Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Illegale skirenn

Posted on 3. mars 20225. mai 2025 by ES

Under krigen var det begrenset hva man kunne gjøre av organisert idrettsaktivitet, men både Bækkelagets Sportsklub og Lørenskog skiklubb holdt skirenn mens Norge var okkupert.

Nazistene prøvde å styre all organisert idrett i landet mellom 1940 og 1945. BSK, Bækkelagets Sportsklub, var blant idrettslagene som ikke brød seg om forbudet, men arrangerte illegale skirenn i Østmarka. Lars Øivind Lund (f. 1924) fra Holtet var den gangen 20 år gammel og husker godt sognemesterskapet ved Ødegården i 1945. Dette var et mesterskap med deltakere fra Nordstrand sogn i Aker kommune. Skiløpere fra Ljan sportsklubb, Nordstrand Idrettsforening og Bækkelagets Sportsklub konkurrerte, minnes Lund. Tunet utenfor Ødegården var base for arrangementet, her var start og mål for løpet.

Lund har et fyldig fotoalbum som viser hans store aktivitet i Østmarka både før, under og etter annen verdenskrig. En albumside (vist nedenfor) er viet et klubbrenn med BSK hvor Lund var medlem i 1944 som i likhet med sognemesterskapet året etter hadde Ødegården som base. Bildene dokumenterer stor innsats både i løypa og i «smørebodene». 

Forsøk på nazistisk styring
Norges Landsforbund for idrett og Arbeidernes Idrettsforbund ble oppløst av tyskerne, og de nazistiske myndighetene ville gjennom statsråd for Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet styre idrettsaktivitetene. Det resulterte i den såkalte idrettsstreiken som gjorde at ingen utøvere stilte til start i offisielle konkurranser og ingen publikummere møtte fram. Med unntak av nazistene. De lokale idrettslagene holdt likevel konkurranser og treningssamlinger, men det måtte skje i det skjulte. Idretten som tidligere hadde skjedd på arenaer og stadioner, ble gjerne flyttet ut i det fri, på bortgjemte sletter og skogholt. Terrengløp og orienteringsløp om sommeren og langrenn om vinteren var særlig populært og lett å organisere. Men også større fotballkamper og hopprenn ble arrangert. 

Den illegale idretten fungerte som en stor rekrutteringsbase for Milorg og Hjemmefronten – her var det unge kvinner og menn med gode holdninger og fysisk styrke og utholdenhet. 
Artikkelen fortsetter under annonsen!

Okkupasjonsmakten klarte aldri å få grep om den organiserte idretten, og mot slutten av krigen kunne den såkalte Jøssing-idretten drives mer eller mindre åpenlyst – tyskerne hadde gitt opp å styre den. 

For andre fritidsaktiviteter var det strengere. Både speiderarbeidet, aktiviteten i Framfylkingen og alt politisk arbeid ble helt forbudt. Norsk Speidergutt-Forbund fikk beslaglagt sitt utstyr og sine uniformer, og forbud mot aktiviteter og møter fra september 1941. Også speiderarbeidet ble drevet illegalt under krigen og medlemmer herfra ble i likhet med idrettsungdommen rekruttert til innsats i Hjemmefronten.

Skihytta, Lørenskog skiklubbs hytte, var base for flere skirenn under krigen, som her i 1942. (Foto utlånt av Oddvar Nordheim)

Stor aktivitet i Lørenskog
Lørenskog skiklubbs skihytte, ved porten til Østmarka fra nord, sto klar rett før krigen. Dette ble en viktig samlingsplass for skiinteresserte i distriktet. Det ble etter hvert arrangert langrenn i Østmarka og hopprenn i Ruudkollen (som lå ved Losbyveien like nord for Fredheim skole). I klubbrennet i 1941 startet hele 55 løpere. 
– Det gikk bra, ingen ble tatt. Selv om de ble oppdaget, fortalte Erling Røyri i boka «Bilder fra gamle Lørenskog». Han fortalte videre:
– En gang passerte tre tyskere i uniform. Det er liten tvil om at de skjønte hva som foregikk, men de hadde fri og ville ikke lage bråk. 

Fra et av hopprennene i Ruudkollen ble det rapportert om 78 deltakere og mange hundre tilskuere – helt uten avisannonsering eller plakater. Her var det jungeltelegrafen og munn-til-munn-metoden som gjaldt – som ved andre illegale arrangementer under krigen. 

Skihytta i dag.

Også fotballkamper ble holdt i Lørenskog i krigsårene. Ikke bare på anonyme løkker og åpne plasser i skogen, men til og med på Strømmen stadion! Strømmen spilte mot Vålerengen i 1944 og den ulovlige kampen samlet 4000 deltakere. Alf Stefferud, født i 1933, husker mange av disse idrettsbegivenhetene som viktige i den ellers grå krigshverdagen. Blant annet minnes han en fotballkamp hvor Lillestrøm-spillerne ikke hadde sine drakter men spilte i hvite undertrøyer. Alf var selv med i det som kaltes Triangelguttene, ungdomsaktiviteter ganske likt speideraktivitetene, men organisert av KFUM. I motsetning til speideren var det tillatt siden det var en kristen organisasjon.

Tidligere blogginnlegg med tilsvarende tema:
• Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet) >HER
• Det norske flagg over Østmarka >HER
• Flyktningeruta – veien til sikkerhet > HER

Gikk du glipp av forrige ukes blogg? Om høye, tjukke og gamle trær i marka? Den kan du lese HER

I neste ukes blogg beveger vi oss ut på tynn is. Bokstavelig talt! LES HER!

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
Wikipedia.no
«Bilder fra gamle Lørenskog», Rune Andersen, Frifant Forlag (2003)
«Strømmen, historier om stedet og folket», Alf Stefferud og Steinar Bunæs (2009)
Muntlige:
Lars Ø. Lund
Alf Stefferud

(1) Ødegården – (2) Skihytta i Lørenskog

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme