Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Posted on 16. september 202130. september 2021 by ES

Det ble en dramatisk slutt på Thomas Heftye juniors liv. Han døde i den tragiske togulykken ved Trondheim 18. september 1921. Noen dager før hadde han vært med på den storstilte åpningen av Dovrebanen.

Thomas Thomassen Heftye (1860 – 1921) var nest eldste sønn til Marie og Thomas Johannessen Heftye. Faren hadde etablert seg med sommerhus på Sarabråten hvor han gjennom nærmere 20 år hadde invitert alt som kunne krype og gå av berømtheter – kongelige, kulturpersonligheter, forretningsmenn og politikere. Sønnen var ikke så opptatt av store selskap, men var som faren begeistret for Sarabråten.

Han ville noe mer enn faren med det fine stedet i Østmarka, og flyttet farens enkle stue fra brinken mot Nøklevann og fikk satt opp en stort, to-etasjes dragestilvilla der. Her skulle han bo hele året sammen med sin kone og sin sønn. Huset sto ferdig i 1897, arkitekt var Holm Munthe, mannen som noen år tidligere hadde tegnet Frognerseteren restaurant. Den lille familien flyttet inn med den nyfødte sønnen Henrik. En barnepike ble ansatt og familien hadde sikkert også flere tjenere og folk til å drive det lille gårdsbruket som var her inne. 

Thomas Heftye jr. sammen med sønnen Henrik foran dragestilvillaen på Sarabråten i 1903. (Foto: Heftyefamiliens album/Sarabråtens venner)

Gikk egne veier
Heftye junior ønsket ikke som sine forfedre å satse på økonomi og familiens bankierfirma. Han tok en militær utdannelse og gikk inn i ingeniørvåpenet. Heftye ble kaptein og siden oberstløytnant, og han var militærattaché i Paris. Så ble det stillingen som telegrafdirektør i 1905. 

Heftye var politisk aktiv i Venstre – først lokalt i Aker kommune og siden nasjonalt. Han satt som forsvarsminister en kort periode i 1903 og ble seinere militær konsulent ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Dette var en viktig funksjon i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige i 1905. Han var også forsvarsminister en kort periode i 1908.

Heftyes erfaring fra organisasjonslivet, forsvaret og politikken ga ham innpass som diplomat og megler. Han var blant annet meklingsmann i flere store arbeidskonflikter og var statens representant i flere rikslønnsnemnder. Han var også medlem av den internasjonale Slesvig-kommisjonen, som forberedte en gjenforening av søndre del av Jylland med Danmark. Forfatteren Barbara Ring beskriver ham i sin bok «Mellom venner og fiender» på denne måten: «Personlig sjarmerte han alle, og hadde en sjelden evne til å løse floker og forenkle saker».

Heftye ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903, fikk kommandørkorset av 1. klasse i 1912 og storkors i 1915. Han var kommandør av Dannebrogordenen, ridder av den franske Æreslegionen og hadde en rekke andre utenlandske ordener.

Fotball og museum
Signaturen «Oldfux» beskriver i tidsskriftet «Byminner» nr. 1 1959 en fotballkamp på Holteløkken på Uranienborg i oktober 1886 hvor Thomas Heftye deltok med stor iver. I artikkelen står blant annet: «Dagens høydepunkt skal ha vært da den raske og elegante student Thomas Heftye, bedre kjent som statsråd m. m., gjorde et så veldig byks i kampens hete at hans tettsittende benklæder sprakk! Penibelt tablå.» Kampen gikk mellom Christiania Footballclub og et lag med britiske sjøfolk som var kommet til Christiania, og i artikkelen går det fram at britene trodde de spilte rugby mens nordmennene spilte noe de mente var fotball. 

Fra Morgenposten 20. august 1909 med tegning av Øyvind Sørensen i forbindelse med åpningen av Bymuseet.

Thomas Heftye var lokalt interessert. Han satt som viseformann i foreningen «Det gamle Christiania», foreningen som sto bak etableringen av Oslo bymuseum i 1909. Heftye var sammen med formann arkitekt Sverre og konservator Holland med på åpningen av museet 22. august 1909 og viste rundt de første gjestene. Museet lå, som i dag, på Frogner Hovedgård. På museets åpningsdag var det 400 besøkende tross i dårlig vær, kunne Dagbladet meddele. Heftye satt allerede i 1905 i arbeidsgruppa som hadde som mål å få etablert et museum for hovedstadens historie. 

En fremskrittets mann
I likhet med sin far var Thomas T. Heftye interessert i alt nytt, særlig knyttet til kommunikasjon. Som telegrafdirektør fikk han stor innvirkning på utbredelsen av telefon- og telegrafnettet i landet. Han sørget for å knytte alle landsdeler sammen med telegraflinjer, og startet også arbeidet med kontakt til både USA og Svalbard via radiotelegrafi. 

I sitt nybygde hus på Sarabråten fikk han innlagt vann, noe som langt fra var vanlig i privatboliger på slutten av 1800-tallet. Telefon til Sarabråten hadde allerede Heftye senior sørget for noen år tidligere. På gamle bilder kan det også se ut som det var ledninger og innlagt strøm til den store dragestilvillaen. Det er uvisst om elektrisiteten kom fra et aggregat i en av sidebygningene, eller om det ble satt opp strømlinjer helt fra Oppsal. 

Boka «Sarabråten – godset i skogen» forteller mye mer om begge generasjonene Heftye og Sarabråten forøvrig. Den selges for kun kr 100,- (eller 250,-) nå (sjekk ut linken nederst i bloggen).

Heftye hadde også plass i direksjonen i landets første sykkelfabrikk, Aktieselskabet Norsk Bicyclefabrik. Fabrikken lå i Ekebergskråningen.

Heftye jr. var formann i Landsforeningen for reiselivet og var med på å stifte Norges Luftseiladsforening som satset på varmluftsballonger og luftskip. Han var også medlem av Den internasjonale olympiske komité og som sin far formann i Turistforeningen til noen måneder før han døde. Heftye junior fikk i sin formannstid i Turistforeningen opprettet et fellesutvalg for landets turistforeninger, ikke ulikt det DNT Landsforeningen utgjør i dag.

Thomas x2
Når vi ser på Sarabråtens historie, dukker raskt de to Heftyene med fornavn Thomas opp. Det er lett å gå surr i hvem som er hvem. Og det var flere Thomas’er i slekta også. Heftyefamilien hadde nemlig som tradisjon at eldste sønn annenhver gang skulle hete Thomas, og annenhver gang skulle hete Johannes. Ofte ble Thomas- og Johannesnavnene brukt på de øvrige sønnene. Slik hadde det vært siden den første Heftyen kom fra Sveits omkring 1800.

Thomas Heftye som døde for hundre år siden, var altså sønn av den mest kjente Thomas Heftye. Men også junior gjorde seg bemerket på mange områder. At begge de to Thomas Heftye’ne på Sarabråten giftet seg med kvinner med fornavn Marie gjør sammenblandingsfella enda lettere å gå i. 

Juniors kone, Marie Berghaus, var datter av grosserer Friderich Berghaus og Minna Stein. De fikk en sønn, Henrik, i 1897. Den lille familien flyttet fra Sarabråten i 1906 og hadde adresse i Parkveien i Kristiania. Da hadde Nøklevann blitt drikkevannskilde for Aker seks år tidligere, med de begrensningene bruken av huset i Østmarka da ga. Vi kan også anta at det ikke var enkelt for den aktive mannen med kontor i byen å bo så avsides som tross alt Sarabråten var. 

Nidareid-ulykken
Det var ikke overraskende at telegrafdirektør Heftye ble invitert til åpningen av toglinja fra Kristiania til Trondheim i september 1921. Begge generasjoner Heftye hadde vært kraftige pådrivere for Hovedbanen og Dovrebanen nordover fra hovedstaden. Strekningen var bygd ut bitevis fra både nord og sør, men 17. september 1921 sto hele strekningen klar til bruk og det ble en storstilt åpning i Trondheim. Også kong Haakon og dronning Maud var med på åpningsseremonien, men de kongelige returnerte til hovedstaden med et seinere tog enn Heftye.

Forsiden på Dagbladet 19. september 1921.

Etter festivitasen ble det natt til 19. september satt opp ekstratog tilbake til Kristiania. Dette ble fatalt for Heftye og fem andre prominente gjester som hadde vært med på åpningen. Klokka 23.50 var ekstratoget kommet ut av Nidareidtunellen, et par kilometer fra Trondheim stasjon. Her møtte det dagtoget fra Kristiania i et voldsomt sammenstøt. Nordgående tog skulle ha vært holdt igjen til ekstratoget var passert, men på grunn av misforståelser ble det ikke gjort og ulykken var et faktum. Foruten de seks omkomne, var mange skadet og det var selvfølgelig store materielle ødeleggelser. Avisa Nidaros skriver tirsdag 20. september: 
«Stemningen var plutselig sunket fra festens glede til sorg og nedtrykthet., alle følte seg berørt av den tragiske avslutningen på festlighetene». 

Storting, regjering og forsvaret var sterkt representert ved Heftyes bisettelse i Kristiania 24. september. 
Ingen enkeltpersoner ble stilt til ansvar for ulykken, men det ble konkludert med at Statsbanene måtte ta mye av skylda for det inntrufne. Stortinget besluttet etter ulykken å gi enkene etter de omkomne ektefellenes gasje i seks måneder etterfulgt av en kraftig forhøyet enkepensjon.

I disse dager kan vi markere gleden over at det for hundre år siden ble åpnet en av landets viktigste sammenhengende togstrekninger. Og vi kan markere sorgen over seks døde i det som lenge ble betegnet som landets største jernbanetragedie. 

Bildet øverst i bloggen er hentet fra Wikipedia, foto: Alf Schrøder.

FAKTA:
Telegrafdirektør Heftyes vei i Stavanger
Navnet ble vedtatt i 1968. Veien går i området Ullandhaug der det privateide kringkastingsselskapet Stavanger Kringkaster lå. Her var Alf Sanner (1899 – 1984) telegrafbestyrer og kringkastingssjef, og han mente at veien her måtte få navn etter en betydningsfull mann innen dette arbeidsfeltet, nemlig telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye. 
Fra 1919 til 1933 var det telegrafsender her med en av verdens sterkeste sendere. I 1919 ble det sendt 50 meldinger i timen. Taksten for meldinger til USA var i starten 90 øre pr ord. Sendestasjonen besto av ni master og betjente hele Skandinavia pluss Polen for meldinger til USA. 

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

Gikk du glipp av forrige ukes Østafor-blogg? Da kunne du lese om politikere på bærtur i Østmarka. Sjekk ut HER

Tidligere relaterte blogginnlegg:
Parti-tur, om Thomas Heftye som forsvarsminister > HER
Familiens svarte får, om storebroren til Thomas Heftye jr som var mer opptatt av å klatre i fjellet enn i familiebedriften >HER

KILDER: 
Dagbladet 23. august 1909
Wikipedia
Morgenposten 20. august 1909
Byminner nr. 1 1959
Sarabråten – godset i skogen, Even Saugstad, Frie fuglers Forlag, 2017
DNTs Årbok, 1922. Artikkel av Thb. Heyerdahl
Barbara Ring: Mellom venner og fiender. Aschehoug, 1947
Dagbladet 1. oktober 1921

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

2 thoughts on “Sarabråten-eieren døde for 100 år siden”

  1. Solveig Kvarsnes sier:
    20. september 2021, kl. 21:48

    Veldig interessant historie. Liker alt jeg kan lese om Sarabråten og jeg har selvfølgelig boka, Sarabråten, godset i skogen.

    Svar
    1. ES sier:
      23. september 2021, kl. 20:14

      … og mer om Sarabråten blir det garantert! Sarabråten står mitt hjerte nært, og det er stadig nye historier å grave i og presentere fra stedet! En av de første ukene vil jeg bl a fortelle om fotoalbumene og gjestebøkene fra Sarabråten som vi i Sarabråtens venner fikk låne av Christine Heftye i 2015.

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme