Rundt og rundt for Heftye

Vi liker å tro at den eneste håndsveivede hjulbåten i verden fantes på Nøklevann. Og at Heftye var den eneste med en såpass sprø oppfinnelse. Men det var flere…

Den staslige hjulbåten Sara kom til Nøklevann på slutten av 1860-tallet, drøyt ti år etter at Thomas Heftye hadde etablert seg på Sarabråten. Båten var utstyrt med pipe, som skulle gi inntrykk av at den hadde en dampmaskin under dekk, men båten ble drevet fram med håndkraft. To tjenestekarer hadde jobben med å sveive de store skovlhjulene rundt, og det blir sagt at det ikke var med særlig vellyst karene gikk til denne jobben. «Sara var en treg dame som for å få farten opp satte store fordringer til den manuelle arbeidsytelse», skrev skogforvalter Ole T. Messelt (1897 – 1960) som selv hadde snakket med flere som hadde sveivejobben. Båten var ca. 26 fot lang og kunne ta opp mot 25 passasjerer. Den ble brukt som et lystfartøy og var en av flere attraksjoner som gjorde at Heftyes gjester satte så stor pris på å besøke Sarabråten.

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Båten skovlet seg rundt på Nøklevann i omtrent 50 år. Etter at Nøklevann ble drikkevannskilde for Aker kommune i 1900, mente kommunens folk at båten måtte bort og de tilbød eieren 50 kroner for båten. Heftye junior, som da hadde tatt over plassen og båten, mente tilbudet fra kommunen var alt for dårlig, og beordret noen av sine arbeidsfolk å hugge hull i båten og la den gå til bunns. Der har den ligget siden – hvis dette da ikke bare er en vandrehistorie og båten ble sagd opp til ved eller flyttet til et annet vann.

Også i Danmark
Hvor fikk den rike bankmannen Heftye idéen til å ta i bruk en hjulbåt ved sitt feriested i Østmarka? Nærliggende er det å tenke på Skibladner. Den store hjulbåten ble sjøsatt på Mjøsa i 1856 og Heftye syntes kanskje det var passelig med en kopi av Mjøsas hvite svane på sitt vann? En annen teori er at Sarabråtenmannen ble inspirert av den danske Orla Lehmann som var innenriksminister og trafikkminister i Danmark og besøkte Sarabråten i 1865. Den danske politikeren hadde et nært forhold til Silkeborg og Julsø, og her var det flere enkle, hånddrevne hjulbåter i drift på 1800-tallet.

Båtene på Julsø var livbåter som var bygd om og det var den iherdige frisøren og møllebyggeren Peder Petsersen som sjøsatte den første manuelt drevne hjulbåten her i 1958. Den hadde navnet Otto. Hjulbåter både med og uten motor ble det flere av på den danske sjøen Julsø. Den populære turistattraksjonen Himmelbjerget lå ved vannet, og mange av datidens turister lot seg transportere over mot turmålet i en slik farkost sveivet framover av to mann.

Forfatter og skribent Roger Phil lufter denne idéen i Østensjø Historielags årbok for 2019. Roger ser for seg den danske politikeren og den norske rikmannen på verandaen utenfor Sarabråtenhuset med hver sin sigar og konjakk. Samtalen kunne for eksempel gå slik:
«Vet du hva?» kunne Orla ha sagt til Thomas.
«Nei,» kunne Thomas ha svart. «Jeg vet ikke hva.»
«Du bør ha en båt,» og så pekte han utover vannet som strakte seg sørover og nede ved horisonten dreide vestover mot solnedgangen.
«Jeg har allerede en båt,» svarte Thomas og pekte på den hvitmalte robåten som lå fortøyd nede ved brygga.
«Jeg mener ikke en robåt, jeg mener en hjulbåt.»
«Hjulbåt?»
«Ja, skaff deg en hjulbåt, Heftye»
Slik kunne samtalen ha gått på verandaen på Sarabråten for 155 år siden. Og Orla kunne ha funnet fram et papir og laget en tegning av hvordan de håndsveivede hjulbåtene så ut i sitt hjemland.

Roger Phil avslutter sin fabulering:
Vi vet ikke om det skjedde sånn, men det kunne jo godt ha skjedd sånn for alt hva vi vet.

Spinnrokk i Molde
Også på Nordvestlandet skal det ha gått en hjulbåt uten motor på 1800-tallet. Bildet av denne farkosten er vist på Ålesund museum. Båtbyggeren skal ha vært smeden Lars Christensen fra Molde som blir omtalt som et av Romsdals mekaniske genier. Båten blir beskrevet som en hjulbåt med tredemekanisme noe som kan tyde på at det var pedaler, fotkraft, som drev den framover. Båten skal ha blitt bygget i 1855 (andre kilder sier 1863) altså noen år før Sara kom på vannet i Østmarka. Hjulbåten skal ha vært på besøk i Ålesund i 1855, et besøk som ble omtalt i lokalbladet «Postbudet». Her het det blant annet at flere av byens borgere hadde fått tatt små prøveturer med den originale farkosten.

Så, Thomas Heftye, beklager – du var ikke verken den eneste eller den første som hadde en manuelt drevet hjulbåt i din flåte.

Modellen av Sara
I 2019 ble det laget en modell av Sara i størrelsen 1:10. Båten har vært på «turné» i området og har blant annet stått på Oppsal bibliotek, Skullerudstua, Rustadsaga, Oppsal samfunnshus, Bøler kirke og Mortensrud kirke. Modellen er laget av Knut Gransæther på oppdrag fra Sarabråtens venner/Østmarkas Venner.

Tidligere blogginnlegg om Sarabråten:
Påske på Sarabråten 1937
«Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)
Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg
Heftyefamiliens svarte får (om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)
Herr og fru Sarabråtspillet (Sigurd og Cathrine Senje)

NESTE UKES BLOGG blir også om Thomas Heftyes innfall og idéer som gikk rundt og rundt. Velkommen til nye lesestund ca neste torsdag. HER!

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
Romsdalsmuseet
Oddmunn Bruvoll: «Kamp og strid» (1999)
Kjell Skorgevik: «Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid», Aalesunds Museum 1985
Romsdals Sogelag Årsskrift 1992
Roger Pihl: «Rundt vannet» 2019, Østensjø historielag
Bildet øverst i bloggen er tatt 1903 og i bakgrunnen ser vi Heftye juniors store dragestilvilla som ble oppført i 1897. Ombord i båten er Heftyes kone Marie sammen med sønnen Hanrik og sannsynligvis Heftyes svigermor Minna Sten Berghus. Foto: Heftyefamiliens album, Sarabråtens venner