Jon Michelet hadde to viktige litterære perioder: I den siste skrev han om krigsseilere, i den første skrev han krimserien om advokat Thygesen. I boka «Mannen på motorsykkelen» rotet advokaten rundt i Østmarka.
Bokas skurk, eller kanskje helt, er Kaare H. Sundin. Advokat Vilhelm Thygesen som også tusket litt i detektivfaget, er gjennom hele historien på leting etter denne mannen. Det ble fortalt at han tidligere hadde slått seg ned i en ulovlig bygd hytte i Løvenskiolds Nordmarka. Hytta var jevnet med jorda av skogsoppsynsmenn, men hvor var Sundins nye gjemmested?
Dette blir Thygesens utfordring å finne, og det tar ikke lang tid før hintene begynner å peke mot Østmarka. For oss markanerder er det selvfølgelig spennende å følge jakten gjennom kjent skogsterreng.
Urban markaentusiast
Et spor fører til Vangen. Falsk alarm. Et annet tar Thygesen og politiet til Elvåga. Et bål er sett i de øde liene øst for vannet. Også det falsk alarm; en speidertropp på nattmanøver.
Den urbane advokaten får sansen for Østmarka, og for å utnytte de korte vinterdagene kjøper han seg god sovepose og annet utstyr for å overnatte ute. Ski har han gitt seg selv i julepresang. Han saumfarer hele Østmarka:
«Østmarka er det skogsterrenget rundt Oslo han kjenner dårligst, men snart kjenner han det bedre enn de fleste. For han går utenom løypene, tar seg fram langs bekker og elver, går langs bredden av alle vann.»
Den nyfrelste Østmarkaentusiasten og skiløperen blir så god på ski at han stille som etteranmeldt i bedriftsklassen i et turrenn som går fra Vangen. Takket være sin gode løssnøteknikk kommer han i mål som nummer tre i sin klasse.
Senje-bok i hule
Vilhelm Thygesen, eller er det Jon Michelet, beskriver Østmarka slik: «Det er fullt av vann i Østmarka. Topografien der minner om Finlands. De tusen sjøers land. Høydedrag med daler og vann mellom, et landskap slipt av isen i nord-sør retning. Kupert og kronglete.»
Men så blir det gjennombrudd. Detektiven/advokaten mener Lutvann kan være stedet den etterlyste gjemmer seg bort:
«Det tar ikke mange minuttene før han kjører ned en bratt kneik og kommer ut på vannet. I den første antydningen til dagslys over åsen i øst ligger Lutvann så øde som om det skulle være mange mil til nærmeste hus. Det kunne vært et vann langt inne i de kanadiske skoger. Snøen blåser over vannet og danner skavler. Løypa som krysser vannet fra nord til sør er føket igjen.»
Etter en prat med noen unggutter som skulker skolen for å fiske på Lutvann (husk dette er 1980-tallet, ville neppe skjedd i dag!), får han tips om en mann som er sett på en berghylle ved vannet. Thygesen leter videre og finner en liten hule i bratthenget øst for Lutvann, en hule dekket av et enkelt byggverk og en striesekk til dør. Dette var den ettersøkte Sundins bolig, en bolig som til en viss grad må kunne betegnes som et møblert hjem. Hør bare:
«I den kassa som er bokhylle står et verk om Østmarka av forfatteren Sigurd Senje, klassikeren «Zen, and the Maintenance of Motorcycles» av Robert M. Pirsig, en gammel norsk utgave av «Anna Karenina»…». Michelets krim kom ut 11 år etter at Sigurd Senjes første utgave av «Østmarka» kom ut. Artig at han har plassert ut den i sin roman!
Som tittelen på boka antyder; «Mannen på motorsykkelen», er Sundin motorsyklist. Men hvor var MC’en gjemt da han bodde i hytta/hula ved Lutvann? Her kommer den enkle brakka som fram til høsten 2018 sto nær nordenden av Lutvann inn i historien:
«Det lille huset ligger nede på flata. Det kan være en arbeidsbrakke, oppholdsrom for Vannverkets folk, redskapsskjul. Vinduene er stengt med lemmer kledd med blikk. På brakkedøra henger en ny hengelås av messing, Made in China. Denne nye låsen rimer ikke med brakkas utseende, hele stedets. Det har et nedlagt, ubrukt preg.»
Etter å ha brutt opp låsen konstaterer Thygesen:
«Han går inn, lyser med hodelykta. Det har vært et oppholdsrom, han skimter et bord og stoler. … Thygesen setter seg på huk og lyser langs gulvet. Her ligger sand og jord i et mønster på linoleumen. Spor etter motorsykkeldekk.»
Hva som skjer videre med Thygesen og Sundin får du lese selv, vi tar turen over til Bærumsmarka og en annen Thygesen-roman, «Hvit som sne».
Hvite damer i Bærumsmarka
I romanen som kom ut fem år før «Mannen på motorsykkelen», lar Michelet sin advokathelt mimre seg tilbake til sine (og forfatterens!) guttedager som speider i 2. Bestum. Speiderne hadde (og har!) hytta som kalles «Bento» ved Brunkollen i Bærumsmarka. I speiderhytta finner Thygesen notater i hytteboka som viser til helt andre farer enn hardbarkede skurker, her er det overtro og gjenferder som gjelder.
«Da kjente jeg det som om det kom et kaldt pust borte fra myrene ved Blekktjern, og jeg hørte en susende lyd. Da jeg trodde det var en orrhane som spilte på myren, tenkte jeg ikke mer på det inntrufne, men slappet av. Det kalde pustet ville imidlertid ikke gi seg. Plutselig så jeg en hvit skikkelse. Den svevde over myren mot meg. Det var uten tvil Den Hvite Dame.»
Thygesen/Michelet beskriver en forfølgelse gjennom Bærumsmarka hvor den da unge speidergutten flykter fra Den Hvite Dame som hadde verken bein eller armer – og heller ikke noe ansikt. Flukten gikk rundt Hvitstenvann og til hytta i nordenden av vannet:
«Jeg speidet over Hvitstenvannet for å se om hun kom glidende over vannet, men det gjorde hun ikke. Da følte jeg meg trygg og åpnet hyttedøren. Der sto hun i vindfanget og nu foldet hun den hvite serken sin ut til et par armer som grep omkring meg. Jeg skrek for nå visste jeg at det som alle har hørt om Den Hvite Dame vet skal skje. Og det er at den som hun får tak i gir hun dødskysset.»
Også tidligere i romanen hadde Thygesen truffet Den Hvite Dame. Det var på åsen Skuta, og krimheltens møte med den overnaturlige skikkelsen ble nok godt hjulpet på vei av hans heroin-rus:
«– Kyss meg, sa Den Hvite Dame.
Han bøyde seg fram og kysset det kalde, hudløse ansiktet.
– Gå aldri forbi meg, sa Den Hvite Dame.
Han tok et skritt til siden, sank ned og ble stående stiv. Den Hvite Dame omfavnet ham. Kalde som tang fra bunnen av havet var fingrene hennes.»
FAKTA:
Jon Michelet
Michlet (1944 – 2018) var forfatter, journalist, redaktør, politiker, sjømann og programleder. Foruten krimbøkene om Vilhelm Thygesen, har han skrevet barne- og ungdomsbøker, fotballbøker (sammen med Dag Solstad), skuespill, novellesamlinger samt boka «Orions belte» som ble filmatisert i 1985.
Michelet høstet stor heder for serien om krigsseilerne, «En sjøens helt» som kom ut fra 2012 til 2018. Den siste boka ble gitt ut rett etter hans død. Han har skrevet (eller vært medforfatter på) i alt 50 bøker. Serien om Thygesen besto av 12 frittstående romaner.
FAKTA
Lutvann i film og bøker
Dette er ikke første gang Lutvann er med i fiksjon. I nylanseringen av filmen «De dødes tjern» (2019) var undervannsscenene tatt opp her.
I James Bond-filmen «No time to die» som kommer på kino snart var også flere av vinteropptakene gjort ved vannet – og på isen og under vannet. Det klare vannet i Lutvann gjør det spesielt attraktivt for undervannsscener.
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
KILDER:
Jon Michelet: Hvit som sne. Gyldendal Norsk Forlag, 1980
Jon Michelet: Mannen på motorsykkelen. Forlaget Oktober, 1985
Even Saugstad: Mystikk og overtro i Oslomarka. Frie Fuglers Forlag, 2017
www.wikipedia.no
Les også om Pål Gerhard Olsens roman Nattmusikk som har lagt handlingen til Børtervann i bloggen «Drap ved Børtervann« > HER.
