Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Ødegården – ungdomsklubb på 70-tallet

Posted on 26. november 202129. november 2021 by ES

Fram til 1974 bodde det barnløse paret Reidar og Mary på Ødegården. De lot barn fra de nyetablerte drabantbyene i nærheten flytte inn og drev sin egen helt idealistiske ungdomsklubb her inne i Østmarka.

Reidar Sørensen (1917 – 1986) var født på plassen og tredje generasjon som bodde her inne på den kommuneeide plassen Ødegården, eller Øgården som den ofte kalles. Han og kona tok etter hvert også etternavnet Ødegård.

I stua på Ødegården i 1971. Reidar og Mary omgitt av ungdommene som vanket her. Foto fra NRKs dokumentarfilm.

De to hadde både hjerterom og husrom, og åpnet dørene for ungdom fra Bøler og Bogerud. Enten det var for en tur inn etter skoletid, eller det var gjennom helga – det gjestfrie paret lot den gamle husmannsplassen være tilgjengelig. Noen fikk bo her i flere uker også.

«Det er bedre at ungene kommer hit og utfolder seg i naturen og blir beskjeftiget med noe positivt, enn at de flyr rundt og gjør ugagn» sa Reidar i et intervju med Aftenposten i april 1971. 

Reidar hadde jobbet i skogen i hele sitt liv, helt til en ulykke gjorde slutt på det aktive arbeidslivet. Han jobbet på demningen ved Rustadsaga og falt ni meter ned og fikk skadet ryggen. Som skogsarbeider hadde han jobbet siden han var 14 år gammel. Så ble han vaktmann og drikkevannsoppsyn. Reidar gikk på Abildsø skole som barn. 

I media
På 1970-tallet var Reidar og Mary hyppig omtalt i media. Både aviser, ukeblader og TV var innom for å snakke med det etter hvert aldrende paret med de mange barna. 

Til Aftenposten i 1973 forteller de to om en episode med en jentunge som hadde gått seg vill:
«Hun trodde det var lys fra himmelen hun så da hun kom nedover åsen etter å ha streifet om i timesvis. – Jo da, du har kommet til himmelen, sa Reidar, og her er St. Peter for å ønske deg velkommen og ta deg imot.»

NRK lagde også en 20 minutters dokumentar som gjorde paret og deres plass i Østmarka ytterligere kjent. Programmet ble sendt 30. november 1971

Avisutklipp fra bl.a. Aftenposten og Aktuell.

Fristed for drabantbyungdommen
Dette var overskriften på en tosiders reportasje i «Alle kvinner» 7. september 1971. Her er utdrag av reportasjen:

«– Ingen har så mange barn som oss, sier Reidar Ødegård som sammen med kona Mary har gitt drabantbyungdommen et fristed med vide jaktmarker for sunn livsutfoldelse.

 – Min familie har bodd her siden tippoldefar, sier Reidar som den selvfølgeligste ting av verden; Der står klokka hans (gulvur anno 1763), der kråskapet, og på veggen henger fela hans. Han ble over hundre år gammel.
– Trekkspillet borti sofaen der spiller kanskje du på?
– Jøss ja, jeg har spelt trekkspill i alle år, og gitar og mandolin. 
– Fela til tippoldefar også?
– Ja, den og, men nå er jeg så stiv i hendene at alt har blitt så klundrete at det mest er ungene som spiller. Når de fyller stua og tar hver sin melodi på hvert sitt instrument og synger hver sin sang til, så er det ikke akkurat harmoni. Men moro er det lell….

– Jeg er den siste mohikaner, alt annet er revet etter krigen. Han ramser opp de mange naboplassene i Østmarka som nå er borte og blir vemodig, den barske Hjortefot’n som han har hett siden guttedagene. Siden det har en ny generasjon «skoggangsmenn» kalt ham «Østmarkas skrekk», vaktmannen de helst ikke skulle komme ut for de som gjør noe gæernt på skauen; ulovlig jakt, fiske, opptenning av ild. Så ble han skadet i ryggen og måtte pensjoneres i en alder av 38 år, etter et fall på ni meter i dammen på Rustadsaga. I dag er han 54 år og vært gift med den jevngamle Mary i 17 år. 
– Veien brøytes ikke om vinteren, så det blir å fylle kjeller og fryser om høsten. Men melk til katten må vi hente. Nå bruker jeg hele dagen på de fire kilometrene hver vei til butikken, orker ikke gå på ski lenger. Er det dypsne, sender jeg Mary. Hva har du ellers en fresk kjerring til, kommer det med sjarmesmil fra Reidar.
Det er 17 – 18 år siden denne nye form for ungdomssenter begynte i den eldgamle stua.
– De kom fra drabantbyene hver helg. Til slutt kom også moren til to av dem for å se hva som trakk her. Med det resultat at jeg måtte flytte fra sengen min, hun ble i to uker, sier Reidar.
Siden er det blitt vanlig at han flytter ned i stuen vinterstid når guttene ikke lenger kan ligge i høyet over stallen, og Mary fyller soverommet med jenter. Men allright det, for han Reidar. Han sitter helst i en stol og sover. Det er denne ryggen…. Og det kan være noe slikt som 20 nattegjester i helger og i ferier. Da legges det madrasser utover gulvet alle steder.

Artikkelen fortsetter under annonsen…

FØLG MED I BLOGGEN HELE DESEMBER! NYE INNLEGG HVER DAG!

…

– Hva trekker dem oppover hit?
– Duft av svundne tider, fred og dyr – skjønt dyr i uthuset har det ikke vært siden 1950. Der har jeg bare unger, sier Reidar og viser frem rommet han har innredet i stallen med hjørnesofa og gammel magasinkomfyr. 
Ungdommen føler seg så frie her sammen med Reidar Hjortefot og Mary Blekansikt, som de har døpt henne for at hun skulle stå i stilen. For dem er han Hjortefot og ingen «Østmarkas Skrekk». Fisker gjør de, men med fiskekort! Det koster bare fire kroner året for juniorer og gjelder for hele Oslomarka. Rekorden har Arthur: Ørret på 53 cm! De liker seg bare glugg ihjel her, så enkelt er det.

Egil bodde her i et halvt år. Fikk lov hjemme.
– Det var ikke annet gæernt enn at jeg var litt rønneraktig på skolen. Alf, tvillingbroren min, og jeg kranglet både der og hjemme. Derfor flyttet jeg, sier han.
Mary: – Og her satt han med lekser fra tre til åtte hver dag. Reidar og jeg måtte lære fysikk og alt mulig for å høre ham! Så var det i seng halv ni og opp klokka seks for å gå på ski til skolen.»

(1) Ødegården

FAKTA:
Ødegården
Ødegården er blant de få gamle plassene i Østmarka hvor det fortsatt står hus og bor folk. Dette var opprinnelig en husmannsplass under Rustad gård, ble kjøpt av Heftye på Sarabråten i 1868 og overtatt av Aker kommune i 1897. Nå er det Oslo kommune som eier bygningene og de har fastboende som har tilknytning til kommunen.
Navnet kan tyde på at plassen har eksistert siden før svartedauden (1350) og seinere tatt opp igjen etter å ha vært fraflytta. 
(Foto: Einar Øyseth, Østensjø lokalhistoriske bilder)

KILDER:
– Aktuell nr 13/1972
– Aftenposten 1. april 1971
– Aftenposten 30. november 1971
– Aftenposten 17. oktober 1973
– Aftenposten 31. mai 1980
– Alle kvinner 7. september 1971, artikkel av Hilde Henriksen

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

3 thoughts on “Ødegården – ungdomsklubb på 70-tallet”

  1. Yngvar Kittilsen sier:
    28. november 2021, kl. 19:15

    Jeg kunne fortalt deg en annen historie om Reidar som er langt fra så rosenrød som det fremgår her, jeg kjente han meget godt. Mannen levde på Bokøl og piller, noe som var og er en dårlig kombinasjon. Det førte blant annet til at politiet måtte tilkalles opptil flere ganger grunnet fylleslagsmål inne ved Elvåga hvor han var innvolvert. Har mange andre historier rundt den mannen også. Grunnet misbruket hadde han et uberegnelig lynne som skiftet fra solskinn til tordenvær i løpet av sekunder.

    Svar
    1. ES sier:
      29. november 2021, kl. 12:02

      Ja, det var en litt annen versjon enn det pressen presenterte av Østmarka-boeren… Fin kommentar som balanserer historien.

      Svar
  2. Egil sier:
    29. november 2021, kl. 18:31

    Hvorfor er det mulig å legge ut dårlig.
    Rykter om Reidar..jeg har både bodde der å og kjent dem l Jeg har ikke sett Reidar har vært en bauta for meg.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme