Østmarksetra – 95 år!

For 95 år siden ble Østmarksetra åpnet! Den store tømmerbygningen på Ulsrudåsen ligger der som et Soria-Moria-slott. Men før hytta ble bygget, var det mye uenighet – både om hvor og hvordan den skulle bygges.

Friluftsfolket og idrettsungdommen ønsket seg et utfartssted tilsvarende det vestkantfolket hadde på Frognerseteren. Men hvor skulle hytta ligge? Og skulle materialene fra dragestilvillaen som hadde stått på Sarabråten brukes? Og hva skulle navnet være? 

Navnet ble man raskt enige om. Det måtte være Østmarksetra – eller på den tida Østmarkseteren – selv om det aldri hadde vært noen seter her. Hvor den skulle ligge ble derimot diskutert lenge. Både ved bredden av Skøyenputten og Sarabråten ble luftet som alternativ før kommunens folk valgte stedet den ligger i dag. På spørsmålet om hvorvidt laftetømmeret etter dragestilvillaen på Sarabråten skulle brukes eller ikke, var det arkitekten som fikk bestemme – og han ville, ikke overraskende, bygge helt nytt. 

Så ble vei anlagt, løsning for drikkevann og kloakk funnet og håndverkere var i sving i regi av en samarbeidskomité mellom Oslo og Aker som da var to kommuner. Gymnastikklærer Johan Skau fra Vålerengen skole var aktivt med i planleggingen, men var ikke alltid enig i valgene som ble tatt.

4. mai 1926 ble hytta offisielt åpnet og det ble holdt en stor innvielsesfest. 60 gjester var invitert, her var kommunetoppene fra Oslo og Aker og en rekke ildsjeler fra idrettslivet. Taler med godord til arkitekt og initiativtakerne ble holdt, og byggekomiteens formann, Otto Jul Kristofersen, skrøt blant annet av Oslo Skiklub og Johan Skau som viktige pådrivere i arbeidet for å få et serveringssted i Østmarka. Formannen nevnte også i sin tale stridighetene rundt plasseringen av «setra», og dilemmaet nybygg eller resirkulering av Sarabråten-bygget og konkluderte med at det hadde blitt en meget god løsning. Han takket også arkitekt Astrup for vel utført jobb: «Hans vakre planer, hans kunstneriske syn og hans aldri sviktende interesse skylder vi at Østmarksæteren er som den er.»

Nå kunne idrettsfolket ha en base og startsted for sine løp og konkurranser. Nå fikk turfolket et sted å stikke innom på vei videre inn i Østmarka og nå fikk de som ønsket en god restaurantmiddag et sted å gå til. 

Dette var en tid da tursporten (som den kaltes) var i vinden. Samtidig som Østmarksetra ble etablert, bygde kommunen en tilsvarende stue på Grefsenkollen. Også Kikutstua ble bygd på 1920-tallet. Ullevålseter ble kjøpt av Oslo kommune i 1923 og utvidet som markastue.
Trikken til Oppsal startet å gå samme år som Østmarksetra ble åpnet og gjorde at Østmarka og Østmarksetra ble oppdaget av folk fra større deler av byen.

For idrettsfolk og festløver
Den lokale skiklubben i Gamlebyen, Oslo Skiklub, arrangerte hopprenn på Sarabråten og i tillegg langrenn med start fra Østmarksetra allerede første vinteren serveringsstedet var i drift. Stedet kunne tilby eget legerom, smørerom og dusj, samt oppholds- og hvilerom for løperne. 

Stedet kombinerte fra første stund turpublikummet og de som ønsket høye smørbrød, store middager og gode viner. Her var det hvite duker og kelnere i restauranten, mens det i kafeen var enklere servering.

Høytidsdagene ble behørig markert her ved inngangen til Østmarka. 17. mai var det festsupé, smørbrød og dans. St. Hansaften annonserte de med stort fyrverkeri ved midnatt og hawaiimusikk ved Asmann-familien, bål og illuminasjon (lysarrangement). 

Musikk og dans hørte med på Østmarksetra fra første stund. Det ble blant annet opplyst at den kjente «Mehlums trio» spilte hver aften og at det var dans onsdag, fredag og søndag. Seinere var det et jazzband som sørget for musikk og stemning på stedet. På 1950-tallet be det spilt opp til dans hver kveld i peisestua, mens gjestene i spisesalen kunne innta måltidet til musikk av danske Max Fro som håndterte både piano, hammondorgel og gitar. Det ble meldt om ekstremt stor interesse for Østmarksetras dansekvelder, og for å få maksimalt utbytte av underholdningen ble musikken overført pr. høyttaler til tilstøtende rom. På 1950-tallet ble det annonsert med «seterstemning» med både Kallestads duo med trekkspill og gitar, og husbandet Seter-trioen. 

I tillegg til å være stedet for dansemoro og sportsarrangementer, hadde også Østmarksetra søndagsgudstjeneste! I 1931 var en komité i sving for også å sørge for den åndelige føden for folk som var på vei til skogs. 

Badstubad var noe som blant annet ble tilbudt etter krigen. Hver onsdag fra 17.00 til 20.00 kunne den som ønsket det få denne luksusen i underetasjen på Østmarksetra. 

«Om sommeren vil det komme til å bli det rene Ingierstrand med friluftsbad midt i skogen. Her blir stupebrett og badestrand og frisk luft» skrev Nordtrands Blad i mai 1946 

Brann!
Allerede etter et drøyt års drift skjedde det tragiske for den store trebygningen. Brann brøt ut natt til 4. oktober 1927 og det var dramatisk da tre av de ansatte måtte hoppe ut fra andre etasje. Hele østre del av bygningen var totalskadet. Direktør Nylén fortalte til Aftenposten: «Jeg har min leilighet i anden etage i østfløien. Jeg våknet litt før kl. 5 ved at høre larm nede fra første etage. Jeg rev på mig nogen klær og sprang ut. Da så jeg portier Olsen, som ligger i et tilstøtende rum, også var oppe og allerede på vei ned trappen. Idet han river døren op velter røken op gjennem trappen og blinder mig fuldstændig. Nu kom forretningsfører Strand, som også bor i østfløien, til og vi forsøker at finde Olsen, som famler om i den tætte, kvælende røk. Omsider får vi fatt i ham, springer alle op trappen igjen og ut på balkongen i anden etage. Derfra hopper vi ned. Vi kom alle godt fra spranget, men ingen av os hadde fått særlig av klær med sig. Heldigvis var tjenerboligen, som ligger nordenfor, uskadt og utenfor fare, så vi fandt tilflukt der.» Brannvesenet fra både Bryn og Oslo sentrum rykket ut og pumpet vann fra Ulsrudvann for å slokke brannen. 

Etter flere måneders reparasjonsarbeider kunne restauranten gjenåpnes i mars 1928. 

Grotten – den store severdigheten
Tyskernes bunkers under Østmarksetra skapte stor interesse blant turfolket. Her var det omvisning det første året etter krigen. Anlegget ble betegnet som Østmarkgrotten eller tyskergrotta og det var Norsk Folkehjelp som administrerte omvisningene. Bilder viser lange køer av folk som er nysgjerrige på hva som var anlagt her, og Folkehjelpa tok inngangspenger og hadde gode inntekter fra arrangementet. Pengene ble blant annet brukt til sanitetsarbeid og trekkhundtjeneste. Arbeiderbladet skrev at nærmere 80 000 skuelystne hadde vært innom grotta i løpet av en av helgene den var tilgjengelig. Norsk Folkehjelp overtok en av tyskerbrakkene, huset som stadig står nede ved Ulsrudvann og stadig er i bruk av organisasjonen. 

Bunkersen ble anlagt i 1944 av den tyske marinen som hadde rekvirert Østmarksetra for sin stab. Bunkersen ble sprengt ut 20 meter under bygningen, og her ble det laget en stor hall hvor det ble innredet 64 rom i to etasjer. Hit skulle Terbovens tropper kunne trekke seg tilbake i sikkerhet hvis det ble for dramatisk.

Tyskerne hadde store anlegg i området som det fortsatt er spor etter. Radiolinjer var gravd ned og det var piggtrådsperringer og vaktstasjoner flere steder. Pilarer og grunnmurer i området vitner om tidligere bygninger hvor befale var innkvartert. Restauranten var stengt under krigen. Den åpnet igjen vinteren 1946. 

De første årene etter krigen trakk uteliggere og nysgjerrige ungdommer til bunkersen. Så ble den overtatt av Sivilforsvaret og innredet som tilfluktsrom. Etter at Sivilforsvaret ikke lenger hadde behov for den store fjellhallen, ble den blant annet leid ut til Østmarka Minigolfklubb(!). I 2013 ble bunkersen murt igjen slik at den ble helt utilgjengelig. Ingen ville ta ansvaret for, eller hadde bruk for, det store underjordiske anlegget. Men i 2018 ble bunkersen igjen åpnet i forbindelse med innspillingen av en TV-serien om Wisting etter Jørn Lier Horsts bøker. 

Ikke bare en bortgjemt bunkers fra krigens dager skulle trekke folk til Østmarksetra. I 1938 kom det ønske fra driftsstyret for Østmarksetra at det ble vurdert å anlegge en idrettsbane på stedet. Forslagsstillerne så for seg en skøytebane etter mønster av den da nylagde skøytestadioen på Tryvann (nedlagt 1974). Om sommeren skulle det være bane for friidrett her. Forslaget møtte sterk motbør og det ble blant annet argumentert at en skøytebane rett ved det islagte Ulsrudvann ville ha liten funksjon. En del år seinere, i 1959, ble det reist forslag om å anlegge en dyrepark ved Østmarksetra. Også det ble nedstemt. 

Engblom i 75 år
Ikke bare restauranten har i år et jubileum. Engblom-familien kan nå i 2021 markere at de har drevet stedet i 75 år. Dagens driver, Jan Engblom, var bare fire år da han flyttet til skogs sammen med foreldrene Rolf og Solveig Engblom. Jan forteller: – Vi bodde på Godlia, og for meg var det som å komme til et Soria Moria, en fantastisk bygning med enormt med vinduer. 

Faren hadde bakgrunn fra både ærverdige Britannia i Trondheim og Grand i Oslo og Østmarksetra ble livsverket hans, og etter hvert sønnens. Junior, som nå er 78 år, minnes hvordan mengder av turfolk trakk til Østmarksetra de første årene, særlig på søndagene. 
– Den gangen gikk mennene tur i hatt og frakk, og damene hadde pelskåper når det ikke var for varmt, forteller Engblom.

Foreldrene Rolf og Solveig overlot driften til Jan og kona Wenche midt på 1970-tallet. Jan hadde tatt utdannelse som kokk og servitør og startet å jobbe i familiebedriften i 1964. Eller egentlig allerede som 12-åring. Da var jobben hans å selge sigaretter ved bordene i restauranten. Om sommeren tok Jan turen ned til badeplassen ved Ulsrudvann med kasse med is på maven og tilbød forfriskninger til badegjestene.

– På vintersøndagene ønsket noen av gjestene transport ned fra restauranten til bunnen av Sarabråtveien på kjelke, det gikk nemlig mye raskere enn å gå, forteller Jan Engblom i dag. Han var som unggutt kjelkefører og tjente 25 øre pr. tur før han igjen løp opp den bratte bakken og fikk en ny kunde bakpå kjelken.

Østmarksetra hadde på den tida noe så moderne som radio-overføring rett ut i restauranten. Gjestene kunne altså høre NRKs ene kanal, enten det var nyheter, fiskerimeldinger eller sport (kanskje særlig det!) direkte mens de spiste. Og ikke nok med det, de ansatte fikk også ta del i radiolyttingen. Arbeiderbladet kunne 20. juni 1946 fortelle: «Kjøkkenpersonalet på Østmarkseteren ble meget behagelig overrasket forleden. Da direktøren la inn nytt radiomottakeranlegg i restauranten, sørget han for at det også ble satt opp et apparat i kjøkkenet til glede og nytte for kjøkkenpersonalet. Det er første gang en restauratør sørger for sitt personale på denne måten, og de ansatte er meget glade for dette tiltaket.»

Også skøyteløpere på Ulsrudvann kunne ha glede av restaurantens omsorg for friluftsfolket. I en annonse vinteren 1934 fortelles det at «Det er fin skøyteis på Ulsrudvannet. Det blir utsendt grammofonmusikk på isen.»

Teksten fortsetter under annonsen

Tidene endres
Behovet for Østmarksetra som en markastue endret seg opp gjennom 50- og 60-tallet. Nå var ikke lenger Østmarksetra turmålet men startstedet hvor folk parkerte. Serveringsstedet ble mer og er en plass hvor folk trakk til for å ta seg en øl. Familiefolk og sportsungdom som tidligere hadde utgjort en viktig del av kundekretsen uteble. Driver Engblom fikk tidlig på 1980-tallet kjøpt huset av Oslo kommune. Han valgte å endre stedets profil og etter hvert ble Østmarksetra mer og mer stedet for sluttede selskaper, firmasammenkomster og konferanser. Små og store familiemiddager kan de også arrangere. 

Inventaret er i stor grad holdt i samme stil som det alltid har vært, og dagens eier trekker blant annet fram de flotte gyldenlærstolene i andre etasje. 57 slike eksklusive stoler ble kjøpt inn av Engblom senior, så her sitter gjestene standsmessig ved langbordet, enten det er bryllupsmiddag eller firmaseminar. 

Tidligere var det i sidebygningen såkalt tjenerbolig – her bodde de ansatte i en tid da det var vanlig å bo og jobbe på samme sted, særlig hvis stedet var så langt utenfor allfarvei som Østmarksetra. Dette behovet falt etter hvert bort, og sidebygningen ble gjort om til bolig for vertskapet. Da ble den tidligere direktørboligen i annen etasje gjort om til selskapslokaler. I dag kan Østmarksetra ha fem parallelle arrangementer i sine lokaler, omkring 200 gjester kan være der samtidig. 

Prominente gjester
Foruten god mat av gode råvarer, er serveringsstedet kjent for sin vinkjeller. Restauranten var den første i landet som ble tildelt diplom fra The International Wine and Food Society for sin fremragende kokkekunst, utsøkte vinkjeller og gode service.

Kjendisene som har besøkt stedet er mange, og mange selebre gjester har skrevet sin hilsen i gjestebøkene og flere har også sendt takkekort som pryder en av veggene i restauranten. Her takker blant annet Wenche Myhre for god service på sin 50-årsdag og Ludvig (Kjell Aukrusts alter ego) takker for at han og hans husbond med gjester fikk et slikt uforglemmelig måltid. Kongefamilien har også vært på arrangementer her. Av andre kjendiser som har besøkt restauranten i kanten av Østmarka kan nevnes Elton John, gutta i a-ha og skuespilleren Bo Derek. Mange år før disse selebritetene frekventerte Østmarksetra, kunne man treffe på skøytekongen Knut «Kuppern» Johansen her og på islagte Ulsrudvann. Kuppern, som etter hvert ble Bøler-mann, brukte isen på Ulsrudvann til skøytetrening sammen med ASK.

Og bloggforfatteren var tidlig på 70-tallet med på juletrefester i regi av Bjartkollen borettslag her. 

Corona-stengt
Siste året har det vært meget lavt aktivitetsnivå på «setra», som på de fleste andre tilsvarende steder. I skrivende stund er stedet helt stengt, men herr og fru Engblom håper på lettelse i nedstengningen i løpet av mai. Restauranteieren har benyttet de siste månedene på innvendig og utvendig vedlikehold, og 78-åringen har selv stått på stillas og malt vinduene. Men allerede til høsten ser det lysere ut, og Engblom forteller at de til høsten er fullbooket alle helger. Da er det utsatte konfirmasjoner og bryllup som skal arrangeres. De har også mange bestillinger for 2022, så mannen i den 95 år gamle tømmerbygningen ser lyst på framtida!

Link til tidligere blogginnlegg med noe av samme tema
Sa han skulle på skitur, overnattet på Østmarksetra, 24 personer på leteaksjon. > HER
Vangen 60 år > HER
Sandbakken 60 år > HER
Dyrepark ved Østmarksetra >HER
Is-vett-kampanje på Ulsrudisen: HER > HER
Joh. Skau, Østmarkas oppdager; > HER

Nyttige linker
Artikkel i «Rundt vannet», Østensjø historielag (se side 35) http://www.ostensjo-hist.no/rundt_vannet/RV-pdf/rv15_web.pdf
Østmarksetras nettside:  https://ostmarkseteren.no

NESTE UKES BLOGG har tittel; Norske flagg over Østmarka. Den finner du nå >HER.

Gikk du glipp av forrige ukes blogg? «Tenk å LEVE av Østmarka!» > Les den her

FAKTA: Østmarksetra år for år
1920: Østmarkkomiteen dannes for å få fortgang i spørsmålet om serveringssted i Østmarka.
1922: Ulsrudåsen blir valgt som beliggenhet for det nye serveringsstedet etter lengre diskusjoner. En planleggings- og byggekomité nedsettes. Det nye navnet, Østmarksæteren, blir bestemt.
1923: Det avgjøres at det skal bygges nytt, ikke flytte det gamle huset fra Sarabråten
1924: Byggearbeidene starter
1926: Bygget er ferdig og det holdes stor åpningsfest 4. mai
1927: Huset blir kraftig skadet i brann, men står klar til gjenåpning allerede året etter
1944: Den tyske okkupasjonsmakten rekvirerer Østmarksetra og anlegger en stor bunkers under restauranten
1946: Rolf Engblom med familie flytter inn og overtar som restauratør og driver
1970-tallet: Østmarksetra endrer driftsform fra restaurant og sportsstue til sted for selskaper og lukkede arrangementer
1981: Engblom-familien kjøper stedet av Oslo kommune 
2013: Bunkersen under Østmarksetra mures igjen slik at den blir helt utilgjengelig
2018: Bunkersen åpnes igjen for innspilling av en episode i TV-serien Wisting

FAKTA: Østmarksetra
• Bygget i 1926 som et spleiselag mellom Aker og Oslo kommune
• Arkitekt var Thorvald Astrup som har tegnet en rekke industribygg i tillegg til blant annet Skjennungstua og Kikutstua
• Ligger øverst i Sarabråtveien ved parkeringsplassen ved Ulsrudvann
• Dagens vertskap og eier er Wenche og Jan Engblom
• Åtte fast ansatte i tillegg til 10 – 12 som kalles inn i hektiske perioder
• Nettsider: https://ostmarkseteren.no

KILDER:
Arbeiderbladet 20. juni 1946
Arbeiderbladet 4. juli 1946
Nordstrands blad 23. mai 1946
Aftenposten 4. oktober 1947
Rundt Vannet, medlemsblad for Østensjø Historielag, nr. 15/2017.
Østensjø historielags arkiv fra Østmarksetra
Samtaler med Jan Engblom