Store steiner

Store steiner har sin historie. Og hvis de ikke har noen historie, finner man gjerne på noe. I Østmarka har vi blant annet Bjønneskallen, Fandens prekestol og Speidersteinen. Og Andersrudkjerringa (bildet over). 

Når turfolk til og med har satt navn på steinene i skogen, sier det noe om folkets forhold til turområdet! I Østmarka har store steiner navn. Selvfølgelig!

Kjedelige geologer forklarer gjerne de store steinblokkene med at de har blitt slept med fra istida og har funnet sin plass, ofte litt merkelig plassert i forhold til terrenget rundt, allerede for tolv tusen år siden. Vi andre har mer sansen for historiene som forteller om krangel mellom kjemper og troll som har kastet steinene på hverandre. Enkelte sagn forteller også om at det var syndefloden som bragte kjempesteinene til sine plasser. Gamle fortellinger sier også at noen steiner kunne gi lykke på reisa hvis man oppfører seg på rett vis, og også at steiner har reddet folk fra angrep fra rovdyr. 

Bjønneskallen
Mellom Krokhol og Tømmerås ligger en kjempeblokk av en stein. Og den ligger der fordi de to kjempene Krake og Ignar kjempet om trollkjerringa Siggas gunst. Trollgubbene kastet store steiner etter hverandre og en av disse landet altså rett øst for Paddetjern, skal vi tro sagnet. Samme sagn forteller at Krake har skyld for at Tangenfjellet nærmere Siggerud har en dyp kløft i seg. Her hadde den arge trollgubben vært ute og gitt fjellet et skikkelig hogg med øksa si.

Den store steinen ligger rett ved blåstien like øst for Paddetjern på turen videre opp mot den flotte utsiktstoppen Tømmerås (313 moh.). Navnet har den fått fordi den med litt fantasi kan minne om kraniet av en bjørn. Steinen kalles også Trollkjeften. 

Bjønnesteinen
Steinen som går under navnet Bjønnesteinen eller Bjørnesteinen, ligger nord for Ødegårdsmåsan, tett ved blåstien. Navnet har den fordi noen visstnok har berget livet ved å klatre opp på steinen etter å ha vært forfulgt av bamsen. Steinen har ganske bratte og uinntakelige sider, så det må ha vært litt av en bragd å klatre opp på den. 

Også ulven, vargen, har gitt steiner navnet på samme måte og det finnes flere store steiner og bergrabber i landet med navnet Vargsteinen. Bjønnesteinen (og Bjørnesteinen, Bjørnstein og Bjønnstein) finnes ved søk på norgeskartet på nettet på hele 30 steder i landet. Og da er sikkert ikke de mest lokale og muntlige tatt med. 

Trollkjerka
Trollkjerka eller Steinkjerka er ikke bare én men en rekke steinblokker som ligger strødd utover og danner spennende huler og formasjoner i terrenget. Stedet ligger nordvest for Gjersrudleiken, like inn for der Grønnmo søppelfyllplass tidligere lå. Speiderhytta Tårnet, som tidligere ble brukt av speiderne i 2. Nordstrand II, ligger like ved, og speidergruppa brukte dette spesielle stedet til årsfester og opptakelsesseremonier i mange år. 

Fandens prekestol
Den store steinen i åsen vest for Nuggerud kalles Fandens prekestol, Djevelens prekestol eller bare Nuggerudsteinen. Den nærmere fem meter høye steinen er et landemerke og en severdighet for den som tar turen opp den bratte lia fra Nuggerud og skal videre til Branntårnet på Haukåsen.

Cudrios stein
Ekteparet Karen og Peder Cudrio eide omtrent hele Østmarka på 1700-tallet. Karen ble enke tidlig, og skal ha overtatt driften av skogen og eiendommen med myndig og bestemt stil. Fru Cudrio har fått både en bratt vei opp fra Gudbrandsdalen, en bergnabb ved Purkemyrene og en stein ved Svartkulp oppkalt etter seg. Cudrios stein ligger like vest for sørenden av Svartkulp (den Svartkulp som ligger vest for Skålsjøen). Steinen er ikke på langt nær så ruvende som de tidligere omtalte steinene, men har (i likhet med flere av de andre) hatt både Kjentmannspost og Ola-Dilt-post ved seg. 

Steinen ved Bakermåsan
Lenger sør i Østmarka, like inn fra p-plassen på Bysetermåsan finnes nok en stor stein. I utkanten av den lange myra Bakermåsan, vest for nordenden av myra, finnes steinkjempen. 

Andersrudkjerringa
Mellom Vinholåsen og Svartåsen (med antenne og andre tekniske innretninger) i området øst for Bindingsvann, har vi funnet det vi tror er steinen med det originale navnet Andersrudkjerringa. Steinen skal ha markert grensa mellom Rausjø skog og Vik skog og navnsatt etter plassen Andersrud ved Bindingsvann. På et kart som ble laget av tidligere omtalte Karen Cudrio i 1771, var steinen tegnet inn med teksten «En Deele Steen Andersrud Kiæringen kaldet». Steinens beliggenhet stemmer ikke helt med dagens grense, men vi kan jo anta at grenseoppmålingen var noe mer tilfeldig for 250 år siden. Den store steinen var Kjentmannspost i perioden 2016 – 2019. (Bildet øverst i bloggen!)

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Kjonesteinen
Også Kjonesteinen i Rælingendelen av Østmarka, var Kjentmannspost i en tidligere periode. Steinens navn henspiller på Kjonåsen (eller Tjonåsen eller Tjanåsen) hvor steinen ligger, som igjen viser til en tjone eller en kjone som er et tørkehus for korn eller ved. Et slikt hus hadde Nordby gård i dette området. Den store steinen er som en likesidet terning med sider på omtrent 2,5 meter og ligger tett ved skiløypa sørøstover fra badeplassen ved Myrdammen. Ved steinen er det et informasjonsskilt som kort forteller om slike flyttblokkers historie tilbake til istida. 

.

Vaggesteinen
Bare noen kilometer nordover i marka, ved det lille vannet Lintjenn, finner vi den særegne Voggesteinen eller Vaggesteinen. Slike kjempesteiner som har lagt seg til slik i terrenget at de med et lite dytt rugger på seg, men er umulige å få helt ut av posisjon, finnes det mange av i landet. I kanten av Nordmarka, innerst i Maridalen, finner vi gårdene Øvre og Nedre Vaggestein, men hvor selve steinen som har gitt gårdene navn ligger, vites ikke. Slike steiner kalles også gjerne ruggesteiner eller rokkesteiner Link til en filmsnutt av en voggestein i Holeia: HER.

Vaggesteinen ved Lintjern ligger like ved en privat hytte nord for vannet. Den blir omtalt slik i Hjelpebok i heimstadlære for Rælingen: «Ved Lintjern i Tveterskogen ligger en stor vandreblokk som de kaller “Voggestein” fordi den balanserer på en mindre stein og kan vogges enda den veier mange tonn.» 

Speidersteinen
Speidersteinen har ligget der i 15-20 tusen år. Speidermerket har vært tegnet inn på fjellveggen her i 50 år. Minst. Navnet «Speidersteinen» har den hatt i 8 – 10 år.

Jeg vokste opp på Oppsal, i Eftasåsen, og rett inn i skogen fra oss, rett ved Bjartbakken, lå et klippeområde hvor noen møysommelig hadde hugget inn en fransk lilje, symbolet til speiderbevegelsen, i fjellveggen. Jeg var med i Oppsalspeidern, men ingen der visste noe om bakgrunnen til merket. Seinere forsøk på å finne ut av historien til merket har heller ikke ført fram. Rett ved fjellveggen med speidermerket ligger en kjempestein. Buldring var en ukjent aktivitet på 60- og 70-tallets Oppsal. Men de siste 10 – 15 årene har denne aktiviteten blitt populær. Klatreentusiaster som foretrekker friklatring i forholdsvis lave høyder uten tau som sikring men med tjukke matter for eventuelle fall, har funnet speidersteinen og hele området nordover som attraktivt for sin aktivitet. De kaller området Filmplaneten. 
Her kan du se buldring på Speidersteinen: HER

Andre steiner, i Nord- og Sørmarka
• Gaupesteinen i Sørmarka ligger på grensa mellom Enebakk, Hobøl og Nordre Follo (tidligere Ski) og har gitt navn til skogsområdet Gaupsteinsmarka. I følge gammelt sagn var det selveste Dovregubben som bodde her etter å ha blitt budsendt for å mekle i en grensetvist.
• Lyesteinen vest for Spålen i Krokskogen skal i følge gammel overtro snu seg etter lyden fra kirkeklokkene fra Haug kirke på Ringerike.
• Gygra er en merkelig steinformasjon som står i den bratte åssiden ned fra Krokskogplatået. Steinen har fått sitt navn fordi den ligner på en gygre, ei trollkjerring, som det sies at Hellige Olav forvandlet til stein på sin tur over Krokskogen for 900 år siden.
• Pipesteinen er en over 15 meter høy firkantet steinsøyle som står noen kilometer lenger nord enn Gygra på Krokskogen.
• Smeddalsgygrene er to steinsøyler på hhv. seks og åtte meter som står i Smeddalen mellom Kringla og Oppkuvvannet på Krokskogen.
• Kastesteiner eller varp lå gjerne ved innfartsveiene til byer og større steder. Her skulle de veifarende kaste en pinne, en liten stein eller en kongle på varpet for å få hell og lykke videre på ferden. To slike steiner lå (og ligger) i Lillomarka, den ene ligger langs gamle Lilloseterveien, like nord for Bispedalskollen. Den andre ligger like opp for Stig/Årvoll ved den gamle Hadelandsveien.
• Offersteinen var navnet på flere steiner i Oslomarka som hadde samme funksjon som en Kastestein. Steiner med dette navnet og denne funksjonen lå ved Røstjern vest for Øyangen, ved Kjelsås gård i Sørkedalen og ved Blekktjern i Bærumsmarka.
• N’ Gunder og a’ Ragnhild var to steinblokker på sørvestsida av Øyangen nord på Krokskogen. Den ene, a’ Ragnhild, ble sprengt i stykker på 1950-tallet da veien ved vannet skulle utbedres.
• Bålsteinen på vollen ved Finneflaksetra er det knyttet mystikk til. Legger du en liten stein på denne store steinen om kvelden, vil den lille steinen være borte om morgenen, heter det. 
• Hemingsteinen er en nærmere fem meter høy steinblokk som ligger vest for Langlia på Krokskogen. Steinen har fått navn etter Heming Finne som bodde på Langlia på 1600-tallet og skal ha hatt denne kjempesteinen som en slags offerstein. 

Flyttblokk 
er en stein som har blitt lagt igjen av en isbre etter at breen har trukket seg tilbake. Opprinnelig har flyttblokken frosset inn i isbreen og så blitt transportert av gårde ettersom isbreen har beveget seg. Blokkene kan ha blitt transportert over lange avstander, slik at en flyttblokk derfor kan være av en annen bergart enn grunnen den ligger på. Ved å studere bergartene til flyttblokkene kan man si noe om hvor de kommer fra, og dermed vite hvor isbreen har beveget seg. Ut fra hvor kantete eller rund en flyttblokk er, kan man si noe om den har ligget lenge nederst i breen eller ikke. Er den fin og rund, har den blitt pusset og slipt når den har ligget nederst i breen og blitt skurt mot fjellet som breen har beveget seg over. Kilde: Wikipedia

KILDER
– Hjelpebok i heimstadlære for Rælingen, 1968, Rælingen skolestyre. Olav Tveter
– Familieplaneten 249 buldere i Østmarka, Østmarka Vel/Gryttr
– Mystikk og overtro i Oslomarka, Frie Fuglers Forlag 2017
– Østmarka fra A til Å, Frie Fuglers Forlag 2012

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren