Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Posted on 1. oktober 20202. januar 2024 by ES

På en unnselig åsrygg som klemmer seg inn mellom Enebakkveien og Rolandsjøen, har det utspilt seg mye de siste hundre årene. Både meget dramatiske hendelser og lystig barnelek.

Kollen rett øst for Enebakkveien, like etter avkjøringen til Sandbakken, har fått navn etter gården Syverud som ligger der LO-Skolen/Sørmarka ble etablert på 1930-tallet. Nå er åsryggen dekket av tjukk skog, og tar man en tur i terrenget får man raskt øye på de to speiderhyttene, «Kløverrabben» og «Roland», samt «Ragnhildtun» lengst sør.
(Se kart og faktabokser nederst i bloggen!) 

For hundre år siden var trafikken på Enebakkveien minimal og åsryggen hadde lite vegetasjon. Nord på åsen lå Rolandsbråten som var en husmannsplass under Syverud. Hvor lenge husmannsplassen var bebodd og i drift er uvisst. 

I samme området var det i mellomkrigstida etablert en lokal festplass her med dans, amatørteater og annen underholdning. Her møttes gjerne folk fra Siggerud og Krokhol i helgene. Men også folk fra hovedstaden tok turen ut hit. Notiser i Arbeiderbladet og Aftenposten forteller at både Arbeidernes skytterlag, Oslo Arbeiderungdomslag og Østkantens kvinnegruppe hadde dette som mål for stevner og utflukter allerede fra slutten av 1920-tallet. At mange av organisasjonene som benyttet området var knyttet til arbeiderbevegelsen var ikke overraskende med tanke på nærheten til LO-skolen. På et kart som ble laget under krigen var en danseplatting tegnet inn.

Fra glede til sorg
Så kom krigen, og stedet der det tidligere var hørt lystig ungdomslatter og arrangert dansekvelder ble nå arena for dystre handlinger. Nasjonal Samling (NS) hadde okkupert LO-skolen og brukte den som Hirdens førerskole, og det var muligens grunnen til at den tidligere så fredfylte åsryggen nå ble brukt som henrettelsesplass. Tre nordmenn skal ha blitt skutt ikke langt fra den tidligere festplassen mens ytterligere to ble skutt på en plass på vestsida av Enebakkveien. De som mistet livet var blant annet en politifullmektig som nektet å følge ordre, en grenselos og en Milorgleder. Henrettelsene skjedde i 1943 og 1944, og det var det norske statspolitiet under ledelse av politiminister Jonas Lie som sto bak udåden.

En krans av stein ble lagt rundt treet der en av henrettelsene skjedde, ikke langt fra den nordligste av speiderhyttene. Kransen var som et lite minnesmerke og kan fortsatt sees.

Barn på sommerleir på Syverudkollen feriekoloni i 1954. Foto: Norsk Folkehjelp, Oslo.

Feriekoloni
Etter krigen ble det igjen liv og latter på Syverudkollen. To store brakker ble flyttet hit fra Berg i Oslo. De var bygget før krigen og var opprinnelig beregnet som evakueringssykehus men ble under krigen brukt av tyskerne. Bygningene skulle nå fungere som feriekoloni i regi av Norsk Folkehjelp. Flyfoto fra 1956 viser to lange brakkerigger, hver på hele 45 meter. Tomta som lå i Ski kommune og hadde Aker kommune som nærmeste nabo, var eid av Oslo kommune. Feriekolonien ble innviet i juli 1947. Her skulle småbarna få god og rikelig mat, sol og varierte aktiviteter som blant annet inkluderte bading i Rolandsjøen. Bilder fra inventaret viser tett i tett med senger i de spartansk utstyrte brakkene. Det var totalt plass til 70 barn i kolonien, og det ble arrangert to runder à tre uker med feriekoloni hver sommer. Staben var på ni personer. 

Enkelt interiør i barneferiekolonien på Syverudkollen. Foto Leif Ørnelund, Oslo museum.

– Her blir de barna som mest trenger et opphold på landet tatt ut, sa fru Bodil Pedersen, formann i koloniutvalget i Oslo og Akershus avdeling av Norsk Folkehjelp til avisa Friheten i april 1947. Hun fortalte videre at staben, foruten de to på kjøkkenet, var utdannet syke- og barnepleiersker og lovet at det skulle bli en opplevelse for barna å komme hit.

Norsk Folkehjelp var en del av arbeiderbevegelsen, og nærheten til LO-skolen og seinere Frambu som ble bygget i 1955 var neppe tilfeldig. Fram til feriekoloniopplegget ble avviklet på 1970-tallet, hadde det vært over 5000 barn innom. 

Ikke alle var like glade i å være på sommerleiren her. En bilist var på vei sørover Enebakkveien sommeren 1964, og i veikanten ved Krokhol sto en liten pjokk og haiket. Bilføreren stoppet og lurte på hvor gutten skulle, og han svarte at han skulle hjem. Hjem til Torshov i Oslo. Saken var den at gutten haiket i feil retning, mot Enebakk. Mannen i bilen skjønte at gutten var fra feriekolonien og etter litt godsnakking ble «rømlingen» med tilbake til «tantene» på Syverudkollen.

Dette flaggstangfestet er blant de få sporene etter feriekolonien.

Da jeg for noen år siden la ut bilder fra feriekolonien på Facebook og spurte om noen husket stedet, var det mange minner som raste inn. De fleste skrøt av oppholdet der, men noen beklaget seg over strenge tanter. En kunne berette at han som straff for å ha hatt en frosk i lomma ble sendt til opphold i den mørke kjelleren!

Som en lekestue og attraksjon for deltakerne, ble det satt opp en utrangert trikk ved feriekolonien. Trikken sto der fram til 1969 (muligens enda lenger) og mang en bilist på Enebakkveien undret seg sikkert over hvordan denne bytrikken hadde forvillet seg hit. Brakkene sto til omkring 1980.

Nå er nordlige del av åsryggen helt gjengrodd. Restene av en flaggstang og en støpt såle som sannsynligvis var under en av bygningene er alt som vitner om tidligere aktivitet i området. 

Flyfoto fra 1956. (fra 1881.no)
(1) Syverudkollen  (2) Sørmarka konferansehotell (tidligere LO-skolen)

FAKTA:
Syverudkollen i dag
Speiderhytta Roland
Hytta er den nordligst beliggende av de tre hyttene på åsen og sto ferdig i 1962. Det var 64. Oslo KFUM som bygde hytta med stor dugnadsinnsats. Hytta eies nå av Mortensrud KFUK-KFUM og den har sengeplass til ca. 30 personer. Både denne og de øvrige hyttene på åsen ligger på tomt gitt av Oslo kommune. 

Speiderhytta Kløverrabben
Hytta ble bygd av Oslo krets av Norges KFUK-speidere i 1970 og har sengeplass til ca. 34 personer. Navnet kommer av logoen til KFUK-speiderne som er et kløver. Hytta kan også leies av grupper som ikke er tilknyttet speideren. Se nettside >HER

(Foto: Vangen avlastning)

Ragnhildtun
Hytta ble bygd i 1973 som et ferie- og fritidssted for det som den gangen ble betegnet som «åndssvake» barn og ungdom. Det var ekteparet Arne og Anne Torp som sto bak prosjektet. De hadde en datter som het Ragnhild som var en av stedets brukere. Hytta ble bygd med god hjelp fra elever og lærere ved Oslo Yrkesskole. Ragnhildtun eies nå av Vangen avlastning i Enebakk som bruker stedet til avlastning for barn og ungdom med spesielle behov. Se nettsider >HER.

Kilder:
Friheten 21. april 1947
Østlandets blad 7. april 1947
Aftenposten 10. juni 1970
Østmarka fra A til Å, Even Saugstad, 2012, Frie Fuglers Forlag
Kilder, muntlige:
Per Ivar Ruden
Jon Arne A. Bjelland
Helge Simonsen
Ivar Barli

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

Neste ukes blogg handler om brukerkonflikt i marka – gjennom tidene. Se >HER

Gikk du glipp av forrige ukes blogg? Da var temaet «Skogsmatros i Østmarka» og handlet om Jon Michelets roman som har mye av handlingen lagt til Lutvann. Se > HER

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

10 thoughts on “Syverudkollen: Glede – sorg – glede”

  1. Øysten Kristiansen sier:
    2. oktober 2020, kl. 09:59

    Dette vakte mange minner Even. Vi som vokste opp på Fjeld var ikke beriket med mange jevnaldrende jenter. Da sommeren kom var det stort for oss Fjelds gutta. Mange unge «tanter» hadde installert seg på Syverudkollen. Da var det bare å starte opp mopeden, og med en last på 4 stykker bar det ned for inspeksjon av varene. Etter det, i flere år, ble det mye kjøring med trikken utover sommeren. Vi ble også godt kjent med bestyrerinna, Ruth.

    Svar
    1. Thore Akselsen sier:
      29. desember 2020, kl. 16:47

      Jeg og kusina mi var der mye. Bestyrinnen Ruth var Tanten min. Mye moro der.

      Svar
      1. ES sier:
        8. januar 2021, kl. 18:04

        Så fint. Morsomt at så mange husker Syverudkollen!:-)

        Svar
  2. ES sier:
    2. oktober 2020, kl. 10:35

    Artig å høre! Kan tenke meg at det var populært med et slik innslag i lokalmiljøet, ja! Og fire pers på én moped fra Fjeld til Syverudkollen var vel ikke så farefullt den gangen som det ville vært i dag 🙂

    Svar
  3. Johan G Ellingsen sier:
    13. oktober 2020, kl. 11:30

    Tusen takk, Even. Morsomt å lese om en kolle jeg har passert hundrevis av ganger på vei fra Ytre Enebakk Ante ikke hva kollen skjulte. Den gamle veien (nå fv155) gikk jo tidligere over «putting greenen» på golfbanen og bort i retning mot Rolandsjøen Asfalten er fortsatt synlig, men naturen ivrer etter å slette sporene og ta veien tilbake. Vet du akkurat hvor den gamle veien gikk og hvilken strekning som ble omlagt? Steinbruddet på veiens vestside vitner i alle fall om behov for kortreist fyllmasse!

    Svar
    1. ES sier:
      13. oktober 2020, kl. 15:55

      Hei igjen, Johan! Jeg har også registrert veirester i nordenden av golfbanen nærmest veien, og også sett spor etter den ved nedkjøringa til Ragnhildtun. Men der (ved Ragnhildtun) må den ha svingt vestover og inn i dagens trasé for å gå klar av noen fjellrabber. Enig? Anbefaler titt på «Historiske kart» / «flyfoto» på http://www.1881.no for å se hvordan landskapet så ut tidligere. Der viser flyfotoet fra 1956 tydelig hvordan veien gjør to krappe svinger for å komme inn på dagens trasé.

      Svar
      1. Øysten KRISTIANSEN sier:
        28. desember 2022, kl. 18:27

        De to svingene kalte vi for «Krokholsvingene». Da vi ble gamle nok til førerkort, brukte vi Krokholsletta som gikk der hvor utslagsbanen og parkeringsplassen ligger i dag, og frem til krokholsvingene som testbane. Sletta var hastighets banen, og svingene hvor høy hastige gjennom de vi klarte. Utstyret jeg hadde var en VW 1952 modell med 24 hester. Man kan jo tenke seg hastigheten en kom opp i. Til tross for liten kraft i bilen, var vi flere turer ute i myra ved siden av svingen. Husk det var grusvei den gangen.

        Svar
  4. Dag hongve sier:
    4. april 2024, kl. 23:03

    Det var morsomt å lese om alt som har vært på Syverudkollen. Merkelig at Johan Ellingsen ikke husker hvordan veien tok til venstre der de seinere bygde Ragnhildtun og passerte nedenfor Kdokhol gård. Jeg hadde i lang tid moro av å kjøre gamleveien som tar av sørover litt nedenfor utkjørselen i rv/fv155 nord for Gran. Sluttet med å kjøre her da det ble bygd et privathus der veien kom ut på ‘155’ Denne traseen er nå så igjengrodd at den neppe er kjørbar.
    Du skriver om en festplass uten å nevne sted. Jeg hadde fylkeskommunal arbeidsreise med taxi i en periode. Jeg hadde lagt merke til et hus som lå ensomt til i et søkk i skogkanten vest for ‘155’ . Nå er det borte, brant trolig ned omkring 2010 Sjåføren min mente det var et slags festlokale. Det går en tunnel fra gamleveien under ‘155’ inn hit.

    Svar
  5. Elin Aulie sier:
    8. september 2024, kl. 11:19

    Hei! Artig å lese om Syverudkollen feriekoloni. Jeg var ikke på denne feriekolonien, men er oppvokst på Skogskolonien Roland, ved Rolandsjøen. Hver sommer som barn i 1950-60 årenene, ble det sendt en lastebil som var pyntet med bjørkeløv fra Roland til feriekolonien på Syverudkollen for å hente barn og «tanter». Disse skulle få være med oss på «barnas dag», en festdag for oss ungene på Roland,. Vi hadde kledd oss ut og gikk i tog rundt hele hyttekolonien til vi var på vår egen festplass. Der var det leker og spill for alle barna og alle fikk premier. Og etter endt dag ble Syverudkollen ungene fraktet tilbake til feriekolonien i lastebiler (på lasteplanet) Dette var høydepunktet for oss ungene på Roland👍😊

    Svar
    1. ES sier:
      23. september 2024, kl. 10:56

      Takk for artig kommentar, Elin! Jeg har sett en filmsnutt om Rolandsjøen og Skogskolonien og der vises det glimt fra en sommerfest med utkledde barn.

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme