Under krigen var det begrenset hva man kunne gjøre av organisert idrettsaktivitet, men både Bækkelagets Sportsklub og Lørenskog skiklubb holdt skirenn mens Norge var okkupert.
Nazistene prøvde å styre all organisert idrett i landet mellom 1940 og 1945. BSK, Bækkelagets Sportsklub, var blant idrettslagene som ikke brød seg om forbudet, men arrangerte illegale skirenn i Østmarka. Lars Ø. Lund fra Holtet var den gangen 20 år gammel og husker godt sognemesterskapet ved Ødegården i 1945. Dette var et mesterskap med deltakere fra Nordstrand sogn i Aker kommune. Skiløpere fra Ljan sportsklubb, Nordstrand Idrettsforening og Bækkelagets Sportsklub konkurrerte, minnes Lund. Tunet utenfor Ødegården var base for arrangementet, her var start og mål for løpet.
Lund har et fyldig fotoalbum som viser hans store aktivitet i Østmarka både før, under og etter annen verdenskrig. En albumside (vist nedenfor) er viet et klubbrenn med BSK hvor Lund var medlem i 1944 som i likhet med sognemesterskapet året etter hadde Ødegården som base. Bildene dokumenterer stor innsats både i løypa og i «smørebodene».
Forsøk på nazistisk styring
Norges Landsforbund for idrett og Arbeidernes Idrettsforbund ble oppløst av tyskerne, og de nazistiske myndighetene ville gjennom statsråd for Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet styre idrettsaktivitetene. Det resulterte i den såkalte idrettsstreiken som gjorde at ingen utøvere stilte til start i offisielle konkurranser og ingen publikummere møtte fram. Med unntak av nazistene. De lokale idrettslagene holdt likevel konkurranser og treningssamlinger, men det måtte skje i det skjulte. Idretten som tidligere hadde skjedd på arenaer og stadioner, ble gjerne flyttet ut i det fri, på bortgjemte sletter og skogholt. Terrengløp og orienteringsløp om sommeren og langrenn om vinteren var særlig populært og lett å organisere. Men også større fotballkamper og hopprenn ble arrangert.
Den illegale idretten fungerte som en stor rekrutteringsbase for Milorg og Hjemmefronten – her var det unge kvinner og menn med gode holdninger og fysisk styrke og utholdenhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen!
Okkupasjonsmakten klarte aldri å få grep om den organiserte idretten, og mot slutten av krigen kunne den såkalte Jøssing-idretten drives mer eller mindre åpenlyst – tyskerne hadde gitt opp å styre den.
For andre fritidsaktiviteter var det strengere. Både speiderarbeidet, aktiviteten i Framfylkingen og alt politisk arbeid ble helt forbudt. Norsk Speidergutt-Forbund fikk beslaglagt sitt utstyr og sine uniformer, og forbud mot aktiviteter og møter fra september 1941. Også speiderarbeidet ble drevet illegalt under krigen og medlemmer herfra ble i likhet med idrettsungdommen rekruttert til innsats i Hjemmefronten.
Stor aktivitet i Lørenskog
Lørenskog skiklubbs skihytte, ved porten til Østmarka fra nord, sto klar rett før krigen. Dette ble en viktig samlingsplass for skiinteresserte i distriktet. Det ble etter hvert arrangert langrenn i Østmarka og hopprenn i Ruudkollen (som lå ved Losbyveien like nord for Fredheim skole). I klubbrennet i 1941 startet hele 55 løpere.
– Det gikk bra, ingen ble tatt. Selv om de ble oppdaget, fortalte Erling Røyri i boka «Bilder fra gamle Lørenskog». Han fortalte videre:
– En gang passerte tre tyskere i uniform. Det er liten tvil om at de skjønte hva som foregikk, men de hadde fri og ville ikke lage bråk.
Fra et av hopprennene i Ruudkollen ble det rapportert om 78 deltakere og mange hundre tilskuere – helt uten avisannonsering eller plakater. Her var det jungeltelegrafen og munn-til-munn-metoden som gjaldt – som ved andre illegale arrangementer under krigen.
Også fotballkamper ble holdt i Lørenskog i krigsårene. Ikke bare på anonyme løkker og åpne plasser i skogen, men til og med på Strømmen stadion! Strømmen spilte mot Vålerengen i 1944 og den ulovlige kampen samlet 4000 deltakere. Alf Stefferud, født i 1933, husker mange av disse idrettsbegivenhetene som viktige i den ellers grå krigshverdagen. Blant annet minnes han en fotballkamp hvor Lillestrøm-spillerne ikke hadde sine drakter men spilte i hvite undertrøyer. Alf var selv med i det som kaltes Triangelguttene, ungdomsaktiviteter ganske likt speideraktivitetene, men organisert av KFUM. I motsetning til speideren var det tillatt siden det var en kristen organisasjon.
Tidligere blogginnlegg med tilsvarende tema:
• Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet) >HER
• Det norske flagg over Østmarka >HER
• Flyktningeruta – veien til sikkerhet > HER
Gikk du glipp av forrige ukes blogg? Om høye, tjukke og gamle trær i marka? Den kan du lese HER
I neste ukes blogg beveger vi oss ut på tynn is. Bokstavelig talt! LES HER!
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
Wikipedia.no
«Bilder fra gamle Lørenskog», Rune Andersen, Frifant Forlag (2003)
«Strømmen, historier om stedet og folket», Alf Stefferud og Steinar Bunæs (2009)
Muntlige:
Lars Ø. Lund
Alf Stefferud
