteruddammen. (2) Trosterudasylet

Kilder:
Akersposten 16-09-1911
Ved postkassene nr 2/2008 (av Eva Kathrine Nilsen)
Ved postkassene nr 1/2008 (av Ørnulf Fremming)
Arne Hult og Henrik Dedichen: «Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker». A/S Trosterud, 1999.
Meddelelser fra Dr. Dedichens privatasyl, 1913. 

Eksterne linker:
Trosterudvillaen eies av kommunen. Info om utleie: https://www.trosterudvillaen.no

Gikk du glipp av forrige blogginnlegg om kongelig besøk i Østmarka? Det finner du >HER

Neste blogginnlegg: Ni gutter, ni helter, ni skjebner. Om milorg-bautaen på Sarabråten >LES HER!

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

1 thought on “Drikkevann til Trosterud-asylet”

  1. Solveig Kvarsnes sier:
    28. mai 2024, kl. 14:13

    Interessant historie. Bodde på Trosterud fra 1973 til 1983. Flyttet da til Hellerud Terrasse. Så jeg har hatt Østmarka som nabo i 51 år. Bedre kan det ikke bli.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme