Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Kanalplaner gjennom Østmarka

Posted on 13. januar 20222. januar 2023 by ES

Kanaler var det stor når tømmer og lasteprammer skulle transporteres på 1800-tallet. Fra Øyeren til Oslofjorden gikk korteste vei gjennom Østmarka. Der var det planlagt å lage en underjordisk kanal!

Sluseanlegget med Oslofjorden til venstre og ca dagens Holtet trikkeholdeplass til høyre.

Kanalanlegget skulle starte fra Holt i Øyeren, like sør for Rælingen kirke. Her skulle kanalen forsvinne inn gjennom en 17 km (!) lang tunnel som først gikk rett vestover til den hadde krysset under nordenden av Nord-Elvåga, deretter dreide den svakt noe mer sørover mellom Lutvann og Nøklevann og kom igjen ut i dagen ved Østensjøvannet. I Østensjøvannet var det tenkt et såkalt reguleringsbasseng med to avløp: Et kanalløp som skulle ende i et sluseanlegg ved Sjursøya (bildet øverst), og en fløtingstunnel noe lengre sør med endepunkt nord for Ulvøya. Siste strekket på tre kilometer under Ekebergåsen skulle altså ende i et gedigent sluseanlegg ned i fjorden. Slusene skulle være 60 meter lange og åtte meter brede med en løftehøyde på 25 meter. Med fire slusekammer skulle man være oppe på Bekkelagshøgda med båt og last.

Kanaler var i tida
Kanaliseringen (ja, det het faktisk det!) av Norge var i gang fra slutten av 1700-tallet. Tidlig på 1800-tallet var mulighetene for å legge sluser i Vorma og Glomma drøftet i riksforsamlingen på Eidsvoll. I Europa ble det på disse tider anlagt kanaler for transport både i England, Frankrike, Nederland og Danmark. I Sverige ble Dalslands kanal, Göta kanal og flere andre kanalsystemer tatt i bruk midt på 1800-tallet. Telemarkskanalen sto ferdig fra Skien til Dalen i 1892, arbeidet var påbegynt allerede i 1854. I 1857 ble Haldenkanalen tatt i bruk.

Som for den planlagte kanalen gjennom Østmarka, var også de øvrige kanalene i landet bygget hovedsakelig for fløting av tømmer. Transport av ferdig sagde planker og bord og annet gods på lasteprammer og båter ble også muliggjort gjennom sluseanleggene. 

Samtidig som kanaler og sluseanlegg ble anlagt, ble jernbanen bygd ut. Norges første jernbanelinje ble lagt fra Kristiania til Eidsvoll i 1854. Jernbanen ble en stor konkurrent til kanalene som transportvei.

1,5 milliarder
Kanalen gjennom Østmarka skulle transportere tømmer. Med Glomma og Vorma innen rekkevidde fra Øyeren, var det store skogbruksområder som kunne avvirkes og tømmeret kunne da havne i hovedstaden. Ved å legge kanalen i tunnel, ville transportåren være isfri og kunne brukes hele året. Prislappen for arbeidet ble i 1913 stipulert til 25 millioner kroner – i dagens pengeverdi vil det si 1,5 milliarder.

Graff og Sæters kart fra 1913 som viser hvordan kanalen skulle gå gjennom (under) Østmarka. Foto: Digitalmuseum.no/Norsk skogmuseum

Planene var tegnet inn på et kart i målestokk 1:25 000 og er i Skogmuseet på Elverums arkiv. Kartet er merket med teksten «Kanalanlæg Kristiania – Øieren – Mjøsen. Prosjekt utarbeidet av G. Sætren og Max Graff». (Se fakta-boks nederst i artikkelen). Gunnar Sætren (1843-1928) var ingeniør med bakgrunn fra den tekniske høgskolen i Zürich i Sveits og hadde vært direktør i Vassdragsvesenet (Kanalvesenet). Kompanjongen Hans Maximilian Graff (1881- 1975) var ingeniør- og juristutdannet og emigrerte til Argentina hvor han arbeidet med damanlegg og seinere ble norsk visekonsul i landet.

Men planen om Østmarka-kanal kom seint – lenge etter at landets øvrige kanalbyggverk var ferdigstilt. Graff og Sætrens planer ble lagt fram i 1913. 

Annonse for møte i Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening hvor kanalplanene ble presentert. Dagbladet 31. januar 1913.

Datidens avisannonser viser at de to kanalentusiastene reiste rundt og holdt promoterende foredrag om prosjektet, til og med ledsaget av lysbilleder! I et særtrykk av Teknisk Ukeblad forklarer Graff og Sætren fortreffeligheten av deres kanalsystem og argumenterer med blant annet hvor mye billigere en slik transport vil være enn å bruke jernbane. Det ble anslått at 20 skip kan gå hver vei pr døgn og ha med 600 tonn last pr. skip. Med 300 driftsdøgn i året vil det gi 3.600.000 tonn gods årlig. 

Men tross i iherdig innsats og optimisme fra de to herrene; planene kom aldri lenger enn til tegnebordet. Jernbanen var på framgang i landet og hadde for lengst overtatt som viktig transportør av tømmer. Prisanslaget for anlegget var høyt, og den endelige prisen kom kanskje til å bli enda høyere. At tømmerprisene gikk kraftig ned tidlig på 1920-tallet slo også ganske sikkert dårlig ut for dem som ville investere millioner i tømmertransport. Hadde ingeniørene hørt hva som hendte 80 år etter, med Romeriksporten under Østmarka, ville de sikkert fått enda kaldere føtter for prosjektet. 

Gjennom Enebakk. Eller gjennom Lørenskog
Dette var ikke eneste forslaget til sluser og kanaler fra Øyeren. Allerede omkring 1800 var det lagt fram planer om en øst-vest-kanal for å knytte sammen Øyeren/Glommavassdraget med indre Oslofjord – i stede for å la vannet og tømmeret ende i Fredrikstad. En plan som raskt ble skrinlagt, var å grave seg fra sør i Øyeren og opp til Lysern, videre via Mjær, Tangenelva og Våg til det lange Langenvannet. Fra nordenden av Langen (Bru) var tanken å anlegge kanal til Gjersjøen og ut ved Ljansbruket i Oslofjorden, eller Kristianiafjorden som det het den gangen.

Kanalene skulle være fem meter dype og 13 meter brede. Et uvisst antall sluser måtte til på dette anlegget og hver sluse skulle være 40 meter lang. Men prislappen ble for høy og det var liten interesse lokalt for prosjektet, bortsett fra blant skogeierne. 

Kart over kanal- og sluseplanene gjennom Lørenskog til Kristianiafjorden. OBS: Kartet har nord ned. Kartet er hentet fra Grorud historielags årbok 2018. 

Ikke bare i sørlige hjørne av Østmarka var det kanalplaner. Også nord for Østmarka. Skogeier og politiker Peder Anker lanserte i 1790-årene en plan hvor han mente planketransporten mellom Nitelva (nord for Øyeren/Lillestrøm) og Bjørvika burde flyttes fra vei til båt. På den tida gikk planketransporten pr hest vinterstid, mens Anker og Det Topografiske Selskab mente en kanal opp Groruddalen og videre via Langvannet i Lørenskog til Nitelva ville løse transporten mye enklere. Avstanden mellom Oslo (Kristiania) og Nitelva er ca. 23 kilometer. Mesteparten av strekningen måtte graves eller sprenges, og det var planlagt hele 43 sluser. Tanken var at lastebåter, prammer, skulle gå i skytteltrafikk begge veier, fem dager i uka. 

Datidens ildsjeler mente dette ville «have en velgiørende indflydelse på indenrigs handel og industrie», mens skeptikerne ristet på hodet og mente dette ikke var regningssvarende. 

FAKTA:
Kartets opprinnelse
Det unike kartet har også sin historie – en historie som fortelles på www.digitalmuseum.no og er skrevet inn der av Skogmuseet.
«Dette kartet ble funnet på et loft på garden Nordby i Elverum. Denne eiendommen var i Sætren-familiens eie fram til 1923, da den ble solgt til Conrad B. Fjeld. Det var Conrads sønnesønn Arne Fjeld som kom til Norsk Skogmuseum med kartet, som var preget av at det hadde ligget på et loft med vekslende klima og mye støv. Kartongen det var opplimt på hadde bruddskader. Museets fotograf valgte i første omgang å lage en reproduksjon av kartet. Ved hjelp av bildebearbeidingsprogrammet Photoshop har han greid å få kartet til å framstå som reinere og med noe større kontrast enn den støvete originalen.»
Avfotografering og bearbeiding er gjort av museets fotograf Bård Løken.

© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad

Gikk du glipp av forrige ukes blogginnlegg om Vålerengen idrettsforening som for 75 år siden kjøpte tomt ved Tonevann for å bygge klubbytte? Her ble det samme utfall som med Østmarka-kanalen. Les historien HER.

Se også tidligere blogg: Luftslott i Østmarka. >HER

KILDER
Arbeiderbladet 12. januar 1973
Øvre Smaalenene 19.juni 1944
På hjul i Norge, Torleif Lindtveit og Finn P. Nyquist. Grøndahl & Søn, 1971
Groruddalen historielags årbok 2018, artikkel av Hans I. Seland
Enebakkhistorier II, Magne Johansen, 2018
Rundt Vannet nr. 9, 2011. Artikkel av Knut Helge Midtbø

Bildet øverst i bloggen er hentet fra boka «På hjul i Norge» og viser det planlagte slusesystemet ned fra Bekkelagshøgda til Oslofjorden. 

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme