For 60 år siden, 6. februar 1961, var det offisiell åpning av Vangen skistue. «Regnet pøste ned og ga festlighetene en aldeles umulig ramme. … Men da man var kommet i hus var regnværet glemt».
Slik omtales åpningen av skistua sør i Østmarka i Skiforeningens årbok. Ustabilt vær og manglende snø er tydeligvis ikke et nytt fenomen. De 80 innbudte gjestene, inkludert ordførere fra seks kommuner, fikk ta den nye markastua i øyesyn og ble servert av det nyansatte bestyrerparet Hild og Magdalon Mowinckle jr.
Skiforeningen hadde allerede bygget overnattingshytter i Nordmarka (Kikutstua) og Krokskogen (Løvlia). Nå sto Østmarka for tur. Utbyggingen av drabantbyene Lambertseter, Bøler, Oppsal og Manglerud var i full gang og turfolket gledet seg til å få et nytt turmål. En hytte hvor man til og med kunne ta turen til etter jobb og skole på lørdagene (det var den gangen det ikke var lørdagsfri!), for så å våkne opp midt i skieldoradoet søndag morgen!
I planene for hytta het det fra Skiforeningens side at den skulle ha overnattingsplasser til opp mot 50 personer og muligheter for servering på gode dager(!). Serveringsstua, som tar godt over hundre personer, har de siste årene hatt åpent omtrent 360 dager i året. Med åpent hele uka er dette den markastua i Østmarka (og muligens hele Oslomarka) med de romsligste åpningstidene.
Fra Moss
Da Vangen åpnet var det bred dekning i pressen. Også i Moss! I Moss Dagblad sto det «Et herlig utfartssted åpnet i Oslos Østmark». Undertittelen lød: «Mossinger diskuterer hvordan vi skal hekte oss på løypenettet dit». Også Moss Avis og Øvre Smaalenenes avis omtalte hytteåpningen. Østfoldbyen hadde håp og ønsker om at innbyggerne skulle få et løypenett som bragte dem nordøstover til Østmarka. Sjekker vi Skiforeningens løypekart ser vi at det faktisk går an å gå på ski fra Moss til Vangen. Men det er vel neppe den største kundegruppen skistua har i dag. Særlig tatt i betraktning snøfoholdene og skiføret i lavere og sørligere strøk de siste årene.
Leirskolegrupper er imidlertid en viktig del av kundene på Vangen. Og blant skoleklasser fra Moss kommune er faktisk Vangen veldig populært som mål! Men de kommer da pr. buss, ikke gående på ski…
Skihytte full av boksere
Allerede seks uker før den offisielle åpningen, var stua tilgjengelig. 2. juledag 1960 kom de første vaflene ut av pressa, og bestyrerparet hadde mer enn nok å henge fingrene i de første ukene selv om vær og føre ikke var det beste.
Tidlig i januar var storstua på Vangen hyret ut til Norges Bokseforbund! De norske bokserne skulle ha landskamp mot Sverige i Njårdhallen seinere på vinteren, og da gjaldt det å forberede seg godt. Spisesalen på Vangen ble ryddet for bord og stoler og en provisorisk boksering ble etablert for bokserne som hadde treningsleir her i fire dager. «Man savnet vel «ringen» med tauene og filten på gulvet, men like fullt ble det trenet hardt og intenst uten at man la fingrene i mellom», het det i Aftenposten 26. januar 1961. «Hvis ikke guttene har kondisjon nu, så vet jeg ikke hva!», sa trener Gunnar Hansen etter treningssamlingen på Vangen.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)
Villmarksslott eller funkisbrakke
«Villmarksslottet» var en betegnelse formannen i Skiforeningen brukte om Vangen under innvielsen. «Funkisbrakke» var den mindre flatterende karakteristikken som tidligere leder for Enebakk Historielag, Henning Bergersen, brukte om stedet en del år seinere. Men han la raskt til «Men vi er veldig glade i denne funksibrakka». Han sammenlignet skistua også med et moderne Soria Moria-slott.
Aftenposten kommenterte at kanskje noen synes hytta er for moderne, men skriver «Her har man tatt skrittet fullt ut og sett på kalenderen at vi lever i 1960.» Og legger til «Stedet er bygget for unge mennesker og for fremtiden».
Arkitektene som sto bak nybygget var Thorvald og Henning Astrup og Eivind Hellern. Astrup’ene, henholdsvis far og sønn, var involvert i flere stueprosjekt i Østmarka, blant annet Østmarksetra, og de to prosjektene som aldri ble fullført; Østmarkhytten ved Elvåga og hytta ved Tømmerholtjern som i stede ble erstattet av Sandbakken (se tidligere blogg; Luftslott i Østmarka).
Da huset sto ferdig i desember 1960, var det en lang prosess byggherren hadde gått gjennom. Mangelen på markastuer i Østmarka hadde vært diskutert lenge. Skiforeningen hadde fått tomta av grunneieren allerede på slutten av 1930-tallet. Det var firmaet And. H. Kier som da eide hele Rausjømarka sør i Østmarka. Men så kom 2. verdenskrig. Etter krigen var det andre viktige byggeprosjekter som måtte prioriteres, så kom OL i Oslo i 1952 hvor også Skiforeningen var involvert.
Før stueprosjektet kom i havn måtte vei anlegges fra Bysetermåsan og likeledes strøm legges fram til det forholdsvis øde beliggende stedet.
Bestyrere
Frank Westlie og Roy Knudsen er duoen som i dag sørger for gjestenes ve og vel – enten det er barn på leirskole, deltakere i selskaper og møter eller alle oss vanlige turfolk. Roy er vokst opp på stedet – foreldrene hans, Knut og Lisa, drev stua fra 1973 til 1987. Roy startet som bestyrer i 1997, de første årene sammen med kona Mona. Lars Maanum var kompanjong noen år, og de siste 15 årene er det barndomskameraten Frank som har vært med-bestyrer. De er begge lommekjente i nærområdet, et område de har saumfart til fots, på ski og med kano i nesten hele sitt liv. Så gjester som spør om turforslag eller andre detaljer i en radius på et par mil rundt hytta får garantert et godt svar!
Første bestyrerpar ut i 1960 var nok ikke så vant med Østmarka-naturen som dagens bestyrere. Mowinckel kom fra jobb på Oppdal turisthotell. Også de neste bestyrerne hadde hotell- og restaurantbakgrunn; Kari og Leif Thormod Heiberg som overtok i 1964 hadde bakgrunn fra Bristol og Skeikampen. Etter fire år i Østmarka ga de seg og overtok da driften av Tryvannstua i Nordmarka.
Vertskap har kommet og gått. Noen har vært her lenge, mens andre har fått nok av skog og lange jobbdager etter bare et år. Med fartstid på 24 år, har Roy vært den bestyreren som har holdt på lengst på Vangen. Ja, nesten lengst i hele Østmarka (bare slått av Sissel på Rustadsaga som har vært stuevert siden 1993).
Historie i veggene
Når Vangen i disse dager kan feire 60-årsjubileum er det en plass med mye lengre historie enn fra 1961 vi snakker om. Også lenge før dagens kafé ble åpnet var det mulig å få servering her. I oversikt over serveringssteder i Østmarka fra 1939 er Vangen ført opp med beskrivelsen «Plass. Servering av melk, kaffe og mineralvann». Lignende serveringstilbud var det på de fleste småbruk og tidligere husmannsplasser i både Østmarka og Nordmarka. Det var sannsynligvis på Nedre Vangen eller Gamle-Vangen dette tilbudet var. Det er stua som fortsatt ligger nedenfor dagens serveringssted, på høyre side av veien ned til Mosjøen.
Opprinnelig besto Vangen av to plasser, øvre og nedre, som fra gammelt av var setrer for gårder i Enebakk. Tidlig på 1800-tallet ble Vangen husmannsplass under Rausjøbruket. Det var enkelt gårdsbruk med noe dyrket mark og husdyr fram til 1955.
Vangen i dag
Foruten kafédrift med servering til turfolket, er leirskolevirksomhet viktig for stedet – slik det har vært de siste 40 årene. Mange barnehagebarn og skoleelever får sitt første møte med Østmarka og spennende friluftslivet under opphold på Vangen. Sluttede selskaper er også en viktig del av driften; på Vangen har utallige runde år, bryllup og andre merkedager blitt feiret.
Med godt sti- og løypenett i alle retninger, romslige åpningstider og lett tilgjengelighet fra offentlig vei (parkeringsplass på Bysetermåsan, 3,5 km) har stua blitt et viktig mål for turer i Østmarka. At bestyrerne hiver seg på snøscooteren og bidrar med å kjøre opp løyper hvis det er nødvendig, gjør også området mer attraktivt. Tilbud om kanefart og henting med hest og vogn til selskaper, er også populært. Likeledes dyrene i stallen – høner, hest og geit – som særlig de yngste setter pris på. En god flåte av utleiekanoer i Mosjøen gjør også stedets tilbud meget allsidig.
Som på de andre stuene i Marka, har koronatida snudd mye på hodet for Vangen-driverne. Både selskapeligheter og leirskoleaktivitet har det vært lite av det siste året. Men turfolket har ikke sviktet Østmarka. De siste ukene har kundene måttet holde seg utendørs og handle gjennom en sidedør, men også med dette noe amputerte tilbudet har turfolket strømmet til.
LINKER:
Tidligere blogginnlegg om Markastuer:
VANGEN: Kjendiskatta «Kjekken» på Vangen >HER
SANDBAKKEN: Sandbakken markastue, 60 år >HER
SANDBAKKEN: Familien Bongard på Sandbakken >HER
RUSTADSAGA: Solan Gundersen på Rustadsaga > HER
SETERTJERNSTUA: To tragedier på islagt vann > HER
BESTYRERE
1960 – 1964: Hild og Magdalon Mowinckel jr
1964 – 1968: Kari og Leif Thormod Heiberg
1968 – 1971: Bjørg og Herlev Hoel
1971 – 1972: Aase Beate og Erling M. Grimstad
1972 – 1973: Grethe og Tom B. Eide
1973 – 1988: Lisa og Knut Brøndelsbo
1988 – 1997: Laila og Jon Hamre
Fra 1997: Roy og Mona Knudsen
(+ Lars Maanum 2001 – 2003)
(+ Frank Westlie fra 2006)
FAKTA:
Beliggenhet: Vest for Mosjøen
Eier: Skiforeningen
Bestyrere: Frank Westlie og Roy Knudsen
Åpningstider: Alle dager (09.00 – 15.00 på hverdager, 09.00 – 16.00 i helgene)
Nettside: vangenskistue.no
Facebook: https://www.facebook.com/vangenskistue
Instagram: se her (fra mobil)
Overnattingsplasser: 48 senger (overnatting må bestilles)
Avstander: fra Bysetermåsan: 3,5 km
fra Sandbakken: 8 km
fra Skullerud: 16 km
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
«Nytt fra Østmarka» nr 4/02
Skiforeningens årbok 1961 (artikkel av Asbjørn Larsen)
Aftenposten 26/1-1961
Aftenposten 21/6-1964
Arbeiderbladet 29/10-1960
Aftenposten 5/2-1958
Aftenposten 15/12-1960
Moss Dagblad 9/2-1961
Dagbladet 3/10-1960
«Østmarka fra A til Å», Even Saugstad, 2012
Muntlig: Samtale med Roy Knudsen
