Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Posted on 3. februar 20212. januar 2023 by ES

For 60 år siden, 6. februar 1961, var det offisiell åpning av Vangen skistue. «Regnet pøste ned og ga festlighetene en aldeles umulig ramme. … Men da man var kommet i hus var regnværet glemt».

Finansrådmann i Oslo, Egil Storstein, blir servert av Vangen-bestyrer Mowinckle under åpningsfesten i 1961. (Foto fra Skiforeningens årbok)

Slik omtales åpningen av skistua sør i Østmarka i Skiforeningens årbok. Ustabilt vær og manglende snø er tydeligvis ikke et nytt fenomen. De 80 innbudte gjestene, inkludert ordførere fra seks kommuner, fikk ta den nye markastua i øyesyn og ble servert av det nyansatte bestyrerparet Hild og Magdalon Mowinckle jr. 

Skiforeningen hadde allerede bygget overnattingshytter i Nordmarka (Kikutstua) og Krokskogen (Løvlia). Nå sto Østmarka for tur. Utbyggingen av drabantbyene Lambertseter, Bøler, Oppsal og Manglerud var i full gang og turfolket gledet seg til å få et nytt turmål. En hytte hvor man til og med kunne ta turen til etter jobb og skole på lørdagene (det var den gangen det ikke var lørdagsfri!), for så å våkne opp midt i skieldoradoet søndag morgen!

I planene for hytta het det fra Skiforeningens side at den skulle ha overnattingsplasser til opp mot 50 personer og muligheter for servering på gode dager(!). Serveringsstua, som tar godt over hundre personer, har de siste årene hatt åpent omtrent 360 dager i året. Med åpent hele uka er dette den markastua i Østmarka (og muligens hele Oslomarka) med de romsligste åpningstidene.

Fra Moss
Da Vangen åpnet var det bred dekning i pressen. Også i Moss! I Moss Dagblad sto det «Et herlig utfartssted åpnet i Oslos Østmark». Undertittelen lød: «Mossinger diskuterer hvordan vi skal hekte oss på løypenettet dit». Også Moss Avis og Øvre Smaalenenes avis omtalte hytteåpningen. Østfoldbyen hadde håp og ønsker om at innbyggerne skulle få et løypenett som bragte dem nordøstover til Østmarka. Sjekker vi Skiforeningens løypekart ser vi at det faktisk går an å gå på ski fra Moss til Vangen. Men det er vel neppe den største kundegruppen skistua har i dag. Særlig tatt i betraktning snøfoholdene og skiføret i lavere og sørligere strøk de siste årene.

Leirskolegrupper er imidlertid en viktig del av kundene på Vangen. Og blant skoleklasser fra Moss kommune er faktisk Vangen veldig populært som mål! Men de kommer da pr. buss, ikke gående på ski…

Vangen på gammelt postkort slik hytta så ut rett før åpningen. (Foto: Sverre Bringeland)

Skihytte full av boksere
Allerede seks uker før den offisielle åpningen, var stua tilgjengelig. 2. juledag 1960 kom de første vaflene ut av pressa, og bestyrerparet hadde mer enn nok å henge fingrene i de første ukene selv om vær og føre ikke var det beste. 

Tidlig i januar var storstua på Vangen hyret ut til Norges Bokseforbund! De norske bokserne skulle ha landskamp mot Sverige i Njårdhallen seinere på vinteren, og da gjaldt det å forberede seg godt. Spisesalen på Vangen ble ryddet for bord og stoler og en provisorisk boksering ble etablert for bokserne som hadde treningsleir her i fire dager. «Man savnet vel «ringen» med tauene og filten på gulvet, men like fullt ble det trenet hardt og intenst uten at man la fingrene i mellom», het det i Aftenposten 26. januar 1961. «Hvis ikke guttene har kondisjon nu, så vet jeg ikke hva!», sa trener Gunnar Hansen etter treningssamlingen på Vangen. 

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Villmarksslott eller funkisbrakke
«Villmarksslottet» var en betegnelse formannen i Skiforeningen brukte om Vangen under innvielsen. «Funkisbrakke» var den mindre flatterende karakteristikken som tidligere leder for Enebakk Historielag, Henning Bergersen, brukte om stedet en del år seinere. Men han la raskt til «Men vi er veldig glade i denne funksibrakka». Han sammenlignet skistua også med et moderne Soria Moria-slott.

Aftenposten kommenterte at kanskje noen synes hytta er for moderne, men skriver «Her har man tatt skrittet fullt ut og sett på kalenderen at vi lever i 1960.» Og legger til «Stedet er bygget for unge mennesker og for fremtiden».

Arkitektene som sto bak nybygget var Thorvald og Henning Astrup og Eivind Hellern. Astrup’ene, henholdsvis far og sønn, var involvert i flere stueprosjekt i Østmarka, blant annet Østmarksetra, og de to prosjektene som aldri ble fullført; Østmarkhytten ved Elvåga og hytta ved Tømmerholtjern som i stede ble erstattet av Sandbakken (se tidligere blogg; Luftslott i Østmarka). 

Da huset sto ferdig i desember 1960, var det en lang prosess byggherren hadde gått gjennom. Mangelen på markastuer i Østmarka hadde vært diskutert lenge. Skiforeningen hadde fått tomta av grunneieren allerede på slutten av 1930-tallet. Det var firmaet And. H. Kier som da eide hele Rausjømarka sør i Østmarka. Men så kom 2. verdenskrig. Etter krigen var det andre viktige byggeprosjekter som måtte prioriteres, så kom OL i Oslo i 1952 hvor også Skiforeningen var involvert. 

Før stueprosjektet kom i havn måtte vei anlegges fra Bysetermåsan og likeledes strøm legges fram til det forholdsvis øde beliggende stedet. 

Bestyrere
Frank Westlie og Roy Knudsen er duoen som i dag sørger for gjestenes ve og vel – enten det er barn på leirskole, deltakere i selskaper og møter eller alle oss vanlige turfolk. Roy er vokst opp på stedet – foreldrene hans, Knut og Lisa, drev stua fra 1973 til 1987. Roy startet som bestyrer i 1997, de første årene sammen med kona Mona. Lars Maanum var kompanjong noen år, og de siste 15 årene er det barndomskameraten Frank som har vært med-bestyrer. De er begge lommekjente i nærområdet, et område de har saumfart til fots, på ski og med kano i nesten hele sitt liv. Så gjester som spør om turforslag eller andre detaljer i en radius på et par mil rundt hytta får garantert et godt svar!

Bestyrerpar nr. 2, herr og fru Heiberg, viser fram stua til Aftenpostens Knut A. Nilsen i 1967.

Første bestyrerpar ut i 1960 var nok ikke så vant med Østmarka-naturen som dagens bestyrere. Mowinckel kom fra jobb på Oppdal turisthotell. Også de neste bestyrerne hadde hotell- og restaurantbakgrunn; Kari og Leif Thormod Heiberg som overtok i 1964 hadde bakgrunn fra Bristol og Skeikampen. Etter fire år i Østmarka ga de seg og overtok da driften av Tryvannstua i Nordmarka. 

Vertskap har kommet og gått. Noen har vært her lenge, mens andre har fått nok av skog og lange jobbdager etter bare et år. Med fartstid på 24 år, har Roy vært den bestyreren som har holdt på lengst på Vangen. Ja, nesten lengst i hele Østmarka (bare slått av Sissel på Rustadsaga som har vært stuevert siden 1993). 

Historie i veggene
Når Vangen i disse dager kan feire 60-årsjubileum er det en plass med mye lengre historie enn fra 1961 vi snakker om. Også lenge før dagens kafé ble åpnet var det mulig å få servering her. I oversikt over serveringssteder i Østmarka fra 1939 er Vangen ført opp med beskrivelsen «Plass. Servering av melk, kaffe og mineralvann». Lignende serveringstilbud var det på de fleste småbruk og tidligere husmannsplasser i både Østmarka og Nordmarka. Det var sannsynligvis på Nedre Vangen eller Gamle-Vangen dette tilbudet var. Det er stua som fortsatt ligger nedenfor dagens serveringssted, på høyre side av veien ned til Mosjøen. 

Opprinnelig besto Vangen av to plasser, øvre og nedre, som fra gammelt av var setrer for gårder i Enebakk. Tidlig på 1800-tallet ble Vangen husmannsplass under Rausjøbruket. Det var enkelt gårdsbruk med noe dyrket mark og husdyr fram til 1955.

Vangen i dag
Foruten kafédrift med servering til turfolket, er leirskolevirksomhet viktig for stedet – slik det har vært de siste 40 årene. Mange barnehagebarn og skoleelever får sitt første møte med Østmarka og spennende friluftslivet under opphold på Vangen. Sluttede selskaper er også en viktig del av driften; på Vangen har utallige runde år, bryllup og andre merkedager blitt feiret.

Frank (i midten) og Roy (til høyre) fikk storfint besøk høsten 2020 da Kronprinsen gikk Flyktningeruta og tok turen innom for en bolle-rast. (Foto: Skiforeningen)

Med godt sti- og løypenett i alle retninger, romslige åpningstider og lett tilgjengelighet fra offentlig vei (parkeringsplass på Bysetermåsan, 3,5 km) har stua blitt et viktig mål for turer i Østmarka. At bestyrerne hiver seg på snøscooteren og bidrar med å kjøre opp løyper hvis det er nødvendig, gjør også området mer attraktivt. Tilbud om kanefart og henting med hest og vogn til selskaper, er også populært. Likeledes dyrene i stallen – høner, hest og geit – som særlig de yngste setter pris på. En god flåte av utleiekanoer i Mosjøen gjør også stedets tilbud meget allsidig. 

Som på de andre stuene i Marka, har koronatida snudd mye på hodet for Vangen-driverne. Både selskapeligheter og leirskoleaktivitet har det vært lite av det siste året. Men turfolket har ikke sviktet Østmarka. De siste ukene har kundene måttet holde seg utendørs og handle gjennom en sidedør, men også med dette noe amputerte tilbudet har turfolket strømmet til. 

LINKER:
Tidligere blogginnlegg om Markastuer:
VANGEN: Kjendiskatta «Kjekken» på Vangen >HER
SANDBAKKEN: Sandbakken markastue, 60 år >HER
SANDBAKKEN: Familien Bongard på Sandbakken >HER
RUSTADSAGA: Solan Gundersen på Rustadsaga > HER
SETERTJERNSTUA: To tragedier på islagt vann > HER

BESTYRERE
1960 – 1964: Hild og Magdalon Mowinckel jr
1964 – 1968: Kari og Leif Thormod Heiberg 
1968 – 1971: Bjørg og Herlev Hoel
1971 – 1972: Aase Beate og Erling M. Grimstad
1972 – 1973: Grethe og Tom B. Eide
1973 – 1987: Lisa og Knut Brøndelsbo
1987- 1997: Laila og Jon Hamre
Fra 1997: Roy og Mona Knudsen
   (+ Lars Maanum 2001 – 2003)
   (+ Frank Westlie fra 2006)

FAKTA:
Beliggenhet: Vest for Mosjøen
Eier: Skiforeningen
Bestyrere: Frank Westlie og Roy Knudsen
Åpningstider: Alle dager (10.00 – 15.00 på hverdager, 10.00 – 16.00 i helgene)
Nettside: vangenskistue.no
Facebook: https://www.facebook.com/vangenskistue
Instagram: se her (fra mobil)
Overnattingsplasser: 50 (overnatting må bestilles)
Avstander: fra Bysetermåsan: 3,5 km
   fra Sandbakken: 8 km
   fra Skullerud: 16 km

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
«Nytt fra Østmarka» nr 4/02
Skiforeningens årbok 1961 (artikkel av Asbjørn Larsen)
Aftenposten 26/1-1961
Aftenposten 21/6-1964
Arbeiderbladet 29/10-1960
Aftenposten 5/2-1958
Aftenposten 15/12-1960
Moss Dagblad 9/2-1961
Dagbladet 3/10-1960
«Østmarka fra A til Å», Even Saugstad, 2012
Muntlig: Samtale med Roy Knudsen

1: VANGEN

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme