Sverre M. Fjelstad, mannen som bragte naturen og dyrelivet inn i stua til oss som vokste opp på 60- og 70-tallet, døde 28. mai.
(I forbindelse med Sverre M. Fjelstads 90-årsdag i 2020, ble nedenforstående bloggartikkel lagt ut.)
Sverre Martin Fjelstad var mannen med den myke stemmen, mannen som langet ut i dypsnøen med truger på beina, mannen som vi nesten trodde bare eksisterte i svart/hvitt. Fra 1966 til 1976 ble Naturmagasinet vist på NRK, kanalen alle så på. Ikke rart at den skjeggete skogsmannen fikk kjendisstatus og ble den oppvoksende slekts store helt!
Fjelstad i Østmarka
Ikke mange av oss visste at det var i vår mark, i Østmarka, en stor del av filmopptakene var gjort. Fjelstad er vokst opp på Bekkelaget og har bodd mesteparten av sitt voksne liv i eller nær Østmarka – først nær FOD-gården og de siste årene ved Stensrud. Forfedrene til naturlegenden har også røtter i Østmarka, og han nevner stadig både Katisa, Fjelstad og Dølerud i forbindelse med sine beste- og oldeforeldre.
Det var ikke bare dyrelivet, men også menneskene i marka Fjelstad fattet interesse for. Om Korpås-Olsen har han sagt:
«Hvis jeg er Naturmagasinets far, er Korpås-Olsen Naturmagasinets bestefar». Fjelstad betegnet denne markaoriginalen og eneboeren som sin store læremester. Korpås-Olsen, egentlig Olaf Olsen, bodde i en enkel hytte i Skullerudåsen og var preparant; han stoppet ut dyr. Olsen viste den da unge, naturinteresserte gutten rundt i Østmarka og formidlet en mengde kunnskap om dyrelivet. Fjelstad har fortalt at han fungerte som en slags fuglehund for preparanten og jegeren – når Olsen hadde skutt en fugl som landet i et vann eller i en myr, var det Fjelstads jobb å vasse ut og hente byttet.
Jeg spurte Sverre M. Fjelstad en gang om han ikke hadde et bilde av eneboeren og læremesteren, men han måtte beklage at det hadde han ikke. Han fortalte at han ikke fikk seg til å rette kameralinsa mot den stillferdige, småvokste gubben. På turene med Olsen ble mengder av dyr, fugler og natur festet til filmrullene, men ikke Korpås-Olsen selv, noe han beklaget i ettertid. Gleden var stor, både for Fjelstad og undertegnede, da en av kundene på Sandbakken kunne låne meg et bilde av Korpås-Olsen ved sin enkle bolig. Bildet ble skannet og oversendt Fjelstad til hans store overraskelse. (Se også blogg om Korpås-Olsen).
Også eneboerbrødrene Albert og Johan Næs, som levde fram til ca. 1950, hadde Fjelstad kontakt med.
Foredrag på Sandbakken
I årene Irene og jeg drev Sandbakken, ønsket vi å få selveste Fjelstad til en av våre temakvelder. Han var litt usikker på egen popularitet – om noen var interessert i å høre på ham. Men det var selvfølgelig ikke noe problem, det ble fullt hus og vel så det, ikke bare en gang, men også på «reprisen» uka etter det første foredraget. Publikum var storfornøyd med gjensynet med helten fra de dype skoger! Det var som å skru tida tilbake til TV-innslagene da han på Sandbakken viste dyrebilder på sin gamle lysbildefremviser. Mange av tilhørerne fikk seg også en hyggelig prat og en signert bok fra kjendisen.
Sverre M. Fjelstad hadde ikke bare sansen for ville dyr, også tamme – og hunder har det nesten alltid vært i familien, kunne han fortelle. Særlig schæfere og belgiske fårehunder. Og siden vår hund, Tyra, var av sistnevnte rase, hadde han stor sans for den (se bildet øverst i bloggen). «Hun ser ut som en blanding av en rev og en ulv, og det er ment som et komplement», sa Fjelstad om Tyra.
Ung journalist
Unggutten fra Bekkelaget har helt siden oppveksten vært levende opptatt av dyreliv og også opptatt av å formidle kunnskap om det. Som tolvåring skrev han et innlegg til en Osloavis om en tam stær. Seinere ble det flere artikler om dyr og natur, særlig i Aftenposten. De første tekstene illustrerte han med egne tegninger – han behersket den kunsten også! Så ble det film og foto.
Han studerte zoologi ved universitetet, men ønsket ikke å bli noen skrivebordszoolog – som han selv beskriver det. Med radio, TV og fast spalte i A-magasinet som arena nådde han et stort publikum. Naturmagasinet ble avløst av ungdomsprogrammet «Magnus» hvor han var fast bidragsyter. Mellom disse aktivitetene ble det tid til å lage bøker med samme tema og være guide og fagmann for norske turister i Afrikanske naturreservat.
«Bilkøer er det verste jeg vet. Der blir jeg urolig. Men å sitte i 12 timer i et kamuflasjetelt og vente på en ørn, gjør meg ingen ting. Da føler jeg en absolutt ro», sa han i et intervju i 1978.
På slektningenes hjemtrakter
Han stilte seg også til rådighet da «Skogtreff»-turen gikk til Dølerud i september 1978 (se bildet). Dette turopplegget gikk i regi av Turistforeningen sammen med flere andre foreninger samt Aftenposten. Det var stor interesse da naturmannen sto på trappa på den tidligere husmannsplassen og fortalte om Østmarka og sin bestemor som hadde et nært forhold til stedet.
Også etter at Dølerud var blitt Turistforeningshytte, var Fjelstad tilbake med en stor tilhørerskare høsten 2015. Da var det Østmarkas venner som inviterte, og også denne gangen var det fullt tun med engasjerte markaentusiaster.
Stein P, stor fan!
For eventyreren og villmarksmannen Stein P. Aasheim, var Sverre M. Fjelstad det store forbildet. Og nettopp på grunn av navnet, denne mystiske M’en hos Fjelstad, valgte Stein Peter å betegne seg selv som bare Stein P. Han røpet i et intervju i 2001 at han hadde øvd på å gå like stille som sitt forbilde gjennom skogen.
Mange har satt pris på Sverre M. Fjelstad som formidler og læremester. I 2010 ble han utnevnt til æresmedlem i Østmarkas Venner og i 2020 ble han hedret av Norsk Friluftsliv (tidligere FRIFO) med Friluftslivets hederspris.
Fjelstad har fått en kort omtale i boka «Folk og røvere i Oslomarka» (mer HER)
Link NRKs Naturmagasinet, 20. desember 1966. Første episode. >HER
Halfdan Bleken intervjuer Sverre M. Fjelstad i NRKs Ekko 14. oktober 2020 (førstegang sendt i 2011). Hør ca 1:17 min ut i sendingen, siste innslag. > HER
Nyeste nummer av Østmarkas Venners blad, Nytt fra Østmarka, er viet Sverre M. Les bl. a et stort intervju med æresmedlemmet og Østmarksentusiasten! (Bladet kan du laste ned her; nr. 3/2020 >HER!)
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
FAKTA:
Noen av Fjelstads bøker
Med nebb og klør (dyreroman) (1961)
På kloss hold (1962)
Ville dyr i skogen (1987)
Østmarka naturreservat (1994)
I skogen, året rundt (2000)
Mitt liv i villmarka (2006)
Fjelstad har i alt gitt ut 16 bøker inkl. to romaner.
Samtlige bøker er utsolgt fra forlaget, men du kan få tak i dem på antikvariat.
KILDER:
Aftenposten 15.09.1978
Aftenposten 13.11.1954
Nytt fra Østmarka nr 3/20
Vi menn 25/7-1978
www.norskfriluftsliv.no
Samtaler med Sverre M. Fjelstad
Gikk du glipp av forrige blogginnlegg? Der kan du lese om Asylputten ved Haugerud > HER
Veldig bra skrevet, Even. Flott artikkel!
Takk for hyggelig kommentar, Trond Morten! Ja, det var jo vår TV-helt fra den gangen det bare var én kanal, og den var i svart/hvitt.