Skip to content
Østafor byen og vestafor Øyeren
Menu
  • Hjem
  • Om bloggen
  • Kontakt
  • Om Even Saugstad
  • Mer om Østmarka
Menu

Skogsmatros i Østmarka

Posted on 17. september 20202. januar 2024 by ES

Jon Michelet hadde to viktige litterære perioder: I den siste skrev han om krigsseilere, i den første skrev han krimserien om advokat Thygesen. I boka «Mannen på motorsykkelen» rotet advokaten rundt i Østmarka. 

Bokas skurk, eller kanskje helt, er Kaare H. Sundin. Advokat Vilhelm Thygesen som også tusket litt i detektivfaget, er gjennom hele historien på leting etter denne mannen. Det ble fortalt at han tidligere hadde slått seg ned i en ulovlig bygd hytte i Løvenskiolds Nordmarka. Hytta var jevnet med jorda av skogsoppsynsmenn, men hvor var Sundins nye gjemmested?

Dette blir Thygesens utfordring å finne, og det tar ikke lang tid før hintene begynner å peke mot Østmarka. For oss markanerder er det selvfølgelig spennende å følge jakten gjennom kjent skogsterreng.

Urban markaentusiast
Et spor fører til Vangen. Falsk alarm. Et annet tar Thygesen og politiet til Elvåga. Et bål er sett i de øde liene øst for vannet. Også det falsk alarm; en speidertropp på nattmanøver.

Den urbane advokaten får sansen for Østmarka, og for å utnytte de korte vinterdagene kjøper han seg god sovepose og annet utstyr for å overnatte ute. Ski har han gitt seg selv i julepresang. Han saumfarer hele Østmarka:

«Østmarka er det skogsterrenget rundt Oslo han kjenner dårligst, men snart kjenner han det bedre enn de fleste. For han går utenom løypene, tar seg fram langs bekker og elver, går langs bredden av alle vann.»

Den nyfrelste Østmarkaentusiasten og skiløperen blir så god på ski at han stille som etteranmeldt i bedriftsklassen i et turrenn som går fra Vangen. Takket være sin gode løssnøteknikk kommer han i mål som nummer tre i sin klasse. 

Senje-bok i hule
Vilhelm Thygesen, eller er det Jon Michelet, beskriver Østmarka slik: «Det er fullt av vann i Østmarka. Topografien der minner om Finlands. De tusen sjøers land. Høydedrag med daler og vann mellom, et landskap slipt av isen i nord-sør retning. Kupert og kronglete.»

Men så blir det gjennombrudd. Detektiven/advokaten mener Lutvann kan være stedet den etterlyste gjemmer seg bort:
«Det tar ikke mange minuttene før han kjører ned en bratt kneik og kommer ut på vannet. I den første antydningen til dagslys over åsen i øst ligger Lutvann så øde som om det skulle være mange mil til nærmeste hus. Det kunne vært et vann langt inne i de kanadiske skoger. Snøen blåser over vannet og danner skavler. Løypa som krysser vannet fra nord til sør er føket igjen.»

Etter en prat med noen unggutter som skulker skolen for å fiske på Lutvann (husk dette er 1980-tallet, ville neppe skjedd i dag!), får han tips om en mann som er sett på en berghylle ved vannet. Thygesen leter videre og finner en liten hule i bratthenget øst for Lutvann, en hule dekket av et enkelt byggverk og en striesekk til dør. Dette var den ettersøkte Sundins bolig, en bolig som til en viss grad må kunne betegnes som et møblert hjem. Hør bare:
«I den kassa som er bokhylle står et verk om Østmarka av forfatteren Sigurd Senje, klassikeren «Zen, and the Maintenance of Motorcycles» av Robert M. Pirsig, en gammel norsk utgave av «Anna Karenina»…». Michelets krim kom ut 11 år etter at Sigurd Senjes første utgave av «Østmarka» kom ut. Artig at han har plassert ut den i sin roman!

Denne falleferdige brakka spiller en viktig rolle i Michelets roman. Bildet er fra 2016. (Foto: Steinar Saghaug)

Som tittelen på boka antyder; «Mannen på motorsykkelen», er Sundin motorsyklist. Men hvor var MC’en gjemt da han bodde i hytta/hula ved Lutvann? Her kommer den enkle brakka som fram til høsten 2018 sto nær nordenden av Lutvann inn i historien:

«Det lille huset ligger nede på flata. Det kan være en arbeidsbrakke, oppholdsrom for Vannverkets folk, redskapsskjul. Vinduene er stengt med lemmer kledd med blikk. På brakkedøra henger en ny hengelås av messing, Made in China. Denne nye låsen rimer ikke med brakkas utseende, hele stedets. Det har et nedlagt, ubrukt preg.» 

Etter å ha brutt opp låsen konstaterer Thygesen:
«Han går inn, lyser med hodelykta. Det har vært et oppholdsrom, han skimter et bord og stoler. … Thygesen setter seg på huk og lyser langs gulvet. Her ligger sand og jord i et mønster på linoleumen. Spor etter motorsykkeldekk.»

Hva som skjer videre med Thygesen og Sundin får du lese selv, vi tar turen over til Bærumsmarka og en annen Thygesen-roman, «Hvit som sne».

Hvite damer i Bærumsmarka
I romanen som kom ut fem år før «Mannen på motorsykkelen», lar Michelet sin advokathelt mimre seg tilbake til sine (og forfatterens!) guttedager som speider i 2. Bestum. Speiderne hadde (og har!) hytta som kalles «Bento» ved Brunkollen i Bærumsmarka. I speiderhytta finner Thygesen notater i hytteboka som viser til helt andre farer enn hardbarkede skurker, her er det overtro og gjenferder som gjelder. 

«Da kjente jeg det som om det kom et kaldt pust borte fra myrene ved Blekktjern, og jeg hørte en susende lyd. Da jeg trodde det var en orrhane som spilte på myren, tenkte jeg ikke mer på det inntrufne, men slappet av. Det kalde pustet ville imidlertid ikke gi seg. Plutselig så jeg en hvit skikkelse. Den svevde over myren mot meg. Det var uten tvil Den Hvite Dame.»

Thygesen/Michelet beskriver en forfølgelse gjennom Bærumsmarka hvor den da unge speidergutten flykter fra Den Hvite Dame som hadde verken bein eller armer – og heller ikke noe ansikt. Flukten gikk rundt Hvitstenvann og til hytta i nordenden av vannet:
«Jeg speidet over Hvitstenvannet for å se om hun kom glidende over vannet, men det gjorde hun ikke. Da følte jeg meg trygg og åpnet hyttedøren. Der sto hun i vindfanget og nu foldet hun den hvite serken sin ut til et par armer som grep omkring meg. Jeg skrek for nå visste jeg at det som alle har hørt om Den Hvite Dame vet skal skje. Og det er at den som hun får tak i gir hun dødskysset.»

Også tidligere i romanen hadde Thygesen truffet Den Hvite Dame. Det var på åsen Skuta, og krim­heltens møte med den overnaturlige skikkelsen ble nok godt hjulpet på vei av hans heroin-rus:
«– Kyss meg, sa Den Hvite Dame.
Han bøyde seg fram og kysset det kalde, hudløse ansiktet. 
– Gå aldri forbi meg, sa Den Hvite Dame.
Han tok et skritt til siden, sank ned og ble stående stiv. Den Hvite Dame omfavnet ham. Kalde som tang fra bunnen av havet var fingrene hennes.»

Foto: Finn Bjørkild, Wikipedia

FAKTA: 
Jon Michelet
Michlet (1944 – 2018) var forfatter, journalist, redaktør, politiker, sjømann og programleder. Foruten krimbøkene om Vilhelm Thygesen, har han skrevet barne- og ungdomsbøker, fotballbøker (sammen med Dag Solstad), skuespill, novellesamlinger samt boka «Orions belte» som ble filmatisert i 1985. 
Michelet høstet stor heder for serien om krigsseilerne, «En sjøens helt» som kom ut fra 2012 til 2018. Den siste boka ble gitt ut rett etter hans død. Han har skrevet (eller vært medforfatter på) i alt 50 bøker. Serien om Thygesen besto av 12 frittstående romaner. 

Undervannsscenene i den nyeste Bond-filmen er tatt opp i Lutvann. (Foto fra filmen)

FAKTA 
Lutvann i film og bøker
Dette er ikke første gang Lutvann er med i fiksjon. I nylanseringen  av filmen «De dødes tjern» (2019) var undervannsscenene tatt opp her.
I James Bond-filmen «No time to die» som kommer på kino snart var også flere av vinteropptakene gjort ved vannet – og på isen og under vannet. Det klare vannet i Lutvann gjør det spesielt attraktivt for undervannsscener.

© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren

KILDER:
Jon Michelet: Hvit som sne. Gyldendal Norsk Forlag, 1980
Jon Michelet: Mannen på motorsykkelen. Forlaget Oktober, 1985
Even Saugstad: Mystikk og overtro i Oslomarka. Frie Fuglers Forlag, 2017
www.wikipedia.no

Les også om Pål Gerhard Olsens roman Nattmusikk som har lagt handlingen til Børtervann i bloggen «Drap ved Børtervann« > HER. 

Del dette:

  • Klikk for å dele på Facebook(åpnes i en ny fane) Facebook
  • Klikk for å dele på X(åpnes i en ny fane) X
  • Klikk for å dele på LinkedIn(åpnes i en ny fane) LinkedIn

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Søk i Østafor-bloggen

ØSTMARKA-BLOGG: Annenhver torsdag legger jeg ut nye innlegg om Østmarka. Her presenteres små kuriøse glimt inn i marka som strekker seg fra Ellingsrud til Enebakk, fra Øyeren til Østensjø. Målet er å la deg med interesse for Østmarka få litt ny viten og gjerne også en munter leseopplevelse! Følg med!

Siste innlegg

Nr. 156: Død manns ski (om mystikk og overtro i Østmarka)

Nr. 155: Østmarka og andre verdenskrig (samling av linker til tidligere bloggartikler om krigen)

Nr. 154: Gjenhør med Østmarka (om podkaster og NRK-program med Østmarka som tema)

Nr. 153: Hytta ved Lauvtjern

Nr. 152: Ragnhild Jølsen 150 år

Nr. 151: Det ødeste av det øde

Nr. 150: Til fots i vinter-østmarka (reprise)

Nr. 149: Julekalender 2024

Nr. 148: Sissel & co takker for seg på Rustadsaga

Nr. 147: Saboterer turgleden

Nr. 146: På jakt med Ole Messelt

Nr. 145: To driftige kafévertinner

Nr. 144: Gapahuker i Østmarka

Nr. 143: Østmarkskapellet 70 år

Nr. 142: På bærtur – før og nå

Nr. 141: Neimen, det er jo… (om slektninger som dukker opp på historiske bilder)

Nr. 140: REFLEKSJON: Verken fugl eller fisk

Nr. 139: Ni skjebner (om milorgkarene som er hedret på minnesteinen på Sarabråten)

Nr. 138: Sverre M. Fjelstad, 1930 – 2024

Nr. 137: Drikkevann til Trosterudasylet

Nr. 136: Skogens konge – kongebesøk i Østmarka (reprise)

Nr. 135: Siste beboer i brakka på Sarabråten

Nr. 134: På post-jakt i Østmarka. Ikke bare turorientering…

Nr. 133: – Jeg var Messelts husholderske på Bråten. 

Nr. 132: Påskekrim fra virkeligheten. Forbrytere på rømmen i Østmarka.

Nr. 131: Kremmere og vandrende handelsmenn i Østmarka

Nr. 130: Til fots i vinter-Østmarka

Nr. 129: Dynamitt-enkas hytte

Nr. 128: Fjelstadstua åpnet for 50 år siden… Og Fjelstadbakken åpnet i 1972.

Nr. 127: Østmarkafolk gir navn til gater

Nr. 126: Folk og røvere i Østmarka – mest folk

Nr. 125: Resteparty og oversuddsmateriell. Stoff fra den nye «Østmarka fra A til Å»-boka.

Nr. 124: Badenymfen fra Rundtjern ble alles flatbrød-bestemor

Nr.123: Gratulerer med dagen, Mor Katisa!

Nr. 122: Kamp om de skadde

Nr. 121: Heder til Heftye

Nr. 120: Sarabråten på malerier

Nr. 119: Redningsdåd på svak is

Nr. 118: Illegale skirenn

Nr. 117: Høye trær, tykke trær, gamle trær…

Nr. 116: Kanalplaner gjennom Østmarka

Nr. 115: VIF-tomta ved Tonevann

Nr. 114: FILM FRA ØST. Østafors julekalender.

Nr. 113: Ødegården, ungdomsklubb på 70-tallet

Nr 112: Ikke gjør som mora di sier!

Nr. 111: Pandemi i nord og vest

Nr. 110: Sarabråten-eieren døde for 100 år siden

Nr. 109: Parti-tur. Om politikere på tur i Østmarka

Nr.108: REFLEKSJON: Topptur ble topp tur ikke utur

Nr. 107: Et rød-blått alternativ

Nr. 106: Blant tusser og troll i Østmarka

Nr. 105: St. Hans på Tonekollen for 150 år siden

Nr. 104: Ødegårdsmåsan åpnet og lukket

Nr. 103: Det norske flagg over Østmarka

Nr. 102: Østmarksetra 95 år

Nr. 101: REFLEKSJON: Tenk å LEVE av Østmarka!

Nr. 100: Lyden av Østmarka

Nr. 99: Blogg om å lage blogg

Nr. 98: Fiskelausen og Makrellknatten

Nr. 97: Påske-quiz 

Nr. 96: REFLEKSJON: Hele pakka!

Nr. 95: Kryptiske skilt i Østmarka

Nr. 94: Det gamle friluftslivet. Om skihopp, bærplukking, skytebaner (!) og puttiser.

Nr. 93: Det nye friluftslivet. Om fatbik, buldring, disk-golf, dekk-trekking og pack-rafting.

Nr. 92: Johan Skau, Østmarkas oppdager!

Nr. 91: Vangen 60 år – åpnet i regnvær i februar 1961

Nr. 90: Is-vett – viktig også i dag!

Nr. 89: Sarabråtrennet – Østkantens Holmenkollrenn

Nr. 88: Store steiner

Nr. 87: Rundt og rundt for Heftye II. Om veier som gjør krøll på seg, både på vei til Sarabråten og andre steder i landet.

Nr. 86: Rundt og rundt for Heftye. Om hjulbåten Sara og andre hjulbåter.

Nr. 85: Gutte- og jentenavn, på kartet og i terrenget. 

Nr. 84: Skogens konge (om kongelige besøk i Østmarka)

Nr. 83: Kjendiskatten «Kjekken» på Vangen.

Nr. 82: Østmarka personlig: Sverre M. Fjelstad. Han fylte 90 år oktober 2020.

Nr. 81: Brukerkonflikt i friluftslivet opp gjennom tidene

Nr. 80: Syverudkollen: Glede – sorg – glede

Nr. 79: Skogsmatros i Østmarka (om Jon Michelets bøker hvor marka/Østmarka er med)

Nr. 78: Kjendiser foretrekker Østmarka

Nr. 77: Flyktningeruta – veien til sikker het (og litt om kronprinsen som gikk ruta i høst)

Nr. 76: Verden rundt – i Østmarka

Nr. 75: Turtips for sommeren

Nr. 74: De første åretakene ble tatt på Børtervann (Om roeren Frank Hansen som fyller 75 år i august 2020)

Nr. 73: Vi som samler på Østmarka

Nr. 72: Grønmo i sju kapitler

Nr. 71: Dristige menn og kvinner (fra Milorgs aktivitet under krigen)

Nr. 70: Drap ved Børtervann (men bare i roman…)

Nr. 69: Langs Oslos grenser med bonusartikkelen En nær Knuppers-opplevelse

Nr. 68: Gå seg vill i Østmarka II

Nr. 67: Påske på Sarabråten 1937

Nr. 66: Påske-quiz (20 spørsmål fra Østmarka)

Nr. 65: Skattejakt i Østmarka før og nå

Nr. 64: To dager på villstrå (om Lambertseterspeiderne som gikk seg vill i Østmarka i november 1986)

Nr. 63: Ta Sarabråtveien til skogs

Nr. 62: Østmarkveien – veien til herlighetene

Nr. 61: Bruer i Østmarka – viktige og vakre

Nr. 60: En severdighet, og en ikke-severdighet

Nr. 59: Karttegn til besvær (om Deliseterbrakka og Bøvelstad)

Nr. 58: Luftslott i Østmarka (om byggeplaner som aldri ble fullført)

Nr. 57: Feil tekst! Feil sted! Speilvendt!

Nr. 56: Elgbo ved Lauvtjern (om en liten hytte, og en gang en stor hemmelighet)

Nr. 55: Små hytter, store hemmeligheter

Nr. 54: Ulv og bjørn i Østmarka. Og reinsdyr, pingvin og sel? (om dyreparkplaner i Østmarka)

Nr. 53: Tre veier i Østmarka (om Antons vei, Dollarveien og Oskarsgate)

Nr. 52: Grevinne uten hovmester

Nr. 51: Nytt år, nye muligheter, nye kalendere!

Nr. 50: Julekvelden (en bergnabb ved Gjersjøen i Sørmarka!)

Nr. 49: Torsdag er skumlere enn fredag den 13!

Nr. 48: Byoriginaler i Marka

Nr. 47: «En skål for Akers Nøklevand». (Herredsstyret i Aker var på befaring i Østmarka i 1906).

Nr. 46: Med sykkel og gummibåt nord i Østmarka (en uslåelig kombinasjon!)

Nr. 45: Den aller verste turen. (Om «Gutta på skauens» strabaser i Østmarka under krigen.)

Nr. 44: «Se og hør» på Sarabråten (om kjendiser i Østmarka for 150 år siden)

Nr. 43: Ta turen til 17. mai-plassen (og om 17. mai-åpne hytter i Oslomarka)

Nr. 42: «Nærmere deg. min Gud» (om Gudstjenester holdt på topper i Østmarka, og om Østmarkskapellet)

Nr. 41: Hytte-til-hytte i Østmarka (om DNTs hyttenett i Oslomarka og den nyåpnede hytta Huldreheim ved Ramstadsjøen)

Nr. 40: To tragedier på islagte vann

Nr. 39: Påskeløypa (om skiløypa som nå heter Valstad-løypa)

Nr. 38: Påske(marsipan)hilsen fra Østmarka

Nr. 37: Skumring på Huldreheim

Nr. 36: Tro ikke på alt du leser (om aprilsnarr)

Nr. 35: På oppdagelsesferd på 1881.no (om flyfoto og kart før og nå)

Nr. 34: Stabbur fra Sarabråten gjenfunnet på Kongsberg

Nr. 33: Dameskirenn på 30-tallet

Nr. 32: Milslukere og distansemerkehelter

Nr. 31: 60 år: Sandbakken markastue

Nr. 30: 60 år: Østmarkas første lysløype

Nr. 29:  Hvis Østmarka hadde vært et Monopol-spill…

Nr. 28:  Lik forsøkt senket i Ulsrudvann
(om filmer og TV-serier tatt opp i Østmarka)

Nr. 27:  Trolltunbeboere priser Østmarka

Nr. 26:  Hvor ble det av Gullsmeden?

Nr. 25:  Ski for bil

Nr. 24:  På juletrefest på Frognerseteren
(… og på Rausjø skole)

Nr. 23:  Lys til jul i Rausjøgrenda

Nr. 22:  God jul
(julekort med motiv fra Østmarka)

Nr. 21:  Juleotte i skogen
(om Oppsal-speidernes tradisjon 1. juledag)

Nr. 20:  Hei og morn og god dag i skogen
(om hilse-kulturen i marka)

Nr. 19:  Julegran fra Østmarka til London

Nr. 18:  Familien Bongard på Sandbakken

Nr. 17:  Do-kø i Østmarka!
(og det er da ikke snakk om folk i kø for å komme på do, men doer i kø for å komme ut til folket!)

Nr. 16:  Vitenskap møter overtro

Nr. 15:  Heftyefamiliens svarte får
(om sønnen på Sarabråten som var mer opptatt av klatring enn familiens bedrifter)

Nr. 14:  Farvel til Nøklevanns nøkkeroser
(om motivet på de gamle 50-lappene)

Nr. 13:  De små Østmarkabøkene (II)

Nr. 12:  De små Østmarkabøkene (I)

Nr. 11:  Bjørnar på Nersaga (1927 – 2018)

Nr. 10:  Kart er best på papir

Nr. 9:  Kammerherre og linselus Jens Gran

Nr. 8:  Eneboer Korpås-Olsen

Nr. 7:  Herr og fru Sarabråtspillet
(Sigurd og Cathrine Senje)

Nr. 6:  Skolegang for marka-barna (del 2)
(Om Rausjø skole, Sagstua og Sandbakken)

Nr. 5:  Skolegang for marka-barna (del 1)
(Om skolen ved Losby og barna som gikk på Østensjø og Abildsø skole)

Nr. 4:   Livet i et branntårn

Nr. 3:  Sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga

Nr.2:  Skriften på veggen
(om teksten «Til Speedhytta» som er malt på fjellveggen like ved Sarabråten)

Nr.1:   Dra meg baklengs inn i Østmarka
(om navnet Østmarka og de andre navnene på delene av Oslomarka)

5 på topp (mest lest)

1. Små hytter, store hemmeligheter (4072) Les mer!

2. Eneboeren Korpås-Olsen. (2925)  Les mer!

3. Livet i et branntårn (2379). Les mer!

4. Hytte til hytte i Østmarka (2351).
LES MER!

5. Solan Gundersen på Rustadsaga (2063).  LES MER 

(Tallene i parantes viser hvor mange ganger artikkelen har blitt lest pr. 19.01.21)

Hovedsponsor

Verdt å kjøpe…

Verdt å se…

Verdt å lese…

© 2025 Østafor byen og vestafor Øyeren | Powered by Superbs Personal Blog theme