Ikke gjør som mora di sier!

Bomber og uvær – og en genser som ikke vil på. Speideraktiviteter kan innebære så mangt. Mange barn og ungdommer har fått sitt møte med Østmarka gjennom speideren. Mange lokale speidergrupper har sine egne hytter i Østmarka.

Her kommer noen historier fra speidermiljøet…

Lille Synnøve skulle på speidertur. Hele troppen er samlet på parkeringsplassen ved Ulsrudvann, og speidergjengen er på vei til å si ha-det til foreldrene. Alle er klare, men Synnøve blir stående å diskutere med moren sin – hun vil ikke ta på seg genseren slik moren mener er nødvendig på turen inn i marka. Den 11 år gamle jenta er ikke enig. Lederen får høre problemet, hvisker noen ord i øret på Synnøve som umiddelbart tar på seg genseren og turen kan starte.

Moren var imponert over lederens overtalelsesevne og vinket god tur. En av de andre lederne smilte og nikket, han visste selvfølgelig hva som ble hvisket til lille Synnøve:
«Ta på deg genseren nå, så blir moren din fornøyd. Rundt neste sving tar du av deg genseren igjen, og resten av helga kan du velge selv hva du gjør!»

SE NEDERST I BLOGGEN FOR OVERSIKT OVER SPEIDERHYTTER I ØSTMARKA!

Det smalt skikkelig!
Noen ting speidere gjør på tur er mer dramatisk enn en genser som ikke vil på. I heftet «3. Bekkelaget speidertropp, 1936 – 1970» kan vi lese om speidergruppas aktiviteter gjennom over 30 år. Mange av aktivitetene var knyttet til Østmarka og hytta de fikk låne av Losby bruk ved Sør-Skytten.

I 1958 skulle to av speiderpatruljene feire nyttår på hytta. Speiderne forteller i boka:
«Nyttårshelgen ble feiret med hjemmelaget fyrverkeri. Stein kjøpte salpeter på apoteket som han påsto moren hans skulle bruke til hermetisering. Ole kjøpte trekull på et annet apotek som han sa var for magen. Svovel ble skrapt av fyrstikker. Så var det bare å blande dette godt sammen med ørlite grann diesel. Det smalt skikkelig!».
Vi kan bare legge til: Ikke gjør dette hjemme!

Snøstorm over Torsmåsan
En annen tur beskrives i samme hefte slik:
«Nå var det ikke bare speidere som overnattet på Sør-Skytten. De andre hyttene på tunet ble ofte benyttet av jevnaldrende gutter som hadde skauturer og en smule villmarksliv som hovedinteresse. Vi så dem bare i helgene siden de var fra Abildsø, Lambertseter, Kværner og Gamlebyen. En helg midt på svarte vinteren hadde vi avtalt med gutta fra Gamlebyen at vi skulle overnatte sammen i vår hytte. De satte nok pris på det siden de øvrige hyttene var forholdsvis glisne. Vi skulle reise i forveien. Etter skoletid på lørdag, spente vi på oss skiene i Havebyen og satte kursen mot Snippen (krysset Sandstuveien/Enebakkveien). Det var forholdsvis brukbart vær til å begynne med, ca. null grader og litt snø i lufta. Sporveisbussen fraktet oss til Sværsvann der vi måtte legge i vei for egen maskin. Når det var fint vær, gikk vi som oftest over Vidvangsåsen. Der var det åpent og fritt utsyn til alle kanter. Vi valgte Torsmåsan den dagen på grunn av det tunge føret. Det var nok lurt. Etter hvert som det begynte å skumre, økte vinden på det gjorde snøen også. Tunge, våte filler drev vannrett mot oss fra nord. Kram dyp snø, sterk vind imot, kombinert med et stadig tettere mørke, la ikke akkurat forholdene til rette for en hyggelig skitur i marka. Men vi avanserte og kunne etter hvert klatre nedover ura mot sørenden av Sør-Elvåga og noen minutter seinere kunne vi låse oss inn i hytta våte, slitende og sultne. Etter noen minutter med aktiv innsats skapte lyset fra parafinlampene, knitringen fra ovnen og duften fra oppvarmede seikaker og sure strømper en god stemning.

Og så var det bare å slå tiden i hjel med et slag poker mens vi ventet på kompisene fra Gamlebyen. Vi visste jo at gutta fra Gamlebyen var i full jobb, og at overtid var normalt spesielt på lørdag. Vi var derfor forholdsvis rolige de første timene. Etter hvert økte vinden ytterligere. I åttetida fant vi ut at vi skulle sette et ekstra lys i vinduet mot Elvåga. Det kunne jo være slik at de hadde behov for å orientere seg. Vi ble jo litt urolig utover kvelden, og begynte etter hvert å diskutere om vi skulle arrangere en unnsetningsekspedisjon. Vi var jo speidere! Det kunne jo stå om liv! Vi hoppet i det sure eplet og begynte å iføre oss halvtørre vindjakker, gensere, nikkers og strømper. Flere av gutta var på vei ned i beksømstøvlene da vi hørte lyder utenfra. Slitne, våte og tunge og snø veltet Gamlebyens sønner inn døra. De hadde gått seg fullstendig bort etter at karbidlykta de hadde slukket i den sterke vinden.»

Det mor ikke vet, har hun ikke noe vondt av
Turbeskrivelsen avsluttes slik:
«Selv i Østmarka kan elementene slå til og gjøre det særdeles lite hyggelig å ferdes utendørs. Vi unnlot å dramatisere hendelsen da vi kom hjem på søndag ettermiddag. Foreldre bør ikke kjenne til alt avkommet måtte finne på. Det kan det bli frynsete nerver av».

En annen historie i heftet forteller blant annet dette: «Utenfor hytta dukket det av og til opp kyr, antagelig fra Losby bruk. Reidar Brustad hadde lyst til å ri og hoppet opp på en av kvigene. Han fikk seg en tur på gressvollen utenfor hytta som han aldri vil glemme. De andre gutta var imponerte tilskuere.»
Og dette ble det også neppe fortalt om hjemme…

Og hvis du lurer på om historien om lille Synnøve øverst i artikkelen virkelig er sann, kan jeg bekrefte det. Speiderlederen som hvisket var meg. 

KILDER:
Arild Bølstad/Erik Bjørn Johannessen: «3. Bekkelaget speidertropp, 1936 – 1970», utgitt ca 2005
Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å», Frie Fuglers Forlag, 2012
Nettsida: Speiderhytteturen, https://www.speiderhytteturen.no

Artikkelen fortsetter under annonsen!

Tidligere bloggartikler om speidere:
Juleotta for Oppsalspeiderne >HER
Lambertseterspeiderne gikk seg vill ved Bøvelstad >HER

Gikk du glipp av forrige blogg? Den handlet om pandemi og kolera i nærheten av Nordmarka og Bærumsmarka. Les >HER

Neste uke forteller jeg om malerier med Sarabråten som motiv. Klikk deg inn neste torsdag!

© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad

FAKTA:
Hytter og sagbruk ved Sør-Skytten
Sør-Skytten var husmannsplass under Losby, og ble muligens ryddet av finner allerede midt på 1600-tallet. Nord- og Sør-Skytten har fått navn etter at det har bodd dyktige jegere her. Det var fastboende på Sør-Skytten fram til en gang på slutten av 1800-tallet. 

I 1928 ble det satt opp et mobilt sagbruk her i regi av Losby bruk. Den var i drift fram til 1934. Under krigen startet Lørenskog bruk sagbruksvirksomhet her, og restene etter dette sagbruket finnes fortsatt i området. 

To enkle hytter ble satt opp for sagbruksarbeiderne (se bildet øverst i bloggen), og fra 1953 til den brant ned i 1969 ble den ene av hyttene disponert av 3. Bekkelaget speidertropp.

FAKTA:
Speiderhytteturen 16. – 17. oktober 2021
Siden 2015, da Østmarkas Venner markerte sitt 50-årsjubileum, har foreningen hver høst arrangert rundtur til de ulike speiderhyttene i marka i samarbeid med speidergruppene. 

Årets tur (2021) går 16. – 17. oktober. Da kan du ta en titt innom en eller flere av de 14 speiderhyttene som er med på opplegget. Og du kan også få prøvd deg på pinnebrødsteiking, kanopadling og andre speideraktiviteter. Du går turen i ditt eget tempo og velger ruta sjøl. Turforslag og aktiviteter/»åpningstider» på de ulike hyttene finner du på nettsiden: https://www.speiderhytteturen.no

FAKTA:
Speiderhytter

Arnebo*
Ligger rett sørøst for Bysetermåsan. Hytta het tidligere Måsatun og ble disponert av 4. Nordstrand. Kalles nå Arnebo og brukes av Nordstrand KFUM-KFUK. Eies av Oslo kommune (bildet)

Blåhaug*
Ved Sandbakken. Eies av Oslo-kretsene NSF

Bråten
Ligger i Rausjøgrenda. Disponeres av Ytre Enebakk KFUK/KFUM, eies av Oslo kommune

Bysetra*
Øst for Bysetermåsan. Disponeres av Bølerspeiderne, eies av Oslo kommune

Donsmosen
Ved Donemåsan på Svartåsen/Andersrudåsen. Ble disponert av 2. Bekkelaget NSF, usikker status nå

Huldrekolonien*
Ligger ved vika i for Ramstadsjøen. Eies av Rælingen kommune, disponeres av Rælingen NSF

Jonsrud
Sør for Ekerud, på åsen øst for Fri-Elvåga. Disponeres av Lørenskog syd NSF, eies av OBOS

Kløverrabben*
Vest for Rolandsjøen. Eies og disponeres av Oslo krets, KFUK-KFUM-speidere

Lauvtjern
Ligger på åsen rett nord for Lauvtjern. Eies og disponeres av 4. Bryn KFUK-KFUM

Oterstua*
Ligger på Dalsåsen. Eies og disponeres av 1. Nordstrand NSF

Pølsebua*
Ligger nord i Mosjøen, på vestsida av vannet. Eies og disponeres av Manglerud NSF

Roland
Ligger vest for Rolandsjøen, nær Kløverrabben-hytta. Eies og disponeres av Mortensrud KFUK-KFUM

Speiderbo*
Ligger øst for Rausjøen. Eies og disponeres av Bryn I KFUK-KFUM

Speiderhytta*
Ligger nord for Ramstadslottet. Eies og disponeres av Rælingen KFUK-KFUM. Tidligere servering. 

Sølvstua*
Ligger opp i lia øst for Sølvdobla. Ble bygget av 3. Nordstrand, nå er det 1. Nordstrand som disponerer den

Torsmosen*
Sør for Torsmåsan opp fra Sandbakken parkering. Disponeres av 1. Bekkelaget NSF, eies av Oslo kommune

Totemkoia*
Ligger på vestsiden av Mosjøen, sør i vannet. Ble bygget av 10. Oslo som først holdt til i Oslo sentrum, så på Stovner. Nå overtatt av Nordseter FSK

Tretjernkoia*
Ligger opp fra Krokhol parkering, på vei mot Tretjerna. Disponeres av Siggerud NSF, eies av Ski kommuneskoger

Tårnet*
Ligger på åsen ved Gjersrudleiken, opp fra Grønmo. Eies av 2. Nordstrand II, nå utleiehytte.

Ulvenseter
Ligger nord for Branntårnet på Haukåsen. Disponeres av 1. Bryn NSF. Hytta/tomta har vært i privat eie men er i disse dager på vei til å bli solgt

TIDLIGERE SPEIDERHYTTER:
Brennakollen. Lå på åsen øst for Dal/Brenna. Var speiderhytte for Vaterland KFUM. Brant ned i 1995

Øvresaga. Var speiderhytte for Ås-speiderne, nå ubetjent DNT-hytte

Bøvelstad. Var speiderhytte for Lambertseter KFUK/KFUM, nå ubetjent DNT-hytte

Sør-Skytten. Arbeidsbrakke var speiderhytte for 3. Bekkelaget. Brant ned i 1969

Spinnheim. Lå i østhellinga av Spinnern. Var tidligere Milorghytte, ble speiderhytte for 1. Hauketo

Tømmerholen. Ligger ved Røyritjern i Lørenskog var speiderhytte for Fjellhamar-speiderne

Hyttene merket med * er med i årets speiderhyttetur. Det er i år også hytter utenfor Østmarka med på arrangementet.