Lærer Nils Krogsbøl la ut på en strabasiøs ekspedisjon St. Hansaften for 150 år siden. Målet var Tonekollen hvor han ønsket å se solnedgangen denne midtsommerkvelden.
Beskrivelsen av turen sto på trykk i avisa Akershus i 1921. Da hadde Nils Pedersen Krogsbøl (1844 – 1928) for lengst pensjonert seg fra lærerjobben og emigrert til USA. Hans beskrivelse av turen lyder slik:
***
En tur til Tonekollen
I dag har jeg tatt turiststokken i hånden; nu vil jeg ta mig en tur indover Børtervandene, Røsjøen, Mosjøen og Tonvandet og opp på Enebaks høieste fjeldtop Tonekollen for å se på solnedgangen St. Hansaften ca kl 11 og solens opgang næste morgen kl 1 om natten; men det er ikke bare solnedgangen jeg ser, jeg vil få se utover tusener og atter tusener kvadratmil av fædrelandets overflate. Jeg vil få se mangfoldige kirker og fyrtårne i Kristianiafjorden like til Færder. Jeg vil få se søsterkirkene i Gran på Hadeland, langt opp i Glommendalen og langt ind i Sverige. Hvis der er militærøvelser på Øra, vil jeg få se teltraderne lyse i atfensolens glød.
Ser jeg med min gode sjømandskikkert imot vest, ligger Frognersæteren bare nogen hundrede meter borte, så jeg hadde lyst til at rope over disse vesle dalsenkningene og be de ærede herrer og damer at komme over til mig på en liten aftenvisit; men jeg ombestemte meg, da jeg av erfaring visste dette fine selskap derborte bestod av en hel del skravlebøtter, der præker væk om alt mulig imellem himmel og jord uten at ofre en tanke på al den deilige natur som fædrelandet lægger frem for dem.
I aftensolens belysning og ved hjælp av kart og kompas søkte jeg at orientere mig mot øst. Klokken 11 gikk solen under, med lyst var det. Klokken 1 kom den igjen; nu var det at bruke kikken imot vest, syd og nordvest.
Å for en deilig stund. Det var en stille, hellig stund i Alfaders store tempel. Gå dit, se og betrakt dette herlige panorama. Du vil finde Bærumsåserne, Gomrefjeld, Skaugumsåsen og disse mange andre småknattene der på vestsiden av Kristianiafjorden, som dine nærmeste naboer. Men rett så kikkerten litt imot nordvest så vil du træffe gamle Gausta med sin grå hætte på hodet og snehvitt sjal om halsen, dets ender breder sig i rike folder ut over lænderne. Du vil finde Blæfjeld i Flesberg og Synhøvd i Rollag. Er du riktig heldig med klart veir, uten dis i luften, vil du i nord nord-vest skimte Rondane.
Du vil vel spørre: Hvorledes kan denne gamle kroken der borte i Amerika sitte derborte og fortælle oss om disse utsiktssyner? Vi bor jo like ved så at si, og kjender ikke en døit til dette.
Jo tingen er ganske simpel og liketil, – Jeg var skolelærer i Røssjø i 1861 og holdt da skole i juni måned. Fuldmægtig A. Pedersen og jeg blev enig om at reise på Tonekollen om St. Hansaften forat se solens nedgang og oppgang næste morgen. Vi fik to mand: Ole Mellemsaga og Andreas Nabben som veivisere og til at bære niste m.m. Vi gikk fra Bruket klokken 6 om morgenen og var på Tonekollen klokken 4 aften efter mange strabadser over vand og myr og moras.
Opstigningen var ganske liketil fra nordvest; men fra syd, som lå nærmest for os, lot det sig ikke gjøre uten stort besvær. Men på sydsiden, langt oppe i lien traff vi løvskog. Heggen stod da i fuld blomst, likeså rogn, der var også asketrær – ekte grønask – og Anders Nabben, som vistnok var den bedst lokaliserte mand i skogene, sa at der vokste både lønnetrær og eik længre i sydøsthellet. Der finnes nu kun bartrær rundt om i stor omkreds.
Nu er det St. Hans: ta nu turen, nyt det deilige syn av ekte Enebaks natur og se hvor fagert landet er!
***
Krogsbøl fra Enebakk
Krogsbøls artikkel bærer nok preg av at det var lenge siden han hadde utvandret fra Norge og omkring 50 år siden han var på Tonekollen. Utsikten han beskriver var litt mer spektakulær enn i virkeligheten! Interessant er det også å se at de brukte ti timer på turen fra Rausjøgrenda til Tonekollen, en tur i underkant av fem kilometer. Blåmerkede stier og skilt som viste vei var den gang selvfølgelig totalt fraværende.
Nils Pedersen Krogsbøl var vokst opp på gården Krogsbøl som hans far forpaktet. Gården lå øst for Enebakk kirke. Han utdannet seg som lærer ved Asker seminar. Til sin lærerutdannelse fikk han et gunstig lån i Enebakk Sparebank mot at han forpliktet seg til å være lærer i hjembygda. I tillegg til lærerjobben i Rausjøgrenda, var han lærer ved skolene på Dalefjerdingen, på Enebakkneset og i Kirkebygda. Skolesystemet på den tiden var meget beskjedent, og barna i Rausjøgrenda fikk bare noen uker skolegang i året. Krogsbøl var lærer i grenda fra 1861 til 1875, og skolelokalet var da i den såkalte kjørestua som lå mellom Øvresaga og Mellomsaga. Her ble det holdt skole fram til grenda fikk egen skolebygning i 1913. Kjørestua ble revet i 1965, men ruinene synes fortsatt tydelig på jordet vest for Mellomsaga.
Til USA
Krogsbøl var gift med Maren Nilsdatter Andersrud og blir i Bygdebok for Enebakk beskrevet som en meget interessert lokalhistoriker. Omkring 1875 flyttet han til Numedal hvor han også virket som lærer i noen år. Så emigrerte han med kone og barn til USA. Her slo han seg ned som bonde i Wisconsin. Det blir fortalt at han drev sin farm på fremragende vis. Han holdt kontakt med Norge og hjemtraktene i Enebakk hele tida. Han døde i 1928, 84 år gammel.
Artikkelen om turen til Tonekollen var en av ni artikler han sendte hjem til gamlelandet og som sto på trykk i avisa Akershus som kom ut på Lillestrøm. Krogsbøl skrev i følgebrevet til den første artikkelen: »Jeg skal med fornøielse sende mer av slike gamle minder. … Min hånd er skjelv, men hukommelsen er like klar som i mitt tyvende år. Nu er jeg 77.» Avisa hadde fått kontakt med Krogsbøl gjennom en av lærerens tidligere elever, Thorvald Heiås. Utflytterens erindringer fra Østmarka og Enebakk sto på trykk i avisa i 1921 og 1922.
Enebakk historielag ga ut historiene i et enkelt hefte på 1980-tallet med nytt opplag i bokform i 1990. I det nye opplaget var det også lagt inn noter med kommentarer og opprettinger på de gamle tekstene.
Andre St. Hansmål i Østmarka
Da vi (Irene og Even) drev Sandbaken (2004 – 2015) var det alltid arrangement på markastua på St. Hansaften. Da ble det gjerne først servert middag på stedet, og så tur med guideing og kaffe-/kakerast. Turene gikk blant annet til Tømmerås, Spinnern, Dølerud, Rolandsjøen og Sør-Skytten. Arrangementene var meget populære og ble alltid fulltegnet.
Før krigen, de første årene av Østmarksetras historie, var det også tradisjon med arrangement her oppe på tømmerhytta ved Ulsrudvann på St. Hansaften. Restauranten kunne i annonseform lokke med både bål og fyrverkeri, samt god mat med musikkakkompagnement.
St. Hansås øst for Rustadsaga og Jonsokhøgda øst for Losbyvassdraget/Fløyta er også naturlig å nevne i sammenheng med feiringen av midtsommer. Til disse åsene trakk lokalfolk i gammel tid opp for å feire og markere St. Hans.
Østmarka Venner hadde i flere år tidlig på 2000-tallet tradisjon med St-Hans-tur til Tonekollen.
FAKTA:
Tonekollen
Tonekollen er 368 meter over havet, har trigonometrisk punkt, og er Østmarkas 9. høyeste topp. Den er Enebakks 3. høyeste, slått av Vardåsen (374 moh) og Fageråsen (373 moh). Fra toppen er det god utsikt særlig mot vest og sør. Tonekollen ligger i Østmarka naturreservat (opprettet i 1990).
Lettest adkomst til Tonekollen er fra Bysetermåsan (parkering) via Vangen og sørenden av Tonevann. Fra blåstien tar det av en tydelig sti nordover rett ved et reservat-skilt. Stien følger en gammel driftevei. Stien deler seg etter hvert, men begge fører til toppen – den høyre stien er bratt mens den som går rett fram er mer slak men lengre. Det går også et godt tråkk mot toppen fra innerst i Luttjern (der rødløype og blåsti krysses).
Det var en stor brann på sørsiden av Tonekollen i 1954 etter et lynnedslag. Derfor er det mye løvskog på denne delen av åsen.
FAKTA:
Avisa Akershus
Avisa kom ut på Lillestrøm fra 1886 til 1966, og var således områdets eldste avis. Hvorfor Krogsbøls historier havnet her og ikke i for eksempel Østlandets blad (Ski), som i alle fall i dag dekker mer av Enebakk/Østmarka-området, er muligens bare tilfeldig.
Avisa Akershus ble startet av bloggforfatterens oldefar Jens Saugstad som var utdannet boktrykker. Han døde bare 33 år gammel og enken, Berte Saugstad, sto som eier fram til 1900.
For spesielt interesserte har jeg samlet avisas historie, med hovedvekt på mine oldeforeldres tid i avisa HER.
Har du lest forrige ukes blogg? Artikkelen om Ødegårdsmåsan som har blitt forsøkt drenert og nå bragt tilbake til myr, kan du lese her >HER
Linker til tidligere aktuelle bloggartikler:
Lys til jul i Rausjøgrenda: HER
Skoleveien for markabarna: HER
Nyttige linker:
– Enebakk Historielag:
http://enebakk-historielag.no
– Boka med Krogsbøls historier (Nasjonalbiblioteket)
https://www.nb.no/items/dae8b1dcba801911b3d1449e7e9bbc72?page=0&searchText=%22Enebak%20i%20gamle%20dage%22
Kilder:
N. R. Aas: «Enebakk herred, bidrag til en bygde- og slektshistorie», Kølbelske bok- og kunsttrykkeri, 1928
«Enebak i gamle dage», Enebakk historielag, 1990
«Østmarka fra A til Å», Frie Fuglers Forlag, 2012
Dette var en interessant historie. Det må ha vært en meget klar dag og en skarp kikkert. Han så «Bærumsåserne, Gomrefjeld, Skaugumsåsen». Hva er Gomrefjeld? Jeg har sjekket kart fra 1860-tallet, og det nærmeste jeg kommer er Gommer(u)d(åsen). Kolsås står ganske tydelig frem i den retningen, er ikke nevnt, men skygger for Gommerudåsen/Eineåsen på mine bilder fra Tonekollen. Har du en mulig forklaring?
Enig – interessant historie! Noe av forklaringen på hvorfor iakttagelsene han refererer til i artikkelen ikke er helt etterrettelige, vil jeg tro har noe med at det er skrevet 50 år etter han gjorde turen 🙂 . Lett å gjøre utsikten litt mer spektakulær enn den virkelig var vår du sitter i USA og mimrer tilbake på gjennomførte turer… Ellers er nok en av grunnene til at han trekker fram Rollag og Flesberg at han flyttet til Numedal etter han hadde bodd i Enebakk.
Artig lesing. Utsikten på Tonekollen er fantastisk og med mye fantasi kan det bli enda mer spektakulær.
🙂
Kommentar fra Per Nilsson:
Må gjøre oppmerksom at skogbrannen i Tonekollen var i juni 1955. Min far fraktet brannfolk fra Mosjødemningen til Luttjern med en bitte liten påhengsmotor 1,5 hesters, beregnet på kano.
Mannskapet klagde på farten, så far ba dem ro ved siden av. Skogbestyrer Framgården hadde
kommet forbi i båt og ba far om hjelp før på morgenen. Problemet var også at brannpumpa
ikke nådde opp fra Luttjern, så de måtte visstnok sette opp enda en pumpe midtveis i lia, for å pumpe videre. Dette tok jo sin tid. Og det var jo tørkesommer , så brannfolkene byttet tur , for å kjøle seg i Luttjernet innimellom slokkinga.
Mvh
Per Nilsson.
Hytteeier i 3- generasjon.