Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Østmarksetra – 95 år!

Posted on 6. mai 202122. desember 2023 by ES

For 95 år siden ble Østmarksetra åpnet! Den store tømmerbygningen på Ulsrudåsen ligger der som et Soria-Moria-slott. Men før hytta ble bygget, var det mye uenighet – både om hvor og hvordan den skulle bygges.

Friluftsfolket og idrettsungdommen ønsket seg et utfartssted tilsvarende det vestkantfolket hadde på Frognerseteren. Men hvor skulle hytta ligge? Og skulle materialene fra dragestilvillaen som hadde stått på Sarabråten brukes? Og hva skulle navnet være? 

Navnet ble man raskt enige om. Det måtte være Østmarksetra – eller på den tida Østmarkseteren – selv om det aldri hadde vært noen seter her. Hvor den skulle ligge ble derimot diskutert lenge. Både ved bredden av Skøyenputten og Sarabråten ble luftet som alternativ før kommunens folk valgte stedet den ligger i dag. På spørsmålet om hvorvidt laftetømmeret etter dragestilvillaen på Sarabråten skulle brukes eller ikke, var det arkitekten som fikk bestemme – og han ville, ikke overraskende, bygge helt nytt. 

Så ble vei anlagt, løsning for drikkevann og kloakk funnet og håndverkere var i sving i regi av en samarbeidskomité mellom Oslo og Aker som da var to kommuner. Gymnastikklærer Johan Skau fra Vålerengen skole var aktivt med i planleggingen, men var ikke alltid enig i valgene som ble tatt.

4. mai 1926 ble hytta offisielt åpnet og det ble holdt en stor innvielsesfest. 60 gjester var invitert, her var kommunetoppene fra Oslo og Aker og en rekke ildsjeler fra idrettslivet. Taler med godord til arkitekt og initiativtakerne ble holdt, og byggekomiteens formann, Otto Jul Kristofersen, skrøt blant annet av Oslo Skiklub og Johan Skau som viktige pådrivere i arbeidet for å få et serveringssted i Østmarka. Formannen nevnte også i sin tale stridighetene rundt plasseringen av «setra», og dilemmaet nybygg eller resirkulering av Sarabråten-bygget og konkluderte med at det hadde blitt en meget god løsning. Han takket også arkitekt Astrup for vel utført jobb: «Hans vakre planer, hans kunstneriske syn og hans aldri sviktende interesse skylder vi at Østmarksæteren er som den er.»

Nå kunne idrettsfolket ha en base og startsted for sine løp og konkurranser. Nå fikk turfolket et sted å stikke innom på vei videre inn i Østmarka og nå fikk de som ønsket en god restaurantmiddag et sted å gå til. 

Dette var en tid da tursporten (som den kaltes) var i vinden. Samtidig som Østmarksetra ble etablert, bygde kommunen en tilsvarende stue på Grefsenkollen. Også Kikutstua ble bygd på 1920-tallet. Ullevålseter ble kjøpt av Oslo kommune i 1923 og utvidet som markastue.
Trikken til Oppsal startet å gå samme år som Østmarksetra ble åpnet og gjorde at Østmarka og Østmarksetra ble oppdaget av folk fra større deler av byen.

For idrettsfolk og festløver
Den lokale skiklubben i Gamlebyen, Oslo Skiklub, arrangerte hopprenn på Sarabråten og i tillegg langrenn med start fra Østmarksetra allerede første vinteren serveringsstedet var i drift. Stedet kunne tilby eget legerom, smørerom og dusj, samt oppholds- og hvilerom for løperne. 

Stedet kombinerte fra første stund turpublikummet og de som ønsket høye smørbrød, store middager og gode viner. Her var det hvite duker og kelnere i restauranten, mens det i kafeen var enklere servering.

Høytidsdagene ble behørig markert her ved inngangen til Østmarka. 17. mai var det festsupé, smørbrød og dans. St. Hansaften annonserte de med stort fyrverkeri ved midnatt og hawaiimusikk ved Asmann-familien, bål og illuminasjon (lysarrangement). 

Musikk og dans hørte med på Østmarksetra fra første stund. Det ble blant annet opplyst at den kjente «Mehlums trio» spilte hver aften og at det var dans onsdag, fredag og søndag. Seinere var det et jazzband som sørget for musikk og stemning på stedet. På 1950-tallet be det spilt opp til dans hver kveld i peisestua, mens gjestene i spisesalen kunne innta måltidet til musikk av danske Max Fro som håndterte både piano, hammondorgel og gitar. Det ble meldt om ekstremt stor interesse for Østmarksetras dansekvelder, og for å få maksimalt utbytte av underholdningen ble musikken overført pr. høyttaler til tilstøtende rom. På 1950-tallet ble det annonsert med «seterstemning» med både Kallestads duo med trekkspill og gitar, og husbandet Seter-trioen. 

Gammelt reklamekort fra Østmarksetra. (Fra Kåre Anisdals postkortsamling)

I tillegg til å være stedet for dansemoro og sportsarrangementer, hadde også Østmarksetra søndagsgudstjeneste! I 1931 var en komité i sving for også å sørge for den åndelige føden for folk som var på vei til skogs. 

Badstubad var noe som blant annet ble tilbudt etter krigen. Hver onsdag fra 17.00 til 20.00 kunne den som ønsket det få denne luksusen i underetasjen på Østmarksetra. 

«Om sommeren vil det komme til å bli det rene Ingierstrand med friluftsbad midt i skogen. Her blir stupebrett og badestrand og frisk luft» skrev Nordtrands Blad i mai 1946 

Brann!
Allerede etter et drøyt års drift skjedde det tragiske for den store trebygningen. Brann brøt ut natt til 4. oktober 1927 og det var dramatisk da tre av de ansatte måtte hoppe ut fra andre etasje. Hele østre del av bygningen var totalskadet. Direktør Nylén fortalte til Aftenposten: «Jeg har min leilighet i anden etage i østfløien. Jeg våknet litt før kl. 5 ved at høre larm nede fra første etage. Jeg rev på mig nogen klær og sprang ut. Da så jeg portier Olsen, som ligger i et tilstøtende rum, også var oppe og allerede på vei ned trappen. Idet han river døren op velter røken op gjennem trappen og blinder mig fuldstændig. Nu kom forretningsfører Strand, som også bor i østfløien, til og vi forsøker at finde Olsen, som famler om i den tætte, kvælende røk. Omsider får vi fatt i ham, springer alle op trappen igjen og ut på balkongen i anden etage. Derfra hopper vi ned. Vi kom alle godt fra spranget, men ingen av os hadde fått særlig av klær med sig. Heldigvis var tjenerboligen, som ligger nordenfor, uskadt og utenfor fare, så vi fandt tilflukt der.» Brannvesenet fra både Bryn og Oslo sentrum rykket ut og pumpet vann fra Ulsrudvann for å slokke brannen. 

Etter flere måneders reparasjonsarbeider kunne restauranten gjenåpnes i mars 1928. 

Bunkersen under Østmarksetra hadde omvisning for Østensjø Historielag i 1994. (Foto: Leif-Dan Birkeo, Østensjø lokalhistoriske bildebase)

Grotten – den store severdigheten
Tyskernes bunkers under Østmarksetra skapte stor interesse blant turfolket. Her var det omvisning det første året etter krigen. Anlegget ble betegnet som Østmarkgrotten eller tyskergrotta og det var Norsk Folkehjelp som administrerte omvisningene. Bilder viser lange køer av folk som er nysgjerrige på hva som var anlagt her, og Folkehjelpa tok inngangspenger og hadde gode inntekter fra arrangementet. Pengene ble blant annet brukt til sanitetsarbeid og trekkhundtjeneste. Arbeiderbladet skrev at nærmere 80 000 skuelystne hadde vært innom grotta i løpet av en av helgene den var tilgjengelig. Norsk Folkehjelp overtok en av tyskerbrakkene, huset som stadig står nede ved Ulsrudvann og stadig er i bruk av organisasjonen. 

Bunkersen ble anlagt i 1944 av den tyske marinen som hadde rekvirert Østmarksetra for sin stab. Bunkersen ble sprengt ut 20 meter under bygningen, og her ble det laget en stor hall hvor det ble innredet 64 rom i to etasjer. Hit skulle Terbovens tropper kunne trekke seg tilbake i sikkerhet hvis det ble for dramatisk.

Tyskerne hadde store anlegg i området som det fortsatt er spor etter. Radiolinjer var gravd ned og det var piggtrådsperringer og vaktstasjoner flere steder. Pilarer og grunnmurer i området vitner om tidligere bygninger hvor befale var innkvartert. Restauranten var stengt under krigen. Den åpnet igjen vinteren 1946. 

De første årene etter krigen trakk uteliggere og nysgjerrige ungdommer til bunkersen. Så ble den overtatt av Sivilforsvaret og innredet som tilfluktsrom. Etter at Sivilforsvaret ikke lenger hadde behov for den store fjellhallen, ble den blant annet leid ut til Østmarka Minigolfklubb(!). I 2013 ble bunkersen murt igjen slik at den ble helt utilgjengelig. Ingen ville ta ansvaret for, eller hadde bruk for, det store underjordiske anlegget. Men i 2018 ble bunkersen igjen åpnet i forbindelse med innspillingen av en TV-serien om Wisting etter Jørn Lier Horsts bøker. 

Ikke bare en bortgjemt bunkers fra krigens dager skulle trekke folk til Østmarksetra. I 1938 kom det ønske fra driftsstyret for Østmarksetra at det ble vurdert å anlegge en idrettsbane på stedet. Forslagsstillerne så for seg en skøytebane etter mønster av den da nylagde skøytestadioen på Tryvann (nedlagt 1974). Om sommeren skulle det være bane for friidrett her. Forslaget møtte sterk motbør og det ble blant annet argumentert at en skøytebane rett ved det islagte Ulsrudvann ville ha liten funksjon. En del år seinere, i 1959, ble det reist forslag om å anlegge en dyrepark ved Østmarksetra. Også det ble nedstemt. 

Folksomt på terrassen utenfor Østmarksetra i 1959. (Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum)

Engblom i 75 år
Ikke bare restauranten har i år et jubileum. Engblom-familien kan nå i 2021 markere at de har drevet stedet i 75 år. Dagens driver, Jan Engblom, var bare fire år da han flyttet til skogs sammen med foreldrene Rolf og Solveig Engblom. Jan forteller: – Vi bodde på Godlia, og for meg var det som å komme til et Soria Moria, en fantastisk bygning med enormt med vinduer. 

Faren hadde bakgrunn fra både ærverdige Britannia i Trondheim og Grand i Oslo og Østmarksetra ble livsverket hans, og etter hvert sønnens. Junior, som nå er 78 år, minnes hvordan mengder av turfolk trakk til Østmarksetra de første årene, særlig på søndagene. 
– Den gangen gikk mennene tur i hatt og frakk, og damene hadde pelskåper når det ikke var for varmt, forteller Engblom.

Foreldrene Rolf og Solveig overlot driften til Jan og kona Wenche midt på 1970-tallet. Jan hadde tatt utdannelse som kokk og servitør og startet å jobbe i familiebedriften i 1964. Eller egentlig allerede som 12-åring. Da var jobben hans å selge sigaretter ved bordene i restauranten. Om sommeren tok Jan turen ned til badeplassen ved Ulsrudvann med kasse med is på maven og tilbød forfriskninger til badegjestene.

– På vintersøndagene ønsket noen av gjestene transport ned fra restauranten til bunnen av Sarabråtveien på kjelke, det gikk nemlig mye raskere enn å gå, forteller Jan Engblom i dag. Han var som unggutt kjelkefører og tjente 25 øre pr. tur før han igjen løp opp den bratte bakken og fikk en ny kunde bakpå kjelken.

Østmarksetra hadde på den tida noe så moderne som radio-overføring rett ut i restauranten. Gjestene kunne altså høre NRKs ene kanal, enten det var nyheter, fiskerimeldinger eller sport (kanskje særlig det!) direkte mens de spiste. Og ikke nok med det, de ansatte fikk også ta del i radiolyttingen. Arbeiderbladet kunne 20. juni 1946 fortelle: «Kjøkkenpersonalet på Østmarkseteren ble meget behagelig overrasket forleden. Da direktøren la inn nytt radiomottakeranlegg i restauranten, sørget han for at det også ble satt opp et apparat i kjøkkenet til glede og nytte for kjøkkenpersonalet. Det er første gang en restauratør sørger for sitt personale på denne måten, og de ansatte er meget glade for dette tiltaket.»

Også skøyteløpere på Ulsrudvann kunne ha glede av restaurantens omsorg for friluftsfolket. I en annonse vinteren 1934 fortelles det at «Det er fin skøyteis på Ulsrudvannet. Det blir utsendt grammofonmusikk på isen.»

Teksten fortsetter under annonsen

Tidene endres
Behovet for Østmarksetra som en markastue endret seg opp gjennom 50- og 60-tallet. Nå var ikke lenger Østmarksetra turmålet men startstedet hvor folk parkerte. Serveringsstedet ble mer og er en plass hvor folk trakk til for å ta seg en øl. Familiefolk og sportsungdom som tidligere hadde utgjort en viktig del av kundekretsen uteble. Driver Engblom fikk tidlig på 1980-tallet kjøpt huset av Oslo kommune. Han valgte å endre stedets profil og etter hvert ble Østmarksetra mer og mer stedet for sluttede selskaper, firmasammenkomster og konferanser. Små og store familiemiddager kan de også arrangere. 

Inventaret er i stor grad holdt i samme stil som det alltid har vært, og dagens eier trekker blant annet fram de flotte gyldenlærstolene i andre etasje. 57 slike eksklusive stoler ble kjøpt inn av Engblom senior, så her sitter gjestene standsmessig ved langbordet, enten det er bryllupsmiddag eller firmaseminar. 

Tidligere var det i sidebygningen såkalt tjenerbolig – her bodde de ansatte i en tid da det var vanlig å bo og jobbe på samme sted, særlig hvis stedet var så langt utenfor allfarvei som Østmarksetra. Dette behovet falt etter hvert bort, og sidebygningen ble gjort om til bolig for vertskapet. Da ble den tidligere direktørboligen i annen etasje gjort om til selskapslokaler. I dag kan Østmarksetra ha fem parallelle arrangementer i sine lokaler, omkring 200 gjester kan være der samtidig. 

Hilsen fra Kjell Aukrust og Ludvig etter besøk på Østmarksetra i 1980.

Prominente gjester
Foruten god mat av gode råvarer, er serveringsstedet kjent for sin vinkjeller. Restauranten var den første i landet som ble tildelt diplom fra The International Wine and Food Society for sin fremragende kokkekunst, utsøkte vinkjeller og gode service.

Kjendisene som har besøkt stedet er mange, og mange selebre gjester har skrevet sin hilsen i gjestebøkene og flere har også sendt takkekort som pryder en av veggene i restauranten. Her takker blant annet Wenche Myhre for god service på sin 50-årsdag og Ludvig (Kjell Aukrusts alter ego) takker for at han og hans husbond med gjester fikk et slikt uforglemmelig måltid. Kongefamilien har også vært på arrangementer her. Av andre kjendiser som har besøkt restauranten i kanten av Østmarka kan nevnes Elton John, gutta i a-ha og skuespilleren Bo Derek. Mange år før disse selebritetene frekventerte Østmarksetra, kunne man treffe på skøytekongen Knut «Kuppern» Johansen her og på islagte Ulsrudvann. Kuppern, som etter hvert ble Bøler-mann, brukte isen på Ulsrudvann til skøytetrening sammen med ASK.

Og bloggforfatteren var tidlig på 70-tallet med på juletrefester i regi av Bjartkollen borettslag her. 

Dagens vertskap på Østmarksetra, Jan og Wenche Engblom.

Corona-stengt
Siste året har det vært meget lavt aktivitetsnivå på «setra», som på de fleste andre tilsvarende steder. I skrivende stund er stedet helt stengt, men herr og fru Engblom håper på lettelse i nedstengningen i løpet av mai. Restauranteieren har benyttet de siste månedene på innvendig og utvendig vedlikehold, og 78-åringen har selv stått på stillas og malt vinduene. Men allerede til høsten ser det lysere ut, og Engblom forteller at de til høsten er fullbooket alle helger. Da er det utsatte konfirmasjoner og bryllup som skal arrangeres. De har også mange bestillinger for 2022, så mannen i den 95 år gamle tømmerbygningen ser lyst på framtida!

Link til tidligere blogginnlegg med noe av samme tema
Sa han skulle på skitur, overnattet på Østmarksetra, 24 personer på leteaksjon. > HER
Vangen 60 år > HER
Sandbakken 60 år > HER
Dyrepark ved Østmarksetra >HER
Is-vett-kampanje på Ulsrudisen: HER > HER
Joh. Skau, Østmarkas oppdager; > HER

Nyttige linker
Artikkel i «Rundt vannet», Østensjø historielag (se side 35) http://www.ostensjo-hist.no/rundt_vannet/RV-pdf/rv15_web.pdf
Østmarksetras nettside:  https://ostmarkseteren.no

NESTE UKES BLOGG har tittel; Norske flagg over Østmarka. Den finner du nå >HER.

Gikk du glipp av forrige ukes blogg? «Tenk å LEVE av Østmarka!» > Les den her

FAKTA: Østmarksetra år for år
1920: Østmarkkomiteen dannes for å få fortgang i spørsmålet om serveringssted i Østmarka.
1922: Ulsrudåsen blir valgt som beliggenhet for det nye serveringsstedet etter lengre diskusjoner. En planleggings- og byggekomité nedsettes. Det nye navnet, Østmarksæteren, blir bestemt.
1923: Det avgjøres at det skal bygges nytt, ikke flytte det gamle huset fra Sarabråten
1924: Byggearbeidene starter
1926: Bygget er ferdig og det holdes stor åpningsfest 4. mai
1927: Huset blir kraftig skadet i brann, men står klar til gjenåpning allerede året etter
1944: Den tyske okkupasjonsmakten rekvirerer Østmarksetra og anlegger en stor bunkers under restauranten
1946: Rolf Engblom med familie flytter inn og overtar som restauratør og driver
1970-tallet: Østmarksetra endrer driftsform fra restaurant og sportsstue til sted for selskaper og lukkede arrangementer
1981: Engblom-familien kjøper stedet av Oslo kommune 
2013: Bunkersen under Østmarksetra mures igjen slik at den blir helt utilgjengelig
2018: Bunkersen åpnes igjen for innspilling av en episode i TV-serien Wisting

FAKTA: Østmarksetra
• Bygget i 1926 som et spleiselag mellom Aker og Oslo kommune
• Arkitekt var Thorvald Astrup som har tegnet en rekke industribygg i tillegg til blant annet Skjennungstua og Kikutstua
• Ligger øverst i Sarabråtveien ved parkeringsplassen ved Ulsrudvann
• Dagens vertskap og eier er Wenche og Jan Engblom
• Åtte fast ansatte i tillegg til 10 – 12 som kalles inn i hektiske perioder
• Nettsider: https://ostmarkseteren.no

KILDER:
Arbeiderbladet 20. juni 1946
Arbeiderbladet 4. juli 1946
Nordstrands blad 23. mai 1946
Aftenposten 4. oktober 1947
Rundt Vannet, medlemsblad for Østensjø Historielag, nr. 15/2017.
Østensjø historielags arkiv fra Østmarksetra
Samtaler med Jan Engblom

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

9 thoughts on “Østmarksetra – 95 år!”

  1. Knut Gulliksen sier:
    7. mai 2021, kl. 07:44

    Fantastisk historie, og godt skrevet 😊

    Svar
    1. ES sier:
      10. mai 2021, kl. 17:29

      Takk for det, Knut!

      Svar
  2. Solveig Kvarsnes sier:
    7. mai 2021, kl. 21:52

    Veldig interessant historie å lese.

    Svar
    1. ES sier:
      10. mai 2021, kl. 17:28

      Takk! 🙂

      Svar
  3. Inger Karin Gleditsch sier:
    7. mai 2021, kl. 22:17

    Tusen takk for en ny fantastisk fortelling fra og om Østmarka. Jeg har bodd rundt Østmarka i snart 70 år, har brukt marka flittig og er godt kjent.
    Nå, som rullestol bruker, gleder jeg meg til å få en bedre stol, så jeg kan komme rundt Nøklevann igjen. Det er ikke så fremkommelig med rullestol i Østmarka, for det er få skogsbilveier nær Oslo, der jeg bor nå. Det er flere i Enebakk tror jeg? Tar gjerne i mot tips.
    I bunkersen har jeg vært en tur i mørke på skoletur til setra i 1961. Mange ungdommer og ikke noe lys. Mer skummelt enn romantisk…
    Og Østmarksetra har vært en fantastisk ramme for konfirmasjon mm. Stedet er en perle!

    Svar
    1. ES sier:
      10. mai 2021, kl. 17:34

      Takk for tilbakemelding! Skoletur til Østmarksetra og bunkersen i 1961, høres spennende ut. Turen rundt Nøklevann er det bare å glede seg til – vet mange har tatt den i elektrisk rullestol, og det går f.eks. an å komme helt bort til ruinene og info-tavla på Sarabråten og bort til rasteplassen og det godkjente bålstedet ved Bremsrud. Rustadsaga er også tilgjengelig for alle (i ale fall når corona-restriksjonene reduseres). God tur og takk for interesse!

      Svar
  4. Per E. Nilsson sier:
    16. oktober 2022, kl. 16:01

    Visstnok så var det etter jeg har hørt
    at det var tre ølbryggerier som sto for
    endel av finansieringen
    av Grefsenkollen, Frognersetra, og
    Østmarksetra.
    Nemlig Ringnes, Østmarksetra.
    Frydenlund og Schaus bryggeri. Hvem de to siste sto for
    husker jeg ikke. Kan det stemme?

    Svar
  5. Bjørn Jahr sier:
    1. november 2022, kl. 17:41

    Jeg har bodd hele livet, delvis i Oslo og delvis på Lørenskog.
    Jeg har gått turer i Østmarka, både fra Oslo siden og fra Lørenskog siden,
    og da er det litt flaut å innrømme at jeg aldri har besøkt Østmarksetra
    før, og dette i en alder av 67.
    Men for en opplevelse det ble, ja kall det gjerne oppdagelse.
    Stedets beliggenhet, den gjennomtenkte og spennende arkitektur,
    Samt hvor godt alt er vedlikeholt helt til minste detalj gjør at du bare gleder deg å
    Oppleve stedet på innsiden, og oppturen bare fortsatte. Alle møbler, interiør generelt er meget smakfullt avstemt mot vegger, tak og ulike dekorasjoner.
    På dette stedet skulle vi markere en 70 års fest, og vi gledet oss og var spente.
    Det første som møtte oss var et fantastisk hyggelig og flott pyntet festbord.
    Med forrett, mellomrett, hovedrett og dessert tilpasset drikke steg bare stemningen mer og mer for vær ny rett som ble servert, og som vi alle vet i hyggelig selskap bare løper tiden avsted. Det er og på sin plass å trekke fram betjeningen som på en fin måte introduserte menyen på en god og informativ måte, og ellers fylte opp glass, dekket på og dekket av på en fin og akkurat passe diskret måte. Med andre ord et sted vi gjerne besøker igjen.

    Svar
  6. Tor Fleime sier:
    10. desember 2023, kl. 10:08

    Det var den tyske admiral Otto Ciliax, sjef for tyske sjøstridskrefter i Norge, som regjerte på Østmarkssetra 1943 – 45.

    Før det ledet Ciliax bla «The Channel Dash» hvor slagskipene Scharnhorst og Gneisenau seilte gjennom den engelske kanal fra den franske atlanterhavskysten til Tyskland rett foran nesen til engelskmennene.

    I 1949 ble Admiral Ciliax, sammen med et par andre høye tyske offiserer, invitert til Oslo av den norske og svenske etteretningstjenesten for å utarbeide en forsvarsplan mot et Sovjetisk angrep mot Norge og Sverige i nord. Det er, stort sett, rundt denne planen forsvaret av Nord-Norge ble bygget rundt gjennom hele den kalde krigen.

    Ciliax sønn, også admiral i Vest-Tysklands marine, tjenestegjorde på Kolsås i 80-årene. Han besøkte også sin fars gamle hovedkvarter på Østmarkssetra.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme