Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Østmarka personlig, Sverre M. Fjelstad, 90 år

Posted on 15. oktober 202028. desember 2023 by ES

Sverre M. Fjelstad var mannen som bragte naturen og dyrelivet inn i stua til oss som vokste opp på 60- og 70-tallet. Lørdag fyller han 90 år!

Sverre Martin Fjelstad (f. 1930) var mannen med den myke stemmen, mannen som langet ut i dypsnøen med truger på beina, mannen som vi nesten trodde bare eksisterte i svart/hvitt. Fra 1966 til 1976 ble Naturmagasinet vist på NRK, kanalen alle så på. Ikke rart at den skjeggete skogsmannen fikk kjendisstatus og ble den oppvoksende slekts store helt!

Fjelstad slik vi husker ham fra Naturmagasinet på TV. Foto: NRK

Fjelstad i Østmarka
Ikke mange av oss visste at det var i vår mark, i Østmarka, en stor del av filmopptakene var gjort. Fjelstad er vokst opp ved Ekeberg og har bodd mesteparten av sitt voksene liv i eller nær Østmarka – først nær FOD-gården og de siste årene ved Stensrud. Forfedrene til naturlegenden har også røtter i Østmarka, og han nevner stadig både Katisa, Fjelstad og Dølerud i forbindelse med sine beste- og oldeforeldre.

Det var ikke bare dyrelivet, men også menneskene i marka Fjelstad fattet interesse for. Om Korpås-Olsen har han sagt:
«Hvis jeg er Naturmagasinets far, er Korpås-Olsen Naturmagasinets bestefar». Fjelstad betegnet denne markaoriginalen og eneboeren som sin store læremester. Korpås-Olsen, egentlig Olaf Olsen, bodde i en enkel hytte i Skullerudåsen og var preparant; han stoppet ut dyr. Olsen viste den da unge, naturinteresserte gutten rundt i Østmarka og formidlet en mengde kunnskap om dyrelivet. Fjelstad har fortalt at han fungerte som en slags fuglehund for preparanten og jegeren – når Olsen hadde skutt en fugl som landet i et vann eller i en myr, var det Fjelstads jobb å vasse ut og hente byttet.
(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Jeg spurte Sverre M. Fjelstad en gang om han ikke hadde et bilde av eneboeren og læremesteren, men han måtte beklage at det hadde han ikke. Han fortalte at han ikke fikk seg til å rette kameralinsa mot den stillferdige, småvokste gubben. På turene med Olsen ble mengder av dyr, fugler og natur festet til filmrullene, men ikke Korpås-Olsen selv, noe han beklaget i ettertid. Gleden var stor, både for Fjelstad og undertegnede, da en av kundene på Sandbakken kunne låne meg et bilde av Korpås-Olsen ved sin enkle bolig. Bildet ble skannet og oversendt Fjelstad til hans store overraskelse. (Se også blogg om Korpås-Olsen).

Også eneboerbrødrene Albert og Johan Næs, som levde fram til ca. 1950, hadde Fjelstad kontakt med.

Foredrag på Sandbakken
I årene Irene og jeg drev Sandbakken, ønsket vi å få selveste Fjelstad til en av våre temakvelder. Han var litt usikker på egen popularitet – om noen var interessert i å høre på ham. Men det var selvfølgelig ikke noe problem, det ble fullt hus og vel så det, ikke bare en gang, men også på «reprisen» uka etter det første foredraget. Publikum var storfornøyd med gjensynet med helten fra de dype skoger! Det var som å skru tida tilbake til TV-innslagene da han på Sandbakken viste dyrebilder på sin gamle lysbildefremviser. Mange av tilhørerne fikk seg også en hyggelig prat og en signert bok fra kjendisen.

Sverre M. Fjelstad hadde ikke bare sansen for ville dyr, også tamme – og hunder har det nesten alltid vært i familien, kunne han fortelle. Særlig schæfere og belgiske fårehunder. Og siden vår hund, «Tyra», var av sistnevnte rase, hadde han stor sans for den (se bildet øverst i bloggen). «Hun ser ut som en blanding av en rev og en ulv, og det er ment som et komplement», sa Fjelstad om vår hund.

En av naturjournalistens første artikler; Aftenposten 13.11.1954. Tegningen er også signert Fjelstad!

Ung journalist
Unggutten fra Ekeberg har helt siden oppveksten vært levende opptatt av dyreliv og også opptatt av å formidle kunnskap om det. Som tolvåring skrev han et innlegg til en Osloavis om en tam stær. Seinere ble det flere artikler om dyr og natur, særlig i Aftenposten. De første tekstene illustrerte han med egne tegninger – han behersket den kunsten også! Så ble det film og foto.

Han studerte zoologi ved universitetet, men ønsket ikke å bli noen skrivebordszoolog – som han selv beskriver det. Med radio, TV og fast spalte i A-magasinet som arena nådde han et stort publikum. Naturmagasinet ble avløst av ungdomsprogrammet «Magnus» hvor han var fast bidragsyter. Mellom disse aktivitetene ble det tid til å lage bøker med samme tema og være guide og fagmann for norske turister i Afrikanske naturreservat.
«Bilkøer er det verste jeg vet. Der blir jeg urolig. Men å sitte i 12 timer i et kamuflasjetelt og vente på en ørn, gjør meg ingen ting. Da føler jeg en absolutt ro», sa han i et intervju i 1978.

Skogtreff på Dølerud i 1978 med Sverre M. Fjelstad. (Foto fra Sigurd Sendes arkiv)

På slektningenes hjemtrakter
Han stilte seg også til rådighet da «Skogtreff»-turen gikk til Dølerud i september 1978 (se bildet). Dette turopplegget gikk i regi av Turistforeningen sammen med flere andre foreninger samt Aftenposten. Det var stor interesse da naturmannen sto på trappa på den tidligere husmannsplassen og fortalte om Østmarka og sin bestemor som hadde et nært forhold til stedet.

Også etter at Dølerud var blitt Turistforeningshytte, var Fjelstad tilbake med en stor tilhørerskare høsten 2015. Da var det Østmarkas venner som inviterte, og også denne gangen var det fullt tun med nysgjerrige markaentusiaster.

Stein P, stor fan!
For eventyreren og villmarksmannen Stein P. Aasheim, var Sverre M. Fjelstad det store forbildet. Og nettopp på grunn av navnet, denne mystiske M’en hos Fjelstad, valgte Stein Peter å betegne seg selv som bare Stein P. Han røpet i et intervju i 2001 at han hadde øvd på å gå like stille som sitt forbilde gjennom skogen.

Mange har satt pris på Sverre M. Fjelstad som formidler og læremester. I 2010 ble han utnevnt til æresmedlem i Østmarkas Venner og nå i sommer (2020) ble han hedret av Norsk Friluftsliv (tidligere FRIFO) med Friluftslivets hederspris.

Sverre M. Fjelstad med omtale i boka «Folk og røvere i Oslomarka»

Lørdag 17. oktober 2020 fyller han 90 år! Vi stiller oss i køen av gratulanter. Gratulerer!

Fjelstad har fått en kort omtale i boka «Folk og røvere i Oslomarka» (mer HER)

Link NRKs Naturmagasinet, 20. desember 1966. Første episode. >HER

Halfdan Bleken intervjuer Sverre M. Fjelstad i NRKs Ekko 14. oktober 2020 (førstegang sendt i 2011). Hør ca 1:17 min ut i sendingen, siste innslag. > HER

Nyeste nummer av Østmarkas Venners blad, Nytt fra Østmarka, er viet Sverre M. Les bl. a et stort intervju med æresmedlemmet og Østmarksentusiasten! (Bladet kan du laste ned her; nr. 3/2020 >HER!)

Neste ukes blogg handler også om en kjendis – men av et litt annet format. Da presenteres kjendiskatten «Kjekken» på Vangen. Les her!

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

FAKTA:
Noen av Fjelstads bøker
Med nebb og klør (dyreroman) (1961)
På kloss hold (1962)
Ville dyr i skogen (1987)
Østmarka naturreservat (1994)
I skogen, året rundt (2000)
Mitt liv i villmarka (2006)
Fjelstad har i alt gitt ut 16 bøker inkl. to romaner.
Samtlige bøker er utsolgt fra forlaget, men du kan få tak i dem på antikvariat.

(1) Dølerud   (2) Fjelstad (3) Katisa (4) Gjersrudleiken hvor Fjelstad bodde i voksen alder.

KILDER:
Aftenposten 15.09.1978
Aftenposten 13.11.1954
Nytt fra Østmarka nr 3/20
Vi menn 25/7-1978
www.norskfriluftsliv.no
Samtaler med Sverre M. Fjelstad

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

7 thoughts on “Østmarka personlig, Sverre M. Fjelstad, 90 år”

  1. Terje L.Linde sier:
    13. februar 2021, kl. 07:59

    Kan det tenkes at Sverre M. Fjelstad vil holde flere foredrag?

    Svar
    1. ES sier:
      13. februar 2021, kl. 17:35

      Jeg skulle også håpe på det, men tror det skal mye til. Han begynner jo å bli en godt voksen mann 🙂
      Han holdt noen foredrag for 10 – 12 år siden, bl a på Skullerudstua (Østmarkas venner) og på Sandbakken. Vi som var så heldige å få med seg disse, får glede oss over minne om det. Og så ligger jo en del klipp fra programmene hans på nrk-arkivet på nettet.

      Svar
    2. Terje L. Linde sier:
      12. juni 2022, kl. 08:20

      Jeg var flere ganger sammen med Sverre i skogene i Ljørdalen/Trysil og det var lærerike turer for meg. Vi var også sammen med to brødre for å se etter «bamsefar». Jeg var også så heldig at jeg ble invitert hjem til han og Anne-Kathrin. Sverre skrev også boken Afrika i speilrefleks hvor jeg fikk tatt et bilde av han med kamera på stativ. Dette har han brukt på baksiden av boken. Ja vi har hatt mye trivelige og for meg lærerike stunder sammen.

      Svar
  2. Øyvind Larsen sier:
    23. februar 2021, kl. 13:07

    Husker godt Sverre M. Jeg
    vant i 1980 fotokonkurranse og premie ble vel ei uke i Kenya sammen med Sverre M. Uforglemmelig! Hadde også boende Sverre privat senere i 80 da han hadde foredrag med bilder for Ålgård Fotoklubb.
    Leser her et julekort fra Sverre fra 1987 der han forteller om mange timers aktivitet i «Ormtjernkampen Nasjonalpark»

    Svar
    1. ES sier:
      27. februar 2021, kl. 20:46

      Artig å høre! Må ha vært litt av en opplevelse å få dra på Kenya-tur med selveste Sverre M. Fjelstad.

      Svar
  3. Anders Fredriksen. sier:
    30. september 2022, kl. 22:50

    Heisann. Jeg lurer på om det blir noe foredrag eller noe som helst sted man kan høre Sverre? Hadde hvert utrolig spennende å møte eller hvertfall bare høre denne levende legenden fortelle om Østmarka.

    Svar
  4. ES sier:
    3. oktober 2022, kl. 08:22

    Jeg skulle også håpe på det, men tror det skal mye til. Han begynner jo å trekke på årene, er 92 år.
    Han holdt noen foredrag for 12 – 14 år siden, bl a på Skullerudstua (Østmarkas venner) og på Sandbakken. Vi som var så heldige å få med seg disse, får glede oss over minne om det. Og så ligger jo en del klipp fra programmene hans på nrk-arkivet på nettet.

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme