Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Tidlig på 1900-tallet arrangerte Oslo Skiklub årlig et stort hopprenn ved Sarabråten med over 3000 tilskuere.

Sarabråtrennet ble kalt Østkantens Holmenkollrenn. Ikke tvil om at dette var en stor, årlig begivenhet. Rennet samlet opp mot 300 deltakere og på det meste mellom 3000 og 4000 tilskuere. Hvis vi ser på deltakelsen og tilskuertallet i Holmenkollrennet tidlig på 1900-tallet, var det faktisk ikke så mange flere der. Så Holmenkollrennet kunne egentlig bli betegnet som Vestkantens Sarabråtrenn!

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Oslo Skiklub var en allsidig sportsklubb, men satset særlig på hopp. På slutten av 1800-tallet fikk de tillatelse fra Thomas Heftye jr. som da bodde i Dragestilvillaen på Sarabråten, til å arrangere sitt årlige hopprenn på hans eiendom. Første renn ble sannsynligvis holdt i 1899, vinnere var Harald Smidt og Sigurd Aall fra Vålerengen Idrettsforening. Men allerede i 1897 hadde idrettsforeningen Ørnulf hopprenn på Sarabråten. 

Trasémulighetene var mange i det bratte terrenget. Ut fra gamle kart, bilder og avisomtaler kan det se ut til at bakken hadde noe forskjellig beliggenhet og utforming fra år til år. Området hopprennet ble holdt i ligger sør for bekken sør for Sarabråten og endte med Nøklevanns-isen som slette. Rester etter oppbygginger i forbindelse med bakken kan man fortsatt finne i den tykke skogen som nå vokser her. 
Etter skirennet i 1901 skrev Aftenposten: «Søndag den 3die afholdt Oslo Skiklub sitt aarlige Skirend paa Kaptein Heftyes Eiendom Sarabraaten, Østre Aker. … Skirendet var meget vellykket og Føret storartet. Løbernes Antal var 134, hvoraf de fleste klarede Hoppet. Længste hopp var 20 1/2 Meter, hvilket leveredes af Magnus Hansen.»
I 1909 skjedde en ulykke. Dagbladet skriver: «Igår inntraff dessverre et uhell idet Thorbjørn Løken, Lørenskogen, falt og knuste den ene kneskål. Formodentlig har han støtt mot en sten, da bakken ikke var i beste stand.» (Navnet på den skadete ble dagen etter rettet til Kristian Enevoldsen Løken)

At bakketraséen ble endret fra år til år bekrefter Aftenposten fra 12. januar 1915, som da kunne ønske velkommen til Oslo Skiklubs nye bakke og lokket med at «løberne vil få betragtelig mere løft under skiene, end de fik i den gamle bakke.» 

Om det var samme trasé som ble brukt året etter, er uvisst. Men dette er i alle fall karakteristikken bakken da fikk: «Bakken er ikke rar. Farten er god, men løberne maatte tage en skarp sving lige ved hoppet, og det gjorde at flere ikke fik ordentlig samlet sig, hvad der igjen havde tilfølge at man kom paa mange forskjellige maader udfor hoppet. Der skede dog intet større uheld.»

Ny og større bakke
I 1919 valgte skiklubben å flytte bakken bort fra selve Sarabråten – hopperne ville ha bedre og større bakke. Forurensningsfaren ved at den gamle bakken endte på den islagte drikkevannskilden var også en grunn til flyttingen. Den nye bakken ble lagt i den sørvendte lia nord for veien opp mot Mariholtet, like øst for veidelet ved Sleppa. Dette var en 50-meters bakke, like stor som Holmenkollen var på den tida. Med støtte fra Aker kommune og Foreningen til Skiidrættens Fremme fikk klubben anlagt bakken. 

«Det er et særdeles tiltalende Træk at Oslo Skiklub med saa smaa Midler har kunnet oparbeide en saavidt god Bakke. Sjælen i Arbeidet er Formanden, Trygve Huse, som med sit gode Humør og uopslitelige Energi har ledet Arbeidet». Dette kunne Morgenposten melde 28. januar 1919. Flere godord kom i Aftenposten året etter: «Det finnes vel neppe noen klubb innen Norges skiforbund, som bedre har fortjent godt vær og bra føre til sitt landsrenn enn nettopp Oslo Skiklub i går. Med små midler har klubben i snart 30 år brøytet land for skisporten blant østkantens ungdom her i Kristiania».
            Åpningsrennet i den nye bakken (2. februar 1919) samlet 266 deltakere fordelt på tre klasser; Senior (over 32 år), Klasse II (20 – 32 år) og junior (18 – 20 år). I forhåndsomtalen blir det presisert at dette var «… en sjelden Anledning at se Landets bedste Hoppere i Konkurrance». Nærmere 4000 tilskuere bivånet rennet som kunne vise til lengste stående hopp på 33 meter. Året etter ble rekorden øket til 40 ½ meter, og rekorden ble satt av Ole Reistad (1898 – 1949), seinere kjent for sin innsats som flyger under andre verdenskrig. Det var også han som anla løypa gjennom Østmarka som fikk navnet Ole Reistad-løypa. (Bakkerekorden i Holmenkollen i 1918 var til sammenligning 42 meter.)

Til 1921-rennet var bakken ytterligere utbedret. Et fartsoppbygg med høyde 6,25, og flytting av hoppet fem meter lenger opp ga enda bedre hopplengder. Deltakelsen og publikumstilstrømningen økte. I 1909 var det 120 med i hopprennet, i 1920 hele 308. At det i 1928 og sannsynligvis også tidligere ble solgt billetter for å se rennet sier også litt om størrelsen på arrangementet. Premier på de første plassene var gjerne en sølvskje. Enkelte år ble det også delt ut premie for dristigste hopper – uten at det ble presisert hva det gikk ut på. 

Utover 1920-tallet ble det noen snøfattige vintre. I 1923 og 1925 måtte rennet avlyses på grunn av for lite snø. I 1928 gikk alt som planlagt, men året etter ble det ny avlysning og etter dette ble det ikke holdt nye renn i bakken. De større bakkene i Holmenkollen-området og Nordmarka for øvrig tok over.

Ingen av hopprennene på denne tiden hadde kvinnelige deltakere. Den allsidige idrettskvinnen Laila Schou-Nielsen hoppet imidlertid i Bekkelagsbakken i 1931 – som 11-åring!

Kombinertrenn
Sarabråtrennet gikk flere år som et kombinertrenn, med også langrenn som en del av øvelsen. I 1926 var det langrenn lørdag og hopp på søndag. Langrennsløpet startet fra Ulsrud Café ved Ulsrud gård, og den da nyåpnede trikkelinja til Oppsal gjorde tilgjengeligheten mye enklere enn tidligere år. Året etter var den nyåpnede Østmarksetra base for langrennsløperne, som da gikk en runde på vel 15 kilometer. 

Etter at Sarabråtrennet var flyttet til den nye bakken lenger sør, og også etter at de store rennene var blitt historie, fortsatte foreninger og skoler å bruke skifasilitetene ved Sarabråten. Særlig Båthusbakken som gikk bratt ned til vannet like sør for tunet på Sarabråten, var populær. Tilløpet var da i naturlig terreng like ovenfor veien. 

Også slalåmrenn ble populære i Sarabråtenområdet, og disse kunne starte helt oppe ved Haukåsen og ende på Nøklevann. 

Nordstua, Oslo Skiklubs hytte
Etter klubbhyttetilværelse i både Nordmarka (Fyllingen) og Lillomarka (Sørskogen) fikk Oslo Skiklub leie Nordstua på Sarabråten av Heftye-familien. Leieprisen var den symbolske summen kroner én pr år. Fra omkring 1898 startet den entusiastiske skiklubben sitt liv her i Østmarka. 

Nordstua kan vi se på gamle bilder og grunnmurrestene er lett å finne ca. 100 meter bak der Kuskeboligen sto. Hytta var ikke stor, bare ca. 25 kvm. Om de brukte hytta til overnatting eller bare base og mål for turene, er uvisst. At hytta var en fantastisk base for det ivrige sportsmiljøet som sto for de store hopprennene, er sikkert! 

Etter at Aker kommune kjøpte eiendommen av Heftye, kan det se ut til at skiklubben fikk overført leieavtalen til de nye eierne. I 1920 forelå det planer om kraftig utvidelse av hytta, noe som ikke ble gjennomført. Hytta sto til omkring 1930. 

Oslo Skiklub
Oslo Skiklub (ja, det skrives med en b) ble etablert i 1891 mens ennå Oslo het Kristiania. Men klubben ble like fullt hetende Oslo Skiklub. Hvorfor? Jo, det vi i dag kaller Gamlebyen ble på den tida kalt Oslo. Oslo var altså en bydel i Kristiania, og det var her skiklubben holdt til. Det er lett å forveksle Oslo Skiklub med Christiania Skiklub, men det er en mer fornem vestkantklubb med bla. hytta Frønsvollen.
   Oslo Skiklub disponerte Nordstua på Sarabråten. Seinere fikk klubben tilhold på Bremsrud og benyttet sikkert Frambakken like ved til sine aktiviteter. Så fikk de egen hytte sørvest for Gullsmeden. Men det var først i 1931. I perioden før de fikk sin egen hytte, forsøkte de blant annet å få kjøpt (for kr. 100,-) tømmeret fra Dragestilvillaen på Sarabråten. De hadde da en tomt ved Haukåsen som de hadde fått av kommunen, men verken tomta eller materialene fra Sarabråten ble tatt i bruk av klubben.
   Hytta ved Høyås/Gullsmeden var en laftet tømmerbygning på ca. 60 kvadrat. Grunnmuren etter hytta er fortsatt godt synlig like nord for veien og er også inntegnet på 1:25.000-kartet. Hytta ble revet en stund etter at Elvåga ble drikkevann under krigen.
   Skiklubben fikk bygget en stor hoppbakke, Oslobakken, like nordvest for hytta, i lia ned fra Finfallåsen. Bakken var bygd med stillas og det ble hopplengder på 25-30 meter. På den tida var naboplassen Gullsmeden en meget besøkt stue med servering. Gullsmeden ble revet i 1951.
   Mangeårig leder av skiklubben var Cato Aall. Fridtjof Schønfelt var formann fra 1936.
  Oslo Skiklub eksisterte til slutten av 1950-tallet. Når eksakt den ble nedlagt vites ikke. 

HOPPBAKKER I ØSTMARKA
Bjartbakken. (Idrettslaget Bjart) Ved Oppsal. 1934 – 1961. Lille-Bjarten (Oppsal IF) var en liten bakke i samme område, i bruk på 1970- og 1980-tallet (muligens også parallelt med Store-Bjarten).
Frambakken. (Sportsklubben Fram) Sør for Bremsrud, mot Ødegården. Ca 1900 – ca 1955. 
Dølerudbakken. (Klemetsrud IL) Nord for Dølerud, krysset dagens blå-sti. I bruk fra 1933 til slutten av 1940-tallet.
Godliabakken. (Klemetsrud IL) Obs: Ikke Godlia ved Skøyenåsen/Hellerud, men Godlia ved Klemetsrud. 1926 – 1933. 
Granlibakken.  (Oppsal IF) Ved Oppsal/Eftasåsen, nord for Bjartbakken. 1960- og 1970-tallet. 
Hellerudbakken (Hellerud sportsforening/Østmarka IL) I vestskråningen i Trolldalen. 1920 – ca 1960. 
Oslo-bakken. (Oslo Skiklub) Sørsiden av Finfallåsen, vest for Gullsmeden. 1931 – 1951? 
Korpåsbakken. (Nordstrand IF) Sør i Korpåsens vestside mot Småmyr, sørøst for Skullerudstua. 1918 – ca 1965.
Lauvtjernbakken. Nordøst for Lauvtjern. 
Ledningsbakken. Rett øst for Fjell gård, der kraftlinja ble anlagt på 1920-tallet (derfor navnet). 1920- og 1930-tallet, kanskje lenger. 
Marikollen skisenter. (Rælingen Skiklubb) Nordøsthellinga av Marikollen. Slutten av 1950-tallet (skisenter m. bla. slalåmbakke fra 1969). Ombygging med vekt på slalåm nå. 
Ellingsrudbakken. (Idrettslaget Høybråten og Ellingsrud) Ved nedre del av bekken fra Puttåsen mot Ellingsrud, Munkebekken. I drift fra tidlig på 1930-tallet.
Myrdammen. (Ytre Rælingen ungdoms- og idrettslag) Ved Myrdammen Rælingen, anlagt i 1918.
Passerudbakken (Nordstrand IF) Øst for plassen Passerud, sør for dagens Skullerudstua mellom gamle og nye veien opp til Vannverket. Fra ca 1940 til ca 1945).
Rundtjernsbakken (Oppsal Sportsklubb /Østmarkens Skisamlag) Lå nordøst for Rundtjern. Fra 1922-? 
Sarabråtbakken. (Oslo Skiklub) Ned mot Nøklevann, sør for Sarabråten. 1898 – 1918. Ny bakke anlagt i lia nord for veien opp mot Mariholtet, like øst for veidelet ved Sleppa sør for Sarabråten. 1918 – 1928. 
Speedbakken. (Sportsklubben Speed) Østsiden av Elvåga, nær der demningen er i dag. Speed hadde hytte på vestsiden, nær Dalbak. 1924 – 1951.
Stormyrbakken. (Strømmen & Lillestrøm skiklubb) Mellom Blystadlia og Løvenstad i Rælingen, i lia sørøst for myra. 1919 – 1965. 
Kirkerudkollen. (Fjellhammer Idrettslag). I vestsiden av Kirkerudkollen, øst for feiring bruk. 1935 – 1950-åra. 
Utenfor marka (men i nærområdet):
– Rognerudbakken
– Leirskallbakken
– Goliabakken

LINKER:
Sjekk ut Søstrene Pihls blogg om hoppbakkene i nærområdet til Oppsal/Østmarka med bl.a. intervju med Espen Bredesen. http://søstrenepihl.no/2018/07/17/hopphistorier-fra-ostmarka/

Skiaktivitet og skirenn på Sarabråten i 1936. Glimt fra Goliafilmen, laget og rekonstruert av Golia filmklubb med materiale fra 1935, 1937 og 1939.
https://www.facebook.com/SarabratensVenner/videos/940789589402720

Les om hoppbakken på Sarabråten på Sarabråtens venners nettside her:
https://sarabraaten.wordpress.com/ostkantens-holmenkollrenn/

Tidligere Østafor-blogger:
Hoppet Kong Olav i Sarabråten-bakken? > MER
Dameskirenn i Sarabråten-området på 1920- og 1930-tallet. >MER

Gikk du glipp av forrige ukes blogg om store steiner i Østmarka? Les >HER!
NESTE UKES BLOGG holder vi oss i vintermodus. Da besøker vi Ulsrudvann på 1960-tallet hvor det var demonstrasjon av hvordan man kom seg opp etter å ha falt gjennom isen. HER!

KILDER
Odd Syversen om Vålerenga Ifs historie
Norske skiløpere, 1956 Bind Østlandet sør
Dagbladet 01.03.1909
Aftenposten 08.02.1901
Idrettsforeningen Ørnulf gjennom 50 år, 1893-1943.
Sarabråten – godset i skogen, Frie Fuglers Forlag, 2016 >MER