Det var ikke bare skovlene på Heftyes hjulbåt som gikk rundt, veien til Sarabråten slo også en krøll på seg! Men det gjør også flere veier i landet…
Veien mellom Ulsrudvann og Nøklevann med brua som blir kalt Korketrekkern, blir av markaforfatter H. O. Christophersen karakterisert som det romantiske høydepunktet for turen inn til Sarabråten. Vi liker å tro at både hjulbåten (omtalt i forrige blogginnlegg) og veiknuten var unike Heftye-oppfinnelser. Men også når det gjelder veier som går i slyng over seg selv, gjerne for å tape høyde, finnes det flere slike i Norge. Flere er fra Heftyes tid også.
Knuten ved Geiranger
Som en del av den nasjonale turistveien Geiranger – Trollstigen, ved Ørjaseter, finner vi veianlegget som går under navnet «Knuten». Her gikk hovedveien i krøll over seg selv som ved Nøklevann. Veien sto ferdig i 1882, altså 15 – 20 år etter Heftyes vei- og bruanlegg. Bilveien i dette bratte terrenget på Vestlandet er nå lagt utenom den historiske brua, men gamleveien er fremdeles kjørbar og er en hyppig besøkt turistattraksjon. Ny-veien utenom Knuten kom i 1970.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)
Gjengesti bru ved Holum
Gjengesti bru ble anlagt i 1922 og ligger ved Holum øst i Lindesnes kommune like øst for Mjåvatnet og Døle bru. Også her fikk brua raskt navnet Knuten – eller på sørlandsk «Knuden». Brua er 14 meter lang og av typen steinhvelvebru. Den var en del av Sørlandske hovedvei, seinere E18. I 1969 ble ny vei anlagt på en steinfylling og det gamle, kjente landemerket ble redusert til en sidevei. Ikke desto mindre et populært turistmål og det er fortsatt mulig å kjøre på brua og veien.
«En stolthet for bygda og en pryd for øyet for bilister som passerer». Dette er Holum Historielags mål for brua og det energiske laget står i dag for vedlikeholdet av den historiske veitraseen.
Gamle Sørlandske hovedvei ved Langangen
Kanskje den mest kjente av veiene som er laget på denne måten, er anlegget ved Langangen i Telemark. Også her har brua og veien fått navnet Korketrekkeren.
Brua ble bygd i 1859 for å tape høyde, og ble anlagt i det bratte terrenget ned Kokkersvoldbakkene mot tettstedet Langangen, ikke langt fra Porsgrunn. I 1941 ble den gamle steinbrua byttet ut med en mer moderne i betong etter at tyske militærkjøretøy hadde kjørt seg fast her.
Veitraséen var en del av E 18 fram til en større veiomlegging i 1979. Da ble bilister på vei til Sørlandsbyene snytt for denne attraksjonen og fikk i stede to stor bru som går 70 meter over Langangen og fjorden. Den gamle, svingete veien var kjent for sine lange køer blant annet forårsaket av den smale Korketrekkeren. Gamleveien og brua er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
Hekta ved Bandak
Opp fra bygda Bandaksli på sørsiden av innsjøen Bandak i Tokke kommune i Telemark, ligger veiknuten som fikk navnet «Hekta». Veien og brua sto ferdig i 1860 og ble etablert i forbindelse med Telemarkskanalen som ble åpnet noen år tidligere. Det var storstilt gruvedrift i området, og malm ble fraktet på Bandaksliveien og skipet ut fra Bandaksli og gikk videre til Skien. Bygda og vei ble etter hvert også viktig for annen transport og også turisme.
Det flotte veianlegget fra midt på 1800-tallet blir stadig sett på som et godt stykke ingeniørkunst, med krappe hårnålsvinger og høye forstøtningsmurer. Gamleveien ble tatt ut av bruk under krigen da ny vei sto klar. Veien og bruanlegget ble restaurert og istandsatt på 1990-tallet og er stadig en lokal attraksjon.
Åmot i Modum
Også Åmot i Modum kommune har sin korketrekkerbru (bildet øverst i bloggen). Veianlegget er i dag en del av fylkesvei 287 og ligger rett øst for Drammenselva, før veien går i bru over til vestsida. Selve brua i Korketrekkeren her blir kalt for Toppen bru og sto ferdig i 1927 som en stålbru. Brua og veianlegget ble restaurert og modernisert i 1953 som en platebru i betong.
Så hjem igjen til Østmarka og Thomas Heftyes vei inn til Sarabråten. Da Sarabråten ble fritidsbolig for den pengesterke konsulen i 1856, gikk veien inn dit uten krøll på seg. Brua og den ekstra sløyfa kom omkring 1865, og ble anlagt som en liten ekstra attraksjon for Heftyes gjester. Brudekket i tre har blitt byttet flere ganger, og brua og steinoppbyggingen på hver side ble totalrenovert i 2017 etter å ha vært avstengt i åtte år.
«Vår» Korketrekker er altså ikke den eneste i landet, men blant de eldste!
Les forrige blogginnlegg om Heftyes hjulbåt >HER
Les blogginnlegg om bruer i Østmarka >HER
Les også om Korketrekkern på Sarabråtens nettsider (Sarabråtens venner) >HER
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
H. O. Christophersen: Eventyr i dagslys. Gyldendal, 1962.
Tegn og tale, nr 4, 1943
Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen – Region Sør
Meddelelse fra Vegdirektøren, nr. 9 1941. Artikkel av avdelingsingeniør J. Halfstad
Even Saugstad: Sarabråten – godset i skogen. Frie Fuglers Forag, 2016
Wikipedia