En forsenkning i terrenget fylt opp med kjempesteiner tett ved bebyggelsen øverst på Haugerud. Et trekantet lite vann tegnet inn på gamle kart og avbildet på flyfoto. Slikt pirrer selvfølgelig nysgjerrigheten til en med spesiell interesse for Østmarkahistorie.
Fram til midt på 1960-tallet er denne dammen med den merkelige formen å finne på kart og flyfoto. Dette var vannreservoaret til Dr. Dedichens hospital på Trosterud.
Vann til Asylet
Psykiater Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935) hadde i 1898 søkt om tillatelse til å etablere et, som han selv skriver i søknaden: «Privat sindsykeasyl for økonomisk bedrestilte sindsyke.» En 930 mål stor eiendom på det som den gangen var gårdene Nordre og Søndre Trosterud ble kjøpt inn og sykehuset ble startet. Dr. Dedichens privatasyl ble åpnet i 1901, og fire år etter var det 39 pasienter på den forholdsvis eksklusive institusjonen.
Da klinikken ble etablert var det verken vann, strøm eller telefon i denne avkroken av det som da var Aker kommune. Derfor ble det sprengt ut en dam, ofte omtalt som cisterne, i skogkanten slik at det skulle bli drikkevann til stedet. Det er denne trekantede dammen som sees på gamle kart og flyfoto.
Damanlegget ble levert av Ingeniør Thaulow, anbudsprisen lå den gangen på 29.550 (ca. 2,5 millioner i dagens kronekurs). Vannbassenget skulle ligge sør for sykehuset og for å få riktig fall og tilsig av vann måtte det legges litt ut for sykehusets eiendom, så vidt inne på Aker kommunes grunn. Dammen rommet ca. 3000 tonn vann, dvs 3 000 000 liter vann. Den var avdelt med en oppmurt skillevegg som gjorde at man kunne tømme og rense en av kummene av gangen. Også området rundt dammen ble demmet opp slik at det skulle bli mer tilsig av vannet til reservoaret. Disse oppdemmingene kan man fortsatt se rester etter i terrenget.
Kommunalt vann kommer
I 1912 planla Aker kommune en større vannledning fra Lutvann. Ulike traséer ble vurdert, og det endte med en tunell fra vannet som kom ut ikke langt fra den tidligere brukte dammen. I 1918 koblet asylet seg til den kommunale vannledningen fra Lutvann og behovet for vann fra eget basseng var ikke lenger tilstede. Det nye vannet hadde en ypperlig kvalitet, ble det skrevet i boka «Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker» (gitt ut til klinikkens jubileum i 1999). Da de fikk kommunalt vann, var deres eget reservoar omtrent tømt. Det fortelles at det tidligere drikkevannsbassenget nå blant annet ble brukt til å bade i av de ansatte.
Den store dammen ble fylt igjen med stein i forbindelse med utbygging av boligblokkene i Johan Castbergs vei på 1960-tallet. Området dammen lå på er fortsatt tydelig i terrenget som en steinfylling uten særlig større vegetasjon.
Privat sinsykehus i 60 år
Dr. Dedichens hospital var i drift som et privat sykehus for folk med sinnslidelser fram til 1966. Grunnleggeren Henrik Dedichen var selv direktør og overlege fram til 1933. Da overtok hans sønn Hans Henrik Dedichen som drev sykehuset fram til sin død i 1960. Det ble da solgt til Staten og etter hvert overtatt av Oslo kommune.
Eiendommen som hørte til asylet ble tidlig utvidet til totalt å være på ca. 1000 mål hvorav nesten det halve var innmark. Her ble det anlagt park og spaserveier for pasientene. Eierne mente også den store eiendommen forhindret «ubehagelige naboer paa alle kanter», som det het i rapporten fra 1913.
Etter at kommunen hadde tatt over, ble det i sykehusanlegget etablert et attføringssenter med arbeidstrening og opplæring for folk med problemer med å komme inn i vanlig arbeidsliv, en slags vernet bedrift. I Trosterudvillaen, den tidligere overlegeboligen, er det utleie av lokaler til møter og selskaper.
I sykehusets tid var dette selvfølgelig en stor og viktig arbeidsplass i lokalmiljøet. En av de som hadde sitt arbeid her var Alette Sofie Jakobsdatter fra Gulen i Sogn. Hun fikk etter hvert kontakt med Johan, sønnen på plassen Fagerholt ved Lutvann. Den sykehusansatte frøkenen ble nå gift og ble «Mor Fagerholt». Hun sørget i mange år for servering til turistene der inne i Østmarka.
Dr. Dedichens vei er oppkalt etter asylets grunnlegger. Veien går i en sving opp fra Tvetenveien mot Lutvann leir og fikk sitt navn i 1969.
© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad
Kilder:
Akersposten 16-09-1911
Ved postkassene nr 2/2008 (av Eva Kathrine Nilsen)
Ved postkassene nr 1/2008 (av Ørnulf Fremming)
Arne Hult og Henrik Dedichen: «Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker». A/S Trosterud, 1999.
Meddelelser fra Dr. Dedichens privatasyl, 1913.
Eksterne linker:
Trosterudvillaen eies av kommunen. Info om utleie: https://www.trosterudvillaen.no
Gikk du glipp av forrige blogginnlegg om kongelig besøk i Østmarka? Det finner du >HER
Neste blogginnlegg: Ni gutter, ni helter, ni skjebner. Om milorg-bautaen på Sarabråten >LES HER!
Interessant historie. Bodde på Trosterud fra 1973 til 1983. Flyttet da til Hellerud Terrasse. Så jeg har hatt Østmarka som nabo i 51 år. Bedre kan det ikke bli.