Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Posted on 22. januar 202127. august 2021 by ES

Tidlig på 1900-tallet arrangerte Oslo Skiklub årlig et stort hopprenn ved Sarabråten med over 3000 tilskuere.

Sarabråtrennet ble kalt Østkantens Holmenkollrenn. Ikke tvil om at dette var en stor, årlig begivenhet. Rennet samlet opp mot 300 deltakere og på det meste mellom 3000 og 4000 tilskuere. Hvis vi ser på deltakelsen og tilskuertallet i Holmenkollrennet tidlig på 1900-tallet, var det faktisk ikke så mange flere der. Så Holmenkollrennet kunne egentlig bli betegnet som Vestkantens Sarabråtrenn!

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Oslo Skiklub var en allsidig sportsklubb, men satset særlig på hopp. På slutten av 1800-tallet fikk de tillatelse fra Thomas Heftye jr. som da bodde i Dragestilvillaen på Sarabråten, til å arrangere sitt årlige hopprenn på hans eiendom. Første renn ble sannsynligvis holdt i 1899, vinnere var Harald Smidt og Sigurd Aall fra Vålerengen Idrettsforening. Men allerede i 1897 hadde idrettsforeningen Ørnulf hopprenn på Sarabråten. 

Hopprenn på Sarabråten i 1902. (Foto: Østensjø Lokalhistoriske bildebase)

Trasémulighetene var mange i det bratte terrenget. Ut fra gamle kart, bilder og avisomtaler kan det se ut til at bakken hadde noe forskjellig beliggenhet og utforming fra år til år. Området hopprennet ble holdt i ligger sør for bekken sør for Sarabråten og endte med Nøklevanns-isen som slette. Rester etter oppbygginger i forbindelse med bakken kan man fortsatt finne i den tykke skogen som nå vokser her. 
Etter skirennet i 1901 skrev Aftenposten: «Søndag den 3die afholdt Oslo Skiklub sitt aarlige Skirend paa Kaptein Heftyes Eiendom Sarabraaten, Østre Aker. … Skirendet var meget vellykket og Føret storartet. Løbernes Antal var 134, hvoraf de fleste klarede Hoppet. Længste hopp var 20 1/2 Meter, hvilket leveredes af Magnus Hansen.»
I 1909 skjedde en ulykke. Dagbladet skriver: «Igår inntraff dessverre et uhell idet Thorbjørn Løken, Lørenskogen, falt og knuste den ene kneskål. Formodentlig har han støtt mot en sten, da bakken ikke var i beste stand.» (Navnet på den skadete ble dagen etter rettet til Kristian Enevoldsen Løken)

At bakketraséen ble endret fra år til år bekrefter Aftenposten fra 12. januar 1915, som da kunne ønske velkommen til Oslo Skiklubs nye bakke og lokket med at «løberne vil få betragtelig mere løft under skiene, end de fik i den gamle bakke.» 

Om det var samme trasé som ble brukt året etter, er uvisst. Men dette er i alle fall karakteristikken bakken da fikk: «Bakken er ikke rar. Farten er god, men løberne maatte tage en skarp sving lige ved hoppet, og det gjorde at flere ikke fik ordentlig samlet sig, hvad der igjen havde tilfølge at man kom paa mange forskjellige maader udfor hoppet. Der skede dog intet større uheld.»

Samlebilde fra 20-/30-tallets sigarettpakker.

Ny og større bakke
I 1919 valgte skiklubben å flytte bakken bort fra selve Sarabråten – hopperne ville ha bedre og større bakke. Forurensningsfaren ved at den gamle bakken endte på den islagte drikkevannskilden var også en grunn til flyttingen. Den nye bakken ble lagt i den sørvendte lia nord for veien opp mot Mariholtet, like øst for veidelet ved Sleppa. Dette var en 50-meters bakke, like stor som Holmenkollen var på den tida. Med støtte fra Aker kommune og Foreningen til Skiidrættens Fremme fikk klubben anlagt bakken. 

Den nye Sarabråtbakken. Fra Aftenposten 31.01.1920.

«Det er et særdeles tiltalende Træk at Oslo Skiklub med saa smaa Midler har kunnet oparbeide en saavidt god Bakke. Sjælen i Arbeidet er Formanden, Trygve Huse, som med sit gode Humør og uopslitelige Energi har ledet Arbeidet». Dette kunne Morgenposten melde 28. januar 1919. Flere godord kom i Aftenposten året etter: «Det finnes vel neppe noen klubb innen Norges skiforbund, som bedre har fortjent godt vær og bra føre til sitt landsrenn enn nettopp Oslo Skiklub i går. Med små midler har klubben i snart 30 år brøytet land for skisporten blant østkantens ungdom her i Kristiania».
            Åpningsrennet i den nye bakken (2. februar 1919) samlet 266 deltakere fordelt på tre klasser; Senior (over 32 år), Klasse II (20 – 32 år) og junior (18 – 20 år). I forhåndsomtalen blir det presisert at dette var «… en sjelden Anledning at se Landets bedste Hoppere i Konkurrance». Nærmere 4000 tilskuere bivånet rennet som kunne vise til lengste stående hopp på 33 meter. Året etter ble rekorden øket til 40 ½ meter, og rekorden ble satt av Ole Reistad (1898 – 1949), seinere kjent for sin innsats som flyger under andre verdenskrig. Det var også han som anla løypa gjennom Østmarka som fikk navnet Ole Reistad-løypa. (Bakkerekorden i Holmenkollen i 1918 var til sammenligning 42 meter.)

Til 1921-rennet var bakken ytterligere utbedret. Et fartsoppbygg med høyde 6,25, og flytting av hoppet fem meter lenger opp ga enda bedre hopplengder. Deltakelsen og publikumstilstrømningen økte. I 1909 var det 120 med i hopprennet, i 1920 hele 308. At det i 1928 og sannsynligvis også tidligere ble solgt billetter for å se rennet sier også litt om størrelsen på arrangementet. Premier på de første plassene var gjerne en sølvskje. Enkelte år ble det også delt ut premie for dristigste hopper – uten at det ble presisert hva det gikk ut på. 

Billetter til Sarabråtrennet fra 1928 og muligens fra 1927. Fra Fabrisius’ produktsamling, utlånt av Tom Bloch-Nakkerud.

Utover 1920-tallet ble det noen snøfattige vintre. I 1923 og 1925 måtte rennet avlyses på grunn av for lite snø. I 1928 gikk alt som planlagt, men året etter ble det ny avlysning og etter dette ble det ikke holdt nye renn i bakken. De større bakkene i Holmenkollen-området og Nordmarka for øvrig tok over.

Ingen av hopprennene på denne tiden hadde kvinnelige deltakere. Den allsidige idrettskvinnen Laila Schou-Nielsen hoppet imidlertid i Bekkelagsbakken i 1931 – som 11-åring!

Kombinertrenn
Sarabråtrennet gikk flere år som et kombinertrenn, med også langrenn som en del av øvelsen. I 1926 var det langrenn lørdag og hopp på søndag. Langrennsløpet startet fra Ulsrud Café ved Ulsrud gård, og den da nyåpnede trikkelinja til Oppsal gjorde tilgjengeligheten mye enklere enn tidligere år. Året etter var den nyåpnede Østmarksetra base for langrennsløperne, som da gikk en runde på vel 15 kilometer. 

Etter at Sarabråtrennet var flyttet til den nye bakken lenger sør, og også etter at de store rennene var blitt historie, fortsatte foreninger og skoler å bruke skifasilitetene ved Sarabråten. Særlig Båthusbakken som gikk bratt ned til vannet like sør for tunet på Sarabråten, var populær. Tilløpet var da i naturlig terreng like ovenfor veien. 

Også slalåmrenn ble populære i Sarabråtenområdet, og disse kunne starte helt oppe ved Haukåsen og ende på Nøklevann. 

Nordstua lå bak Kuskeboligen på Sarabråten og ble brukt som klubbhytte for Oslo Skiklub i mange år.

Nordstua, Oslo Skiklubs hytte
Etter klubbhyttetilværelse i både Nordmarka (Fyllingen) og Lillomarka (Sørskogen) fikk Oslo Skiklub leie Nordstua på Sarabråten av Heftye-familien. Leieprisen var den symbolske summen kroner én pr år. Fra omkring 1898 startet den entusiastiske skiklubben sitt liv her i Østmarka. 

Nordstua kan vi se på gamle bilder og grunnmurrestene er lett å finne ca. 100 meter bak der Kuskeboligen sto. Hytta var ikke stor, bare ca. 25 kvm. Om de brukte hytta til overnatting eller bare base og mål for turene, er uvisst. At hytta var en fantastisk base for det ivrige sportsmiljøet som sto for de store hopprennene, er sikkert! 

Etter at Aker kommune kjøpte eiendommen av Heftye, kan det se ut til at skiklubben fikk overført leieavtalen til de nye eierne. I 1920 forelå det planer om kraftig utvidelse av hytta, noe som ikke ble gjennomført. Hytta sto til omkring 1930. 

(1) Den første Sarabråtbakken   (2) Den nye Sarabråtbakken

Oslo Skiklub
Oslo Skiklub (ja, det skrives med en b) ble etablert i 1891 mens ennå Oslo het Kristiania. Men klubben ble like fullt hetende Oslo Skiklub. Hvorfor? Jo, det vi i dag kaller Gamlebyen ble på den tida kalt Oslo. Oslo var altså en bydel i Kristiania, og det var her skiklubben holdt til. Det er lett å forveksle Oslo Skiklub med Christiania Skiklub, men det er en mer fornem vestkantklubb med bla. hytta Frønsvollen.
   Oslo Skiklub disponerte Nordstua på Sarabråten. Seinere fikk klubben tilhold på Bremsrud og benyttet sikkert Frambakken like ved til sine aktiviteter. Så fikk de egen hytte sørvest for Gullsmeden. Men det var først i 1931. I perioden før de fikk sin egen hytte, forsøkte de blant annet å få kjøpt (for kr. 100,-) tømmeret fra Dragestilvillaen på Sarabråten. De hadde da en tomt ved Haukåsen som de hadde fått av kommunen, men verken tomta eller materialene fra Sarabråten ble tatt i bruk av klubben.
   Hytta ved Høyås/Gullsmeden var en laftet tømmerbygning på ca. 60 kvadrat. Grunnmuren etter hytta er fortsatt godt synlig like nord for veien og er også inntegnet på 1:25.000-kartet. Hytta ble revet en stund etter at Elvåga ble drikkevann under krigen.
   Skiklubben fikk bygget en stor hoppbakke, Oslobakken, like nordvest for hytta, i lia ned fra Finfallåsen. Bakken var bygd med stillas og det ble hopplengder på 25-30 meter. På den tida var naboplassen Gullsmeden en meget besøkt stue med servering. Gullsmeden ble revet i 1951.
   Mangeårig leder av skiklubben var Cato Aall. Fridtjof Schønfelt var formann fra 1936.
  Oslo Skiklub eksisterte til slutten av 1950-tallet. Når eksakt den ble nedlagt vites ikke. 

Bjartbakken 1955. (Fra Østensjø Lokalhistoriske Bildebase)

HOPPBAKKER I ØSTMARKA
Bjartbakken. (Idrettslaget Bjart) Ved Oppsal. 1934 – 1961. Lille-Bjarten (Oppsal IF) var en liten bakke i samme område, i bruk på 1970- og 1980-tallet (muligens også parallelt med Store-Bjarten).
Frambakken. (Sportsklubben Fram) Sør for Bremsrud, mot Ødegården. Ca 1900 – ca 1955. 
Dølerudbakken. (Klemetsrud IL) Nord for Dølerud, krysset dagens blå-sti. I bruk fra 1933 til slutten av 1940-tallet.
Godliabakken. (Klemetsrud IL) Obs: Ikke Godlia ved Skøyenåsen/Hellerud, men Godlia ved Klemetsrud. 1926 – 1933. 
Granlibakken.  (Oppsal IF) Ved Oppsal/Eftasåsen, nord for Bjartbakken. 1960- og 1970-tallet. 
Hellerudbakken (Hellerud sportsforening/Østmarka IL) I vestskråningen i Trolldalen. 1920 – ca 1960. 
Oslo-bakken. (Oslo Skiklub) Sørsiden av Finfallåsen, vest for Gullsmeden. 1931 – 1951? 
Korpåsbakken. (Nordstrand IF) Sør i Korpåsens vestside mot Småmyr, sørøst for Skullerudstua. 1918 – ca 1965.
Lauvtjernbakken. Nordøst for Lauvtjern. 
Ledningsbakken. Rett øst for Fjell gård, der kraftlinja ble anlagt på 1920-tallet (derfor navnet). 1920- og 1930-tallet, kanskje lenger. 
Marikollen skisenter. (Rælingen Skiklubb) Nordøsthellinga av Marikollen. Slutten av 1950-tallet (skisenter m. bla. slalåmbakke fra 1969). Ombygging med vekt på slalåm nå. 
Ellingsrudbakken. (Idrettslaget Høybråten og Ellingsrud) Ved nedre del av bekken fra Puttåsen mot Ellingsrud, Munkebekken. I drift fra tidlig på 1930-tallet.
Myrdammen. (Ytre Rælingen ungdoms- og idrettslag) Ved Myrdammen Rælingen, anlagt i 1918.
Passerudbakken (Nordstrand IF) Øst for plassen Passerud, sør for dagens Skullerudstua mellom gamle og nye veien opp til Vannverket. Fra ca 1940 til ca 1945).
Rundtjernsbakken (Oppsal Sportsklubb /Østmarkens Skisamlag) Lå nordøst for Rundtjern. Fra 1922-? 
Sarabråtbakken. (Oslo Skiklub) Ned mot Nøklevann, sør for Sarabråten. 1898 – 1918. Ny bakke anlagt i lia nord for veien opp mot Mariholtet, like øst for veidelet ved Sleppa sør for Sarabråten. 1918 – 1928. 
Speedbakken. (Sportsklubben Speed) Østsiden av Elvåga, nær der demningen er i dag. Speed hadde hytte på vestsiden, nær Dalbak. 1924 – 1951.
Stormyrbakken. (Strømmen & Lillestrøm skiklubb) Mellom Blystadlia og Løvenstad i Rælingen, i lia sørøst for myra. 1919 – 1965. 
Kirkerudkollen. (Fjellhammer Idrettslag). I vestsiden av Kirkerudkollen, øst for feiring bruk. 1935 – 1950-åra. 
Utenfor marka (men i nærområdet):
– Rognerudbakken
– Leirskallbakken
– Goliabakken

LINKER:
Sjekk ut Søstrene Pihls blogg om hoppbakkene i nærområdet til Oppsal/Østmarka med bl.a. intervju med Espen Bredesen. http://søstrenepihl.no/2018/07/17/hopphistorier-fra-ostmarka/

Skiaktivitet og skirenn på Sarabråten i 1936. Glimt fra Goliafilmen, laget og rekonstruert av Golia filmklubb med materiale fra 1935, 1937 og 1939.
https://www.facebook.com/SarabratensVenner/videos/940789589402720

Les om hoppbakken på Sarabråten på Sarabråtens venners nettside her:
https://sarabraaten.wordpress.com/ostkantens-holmenkollrenn/

Tidligere Østafor-blogger:
Hoppet Kong Olav i Sarabråten-bakken? > MER
Dameskirenn i Sarabråten-området på 1920- og 1930-tallet. >MER

Gikk du glipp av forrige ukes blogg om store steiner i Østmarka? Les >HER!
NESTE UKES BLOGG holder vi oss i vintermodus. Da besøker vi Ulsrudvann på 1960-tallet hvor det var demonstrasjon av hvordan man kom seg opp etter å ha falt gjennom isen. HER!

KILDER
Odd Syversen om Vålerenga Ifs historie
Norske skiløpere, 1956 Bind Østlandet sør
Dagbladet 01.03.1909
Aftenposten 08.02.1901
Idrettsforeningen Ørnulf gjennom 50 år, 1893-1943.
Sarabråten – godset i skogen, Frie Fuglers Forlag, 2016 >MER

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på Twitter(åpnes i en ny fane)
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane)

2 thoughts on “Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn”

  1. Tore B Gulbrandsen sier:
    23. januar 2021, kl. 17:33

    I nærområdet kan vi også plusse på
    Ekebergbanen-bakken (stillas)
    Bekkelagsbakkene (stillas)
    Bjørnebakken (naturlig tilløp)
    Stubben (naturlig tilløp)
    Alle disse lå i skråningen mellom Abildsø og Lambertseter, nevnt fra syd mot nord, ned mot dagens E6.

    Svar
    1. ES sier:
      24. januar 2021, kl. 10:07

      Artig! Nye navn for meg, alle unntatt Bekkelagsbakkene. (Definerte disse som LITT for langt fra Østmarka til å ta dem med i oversikten) La forøvrig nettopp ut en innlegg m film på FB-sida til Lambertseter historieforening. https://www.facebook.com/even.saugstad/videos/3882580325139786

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Hver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2023 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme