Ødegårdsmåsan – åpnet og lukket

I 1959 var en stor maskin på Ødegårdsmåsan. Den pløyde opp lange grøfter i myra for å drenere den. I 2019 var en stor maskin på Ødegårdsmåsan. Den tettet igjen dreneringsgrøftene.

I 1959 satte Aker kommune i gang maskinell drenering av Ødegårdsmåsan. Myra som hadde hatt en fortid som torvmyr skulle tørrlegges enda mer slik at det kunne bli produktiv skog her. Grøftefreseren Sesam ble prøvekjørt på myra til applaus fra presse og skogfolk. Vann fra myra hadde tidligere blitt ledet bort gjennom håndgravde renner og grøfter. Nå kom en helt ny oppfinnelse som gjorde vei i vellinga – eller grøft i myra. «Dette er en revolusjon», skrev Teknisk Ukeblad. «Dette går så blauttorva suser», skrev bildebladet Nå.

Fresen ble festet på en traktor med belter, og tok seg effektivt fram over myra. Grøftene som tidligere hadde blitt gravd for hånd på 40 dager, ble nå laget på en time. Håpet var at myra raskt skulle bli gjort om til skogsflater. Man antok at en fjerdedel av landets myrer kunne bli skog, dersom myrene ble drenert. Store områder med tidligere myr kunne også gi gress og beiteområder, mente man.

Drenering er blitt fy!
60 år etter at vidundermaskinen forsøkte å tørrlegge Ødegårdsmåsan, er strategien for myrene en helt annen. De drenerte myrene må få tilbake funksjonen som naturens svamp. 

– Restaurering av myr er positivt for naturmangfoldet, positivt for klimagassregnskapet og positivt for klimatilpasning, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet i en pressemelding. Direktoratet kan informere om at intakte myrer er svært viktig for å fange og lagre CO2. 

Blant 80 myrområder som har blitt tilbakeført de siste årene, trekkes Ødegårdsmåsan fram som et eksempel på vellykket resultat av arbeidet. Grøfter har blitt tettet slik at grunnvannstanden er hevet og nye vannspeil skapt. 

I Østmarka er det Bymiljøetaten i Oslo kommune som har gjennomført arbeidet på de tidligere tørrlagte myrene. Øystein Kolseth forteller i en større artikkel i Nytt fra Østmarka at forsøket på å få produktiv skog til å gro på de drenerte myrene på 1950- og 1960-tallet slo feil. I stede ble myrenes mange funksjoner ødelagt.

– Myra er hjemmet og rasteplassen til en rekke planter, dyr, fugler og insekter. Den renser vann, demper flom og hindrer skogbrann, sier kommunens mann. Bymiljøetaten har samarbeidet med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Viken om prosjektet som også har innebefattet Eriksvannsmåsan, Nordre- og Søndre Fjøsmåsan samt Olavsmyr.

Torvstrø fra Ødegårdsmåsan
Lenge før Sesam «flyttet inn» på Ødegårdsmåsan, og CO2-lagring kom på agendaen, var det også aktivitet på myra. Allerede i 1918 ble det startet med industrielt uttak av torv herfra. I denne første perioden med torvdrift, var det behovet for brensel som gjorde myrtorva interessant. I boka Aker kommune 1837 – 1937, fortelles det om hvordan Stupinnmåsan (nær Stensrudtjern/Enebakkveien) og Ødegårdsmåsan var utnyttet for å skaffe kommunen sårt tiltrengt brensel. Både på Stupind Torvmyr, som den ble kalt, og på Ødegårdsmåsan var det prøvedrift med torvuttak fra 1917. På Stupinn ble torv tatt ut og bearbeidet med maskindrift og fra myra ved Ødegården ble torv tatt ut manuelt, ved det som kalles håndstikking. Driften pågikk bare et år, så fant man at ved, kull og koks var billigere og bedre som varmekilde.

I 1929 ble torva på Ødegårdsmåsan igjen attraktiv. Denne gangen som torvstrø som på den tida ble brukt i staller og i fjøs for å samle fuktighet, samt i utedoer. Ved Grønmo var det en torvstrøfabrikk som rev opp torva til torvstrø. Torv hadde fabrikken i lengre tider fått fra Limosen rett ved, men nå var denne myra tom og Ødegårdsmåsan ble leid inn (se illustrasjon, festekontrakt).

Torv fra myra ble stukket ut og lagt i tørkeskur. På vinterføre ble de tørre torvbrikkene transportert på slede til torvstrøfabrikken ved Limosen. Leieprisen for myra var hundre kroner pr. år, og Aker kommune som utleieren påla leietakeren å plassere hvilebrakke eller annet husvær slik at det ikke forurenset Nøklevann som da var kommunens drikkevannskilde. Torvstrøfabrikken ble nedlagt i 1941. Da var det også slutt på stikking av torv på Ødegårdsmåsan. 

Tar tid
Det vil ta tid før de siste årenes restaurering av myra vil gi resultater. 
– Nå følger år med gjengroing av torvmose. Når man jobber med myr, må man forholde seg til lange perspektiver. Sakte men sikkert blir myra intakt igjen, og myras viktige funksjon gjenoppstår, sier Øystein Kolseth i Bymiljøetaten. 

FAKTA:
Torvstikking
Den eldste metoden for å stikke torv, var å skjære ut passende stykker med skarpe spader. To mann drev gjerne sammen. Den ene sto oppå myra og stakk de vertikale snittene, den andre sto i grøfta og kuttet biter av torvsøylen med vannrette stikk. Stykkene målte omlag 30 x 20 x 10 cm. Han i grøfta tok vanligvis tre stykker i hvert løft og lempet dem opp på myra. Kameraten la dem ut til tørk med et langt grep. Utleggingen var ellers ofte arbeid for kvinner og ungdom. Når torva hadde fått en tørr skorpe, ble den satt i såkalte krakker – tre og tre biter i en slags pyramide. Ettertørkingen kunne foregå i enkle skur med skråtak. Restene etter disse skurene kunne man se på Ødegårdsmåsan helt opp til 1970-tallet.
Fra bl.a. Søndre Aker Historielags årbok 1985. 

© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad

Neste blogginnlegg har tittelen «St. Hans på Tonekollen» hvor vi hører om Rausjølæreren Nils Pedersen Krogsbøl som for 150 år siden la ut på en ekspedisjon til Tonekollen! Les det her!

Gikk du glipp av forrige blogginnlegg? Det var i anledning 17. mai viet det norske flagget. I Østmarka, selvfølgelig! Sjekk ut HER!

Bildene øverst i bloggen er fra bildebladet NÅ, 1960 (til venstre) og foto: Øystein Kolseth, 2019 (til høyre).

Linker: 
Filmsnutt hvor Øystein fra Bymiljøetaten forteller om arbeidet på Ødegårdsmåsan (verdt å se!):
https://www.facebook.com/watch/?v=2255917371171136
Pressemelding fra Miljødirektoratet:
https://www.ifri.no/nyheter/restaurerer-myr-for-naturmangfold-og-klima/

Linker til tidligere blogginnlegg:
Grønmo i sju kapitler:
https://østafor.no/2020/05/gronmo-i-seks-kapitler/

Kilder:
Aker kommune, 1837 – 1937 bind III (artikkel om proviantering)
Pressemelding fra miljødirektoratet 20. januar 2021
Nå, 12. november 1960
Nytt fra Østmarka nr 3/2019, Østmarkas venner, artikkel av Øystein Kolseth, Bymiljøetaten
Østmarka fra A til Å, Frie Fuglers Forlag 2012
Søndre Aker Historielags årbok 1985, artikkel av Gunnar Gjersrud og Reidar Brevik