Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Et rød-blått alternativ?

Posted on 26. august 202123. desember 2022 by ES

Vi som ferdes i Oslomarka har blitt vant til rødmerkede skiløyper og blåmerkede stier. Hvorfor ble det sånn?

Da vi drev Sandbakken markastue, kom en gang en lærer fram til stua med en skoleklasse på slep og beklaget seg over at stien de hadde fulgt var så dårlige. Den gikk til og med over våte myrer og krysset små tjern! 
– Hvordan var stien merket, spurte jeg. 
– Med rød maling på trærne, svarte læreren.

Han er ikke den eneste som tar feil når det gjelder merking av sommer- og vintertraséene i Oslomarka. Det mest nærliggende for mange vil nok være at den varme røde fargen markerer sommer, mens den kalde blå markerer vinter. Men det er altså omvendt!

Ole Johs. Berg var blant pionerene i Friluftsklubben som merket stier i Østmarka. Foto: Alfred Janson

Sommer først, Østmarka først
Det var den energiske Friluftsklubben som startet med merking og skilting i marka. Allerede sommeren 1925 kom det første skiltet opp og like etter var den første stien merket. Den gikk fra Passerud ved Skullerud via Karismyr til Langvann. I løpet av 1927 hadde Friluftsklubben merket de fleste stiene vest for Elvåga. Foreningen hadde først en idé om at stiene skulle markeres med varder, som på fjellet, men kom raskt til at maling var langt mer hensiktsmessig. Fargevalget på disse malingsflekkene som skulle hjelpe folk på rett vei, var imidlertid ikke fastsatt. En blågrønn farge ble prøvd ut, men man fant at den lyseblå som vi fortsatt har, ga best kontrast og syntes best særlig i skumringen. Den Norske Turistforening kom etter hvert på banen og mente fargen på stimerkingen burde være rød, som de røde T’ene i fjellet. En periode var stiene røde, men man valgte etter en tid å gå tilbake til den blå fargen.

Problemet ble det da skiløperne fulgte de merkede sommerstiene og trodde dette var greie traséer også på vinterføre. Det ble et meget dramatisk utfall av en slik feiltolking da en ung kvinne satt utfor en blåmerket sti i det bratte terrenget sør for Smalvann i januar 1934. Hun falt, slo hodet mot en stubbe og døde før hun fikk legehjelp. (Se avisutklipp nederst i bloggen). Etter denne hendelsen ble det blant annet diskutert å male de blå sommermerkene så langt ned på trestammene at de ble dekket av snø om vinteren. 

Friluftsklubbens første skilt blir satt opp i Østmarka, nær der Skullerudstua ligger i dag.(Foto: O. J. Berg, boka «Oslomarka», 1939)

Vinterløypene ble røde
Et møte mellom de lokale turistforeningene på Østlandet og Friluftsklubben i februar 1927 slo fast at stimerkingen skulle være blå og skiltene mørkegrønne med blå skrift. I desember året etter var Skiforeningen med på et fellesmøte og det ble enighet om retningslinjer for både sommer- og vintermerking: rødt om vinteren, blått om sommeren. 

Gammelt skilt ved Sarabråten. Foto: Sigurd Senjes arkiv

Men først vinteren 1933/1934 kom Skiforeningen i gang med rød-merkingen i Østmarka. Nordmarka og Lillomarka sto for tur de neste årene. Enhetlige skilt for sommer- og vintermerking kom i 1935. Tidligere hadde skiforeningen allerede fra 1890-årene brukt hvite skilt, men nå gikk de inn for standarden fra Turistforeningen/Friluftsklubben med mørkegrønne skilt med hhv blå eller rød tekst og pil. Den standarden har vært fulgt helt fram til for få år siden, da sommerskiltene fikk hvit skrift.

I tillegg til de driftige medlemmene av Friluftsklubben, kom et økonomisk tilskudd fra Akersbanene og Ekebergbanen godt med i arbeidet med å tilrettelegge for turfolket. De to baneselskapene drev trikkelinja til henholdsvis Sæter og Oppsal.

På 1920- og 1930-tallet blomstret friluftslivet – eller tursporten som den ble betegnet ­ som aldri før. Trikk- og bussruter mot marka ble etablert, markastuer ble bygd og flere foreninger med tur- og friluftsliv som mål ble startet. 

Kart
Allerede på landets første skikart, laget av Ernst Bjerknes i 1890 over Nordmarka, var skiløypene tegnet inn med rød strek. Også de første turkartene for Østmarka, blant annet kartet fra 1915 og fra 1927, var skiløypene markert med rødt. De blåmerkede stiene kan det se ut til at man mente var unødvendige å markere på kartene på annen måte enn øvrige stier; med stiplet svart linje. 

Vær obs på at dagens turkart som kan lastes ned fra www.norgeskartet.no bruker rød strek for merkede sommerstier. 

(1) Passerud (det første skilt)  (2) Der jubileumsskiltet står   (3) Stien ved Smalvann hvor skiløperen forulykket

FAKTA:
Rødt og blått
Rødfargen er av typen signalrød
Blåfargen har betegnelsen 1040B
Merkene skal males på trær, ca 1,8 meter over bakken, og ha en størrelse på 5 x 15 cm.
Sommermerkingen kan også males på steiner, men ikke på fast fjell eller store steiner. Ofte brukes også treklosser som festes på stolper eller trær med riktig farge/farger.
Hvis rød- og blå trasé er sammenfallende, skal det males på samme trær men med rød over blå.
Ved stikryss/løypekryss skal det males to ringer rundt hele treet, kombinert med skilt.

FAKTA:
Det første skilt
Friluftsklubben satt opp sitt første skilt ved Passerud like sør for dagens Skullerudstua i 1925. I 2006 fikk Turistforeningen satt opp et tilsvarende skilt i forbindelse med Oslo og omegn Turistforenings 70-årsjubileum. Skiltet ble satt opp nær Raudmyr da man den gangen antok at det var her det første skiltet sto. (se kart)

Kilder:
Moss avis, 22. januar 1934
Østmarka fra A til Å, Frie Fuglers Forlag, 2012
Oslo-Marka, Oslomarka Friluftsråd, 1938. Artikkel av Ole Johs. Berg
Skiforeningens årbok 2015, artikkel av Marianne Reusch
Alfred Janson: De blå stier. Friluftsklubben, 1936
Håkon Brevik Myhr: Gjennom Oslomarka med ildsjeler. Dreyer, 2021
Merkehåndboka. DNT, Friluftsrådenes landsforbund m. fl. 

Relaterte tidligere blogg-innlegg:
Påske på Sarabråten 1937 >HER
Det gamle friluftslivet >HER

Gikk du glipp av forrige ukes blogg? Det var om tusser og troll i Østmarka >HER

NESTE UKES BLOGG handler om turformer. Som fisketur, fottur, helgetur, høsttur og jentetur. Følg med neste torsdag! Les den HER!

Fra MOSS AVIS 22. januar 1934

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme