Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Det norske flagg over Østmarka

Posted on 12. mai 202114. mai 2021 by ES

Å heise det norske flagget slik vi kjenner det i dag, var ingen selvfølge før 1905 eller under 2. verdenskrig. Men i Østmarka turte de…

På Huldreheim i Rælingen, ved bredden av Ramstadsjøen, holdt konsul William Duborgh til fra 1893 til sin død i 1929. Stedet var samlingspunkt for Duborghs store vennekrets med interesse for jakt- og friluftsliv. Han var en ivrig Venstre-mann og støttet fullt og helt opp om partiets ønske om unionsoppløsning med Sverige. Ikke overraskende var det at følgende tekst ble skrevet inn i Huldreheims gjestebok 4. november 1893:

«… Vor elskverdige vært havde indtaget plads paa altanen, hvorfra han under stor jubel utfoldede et stort prægtig rent norsk flagg. Da flagget kom i topp og viste sine rene skjære farver som straalte oss i møde i den svindende novembersol, drønede et rungende nifoldigt hurra over den stille Ramstadsjøen. Saa talte William varmt og gripende for fædrelandet og endte med et «Længe leve et selvstendig Norge». Det vakre flagg ble hilst med flaggsalutt – fire skudd – hvorefter første vers av «Ja vi elsker» blev afsunget. Den lille festlighed gjorde i sin enkelthed et gribende og uforglemmeligt indtrykk paa de tilstedeværende. Følgende telegram blev enstemmig besluttet afsendt til Hans Majestet Kongen: «I dag heises det rene norske flagg paa Huldreheimen.»

Heftyes båter ligger fortøyd nedenfor Sarabråten i 1897. Det rene norske flagg vaier i vinden. Foto: Martinius Skøien/Nasjonalbiblioteket.

Rent flagg på Sara
Thomas Heftye jr, eieren av Sarabråten, var også Venstremann og politisk aktiv – han satt til og med i regjeringen som forsvarsminister i to perioder, først i 1903 så i 1908. Heftye var helt sikkert tilhenger av både unionsoppløsning med Sverige og det norske flagg uten noe blått og gult i hjørnet. På et bilde fra 1897 sees en robåt i forgrunnen og den store, da nye, villaen oppe i lia. Ved brygga skimtes nordlandssjekta Maria og hjulbåten Sara. Forstørrer vi bildet, ser vi at begge båtene er utstyrt med det rene norske flagg i baugen. I stavnen på Sara ser vi vimpelen med teksten «SARA» (speilvendt).
På et bilde av Sara fra 1870, kan det se ut til at båten da hadde unionsflagget. 

Det norske flagget med «sildesalaten» i hjørnet.

«Sildesalaten»
Vi fikk vårt norske flagg like etter at landet ble fritt fra Danmark i 1814. I konkurranse med en mengde andre varianter over rødt, hvitt og blått ble flagget slik vi kjenner det i dag vedtatt i 1821. Men Norge var nå i union med Sverige og svenskene ville gjerne markere dette. Derfor fikk det ene feltet i flagget i 1844 en del av det gul/blå svenske flagget i seg – den såkalte «sildesalaten». Selvfølgelig til irritasjon for mange som mente at et land som hadde fått sin egen grunnlov, også burde ha sitt eget flagg fritt for gul-blå innflytelse.

Den svensk-norske kongen hadde bestemt at «Sildesalat»-flagget skulle brukes, men i 1898 vedtok det norske Stortinget at unionsmerket skulle bort fra flagget, selv om kong Oscar 2. satt seg mot vedtaket. Først da Norge løsrev seg fra Sverige i 1905 ble det fullt lovlig å bruke det rene norske flagget på alt av bygninger og skip. 

Speidersamling ved Dalbakk i 1944. Foto: Rolf Holt/Østensjø Lokalhistoriske bildebase

Norsk flagg på speidertur
Bryn KFUM hadde hytte inne ved Elvåga, ikke langt fra plassen Dalbakk sør for Mariholtet. Hytta ble reist tidlig under krigen. Speiderne hadde illegal speiderleir her inne i 1944, og her ble det norske flagget brukt ivrig i forbindelse med seremonier – en ikke helt ufarlig aktivitet. Tyskerne slo hardt ned på slik flaggbruk, og alt speiderarbeidet var forbudt fra høsten 1941. Da ble uniformer og alt utstyr inndratt, og det ble forbudt å arrangere samlinger, turer og møter. Speiderarbeidet ble mange steder opprettholdt på hemmelig vis. Mange eldre speidere – ledere og rovere – gjorde en innsats for Milorg. Det gjorde også Rolf Holth som var med i Bryn KFUM og har tatt en rekke bilder som bekrefter det illegale speiderarbeidet – blant annet ved hytta ved Dalbakk. Her ser vi også på flere av bildene at det norske flagget er i flittig bruk.

(Speiderhytta til Bryn KFUM måtte imidlertid rives like etter krigen siden den sto så nær Elvåga som da hadde blitt drikkevannskilde for Oslo. Hytta ble flyttet til åsen nord for Lauvtjern. Men det er en helt annen historie…)

17. maifeiring på Bjønnåsen i 1942. Finn Rifsheim fra Rælingen med slips og flagg. Bildet er hentet fra Skiforeningens bildebase hvor det er utlånt av Gunvor Fritsvold.

På Bjønnåsen 17. mai
På Bjønnåsen i Rælingen viftet man også med det norske flagget i krigsårene. Nasjonaldagen var ikke lenger fridag i disse fem årene, men i 1942 falt 17. mai på en søndag og via jungeltelegrafen tok nærmere 200 ungdommer veien opp hit. De kom fra Lillestrøm, Strømmen og Rælingen, hadde flagg godt gjemt i sekken og kunne juble for landet og flagget når de kom til toppen. Her fortelles det at det var både 17. maitale og avsynging av nasjonalsangen. Et slikt arrangement var ikke uten risiko, med de strenge tyske restriksjonene på slike samlinger og ikke minst bruk av det norske flagget. Bilder fra arrangementet dokumenterer både glade ungdommer og ivrig flaggbruk. 

Også i korona-året 2020 var det markering på Bjønnåsen 17. mai. Av smittehensyn var det en meget begrenset gruppe her oppe, men lokalavisa Romerikes Blad sendte direkte fra feiringen hvor det både var korpsmusikk og intervju med Rælingen Historielags Lene Skovholt og Harald Haraldstad. Her fortalte de to entusiastene om den historiske markeringen i 1942. (Se link nedenfor)

© Østafor byen og vestafor Øyeren/Even Saugstad

1: Huldreheim ved Ramstadsjøen   2: Sarabråten   3: KFUM-hytta ved Dalbakk   4: Bjønnåsen

Tidligere blogger med tilstøtende tema:
Skumring på Huldreheim: > HER
Dristige menn og kvinner (om markeringer under krigen): > HER
Ta turen til 17. mai-plassen: > HER

Andre linker:
17. mai-markering på Bjønnåsen 2020. Innslag laget av Romerikes Blad med intervju om 1942-arrangementet ved Lene Skovholt og Harald Haraldstad (Rælingen historielag) . (Spol ca 14 min ut i sendingen!)
https://www.facebook.com/watch/live/?v=242238000419970&ref=watch_permalink

Gikk du glipp av forrige blogg? Den var om Østmarksetras historie. DU kan lese den HER

KILDER:
– Asbjørn Dørumsgard: Trekk av bygdehistorien 1, Rælingen kommune
– Speiderleksikon, speidermuseet (nettsider)
– Lokalhistoriske bildebaser i Oslo, Østensjø lokalhistoriske bilder
– Aftenposten Historie nr 4/2021. Artikkel av Odd Inge Skjævesland

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme