Under annen verdenskrig ble nærmere 300 personer loset gjennom Østmarka og videre til det frie og sikre Sverige. I forrige uke gikk kronprins Haakon deler av ruta for å markere 75-årsjubileet for frigjøringen.
En tur, eller «transport» som det gjerne ble kalt, gjennom Østmarka og videre til det frie Sverige, måtte selvfølgelig skje i all hemmelighet. Ingen kunne stole på noen, og det beste var at færrest mulig kjente til identiteten på folk i andre Milorg-grupper eller folk som skulle hjelpes over grensa. Olav Thyvold var nestkommanderende i Milorg område 13130 og hadde dekknavnet «Knutsen». Han ble sjef for flyktningeruta som startet gjennom Østmarka. Thyvold beskriver en tur i juni 1943 på denne måten:
«Jeg fikk beskjed om å møte opp i nordvestre hjørne av Slottsparken. Der kom det en kar som jeg ikke kjente bort til meg. Etter utveksling av stikkordene ble jeg vist en eldre herre som ikke så frisk ut. Han var kledd i dress, skjorte med slips, hatt og frakk og små sko. Under armen hadde han en dokumentmappe. Han så ikke mye egnet ut for å gå skoglangs til Sverige. Jeg fikk ordre om å få han og mappen over grensen til Sverige øyeblikkelig. … Så kom resten av ordren: Hvis vi skulle komme i den situasjon at vi kunne bli tatt, skulle jeg skyte den annen som var langsommere enn meg. Han måtte drepes. Jeg skulle ta mappen og komme meg over til Sverige.
…… Vi trasket og gikk gjennom Østmarka. Da vi begynte på skogen ved Skullerud skiftet han til et par gummistøvler som han hadde i mappen sin. Ut på formiddagen kom vi til den nedlagte Holtopsetra øst for Børtervannet hvor vi hvilte noen timer. Vi rodde over Øyeren i stjålet båt og gikk skoglangs til grensen. Her skiftet mannen til sko igjen. Han løftet på hatten og sa «takk for turen». Det var det hele – ikke et håndtrykk eller noe prat.»
Milorgfolkene som hjalp flyktningen over grensen fikk aldri vite hvem mannen var eller hva han hadde av viktige papirer i mappa.
En gruppe som ble loset over til Sverige i februar 1945 besto av seks franskmenn som var rømt fra tysk fangenskap på Hamar. De var forkomne, dårlig utstyrt og sultne da de fikk hjelp fra Milorg i Oslo. Terje R. Diesen omtalte turen slik:
«De var så slitne at de på slutten av turen rullet sidelengs nedover bakkene. Da de kom frem og fikk vite at de var i Sverige, stilte de seg opp og sang Marseillaisen mens tårene trillet. Det hadde vært et slit både for franskmennene og deres redningsmenn.»
Egentlig kun for post
Ruta som ble etablert fra Oslo til svenskegrensa ble betegnet som så hard at den fortrinnsvis var beregnet for kurerpost. Her ble propagandamateriell og våpen transportert til Norge og viktig informasjon til de allierte transportert fra Norge. I perioder gikk det kurerpost mellom Stockholm og Oslo hver 14. dag. Ruta ble, særlig i krigens siste par år, brukt til flyktningetransport. Nærmere 300 mennesker ble loset til Sverige via denne flyktningeruta som startet i Østmarka. Mange av disse gikk ikke hele turen til fots. De ble i stedet transportert med buss eller lastebil til Enebakk eller på andre siden av Øyeren. Ingen ble tatt under transport langs ruta, men en gang kom det til skuddveksling ved grensa. Terje Diesen, med dekknavn «Iver Holt» var leder for Milorggruppe 13130 som besto av 800 mann. Han var en av de som hadde staket ut flyktningeruta som fikk kodenavnet «Timian». Diesen sa dette om transportene langs Flyktningeruta:
«Når man i ettertid ber de som deltok om å skildre livet på «Timian», får man alltid samme svar: Vi gikk og gikk og ofte bar vi alt for tunge bører. Ruten gikk uten hensyn til vær og føreforhold.»
Ruta var på 120 lange kilometer og gikk nord for Mosjøen, over Holtoppseter og krysset sørlige del av Øyeren i båt eller over isen. En annen rute som også var mye brukt gikk lenger nord. Den gikk nord for Drettvann og Nordbysjøen og krysset Øyeren over til Fuglli.
Rekonstruksjon
I 1995, ved 50-årsjubileet for frigjøringen, ble en rute fra Skullerudstua til Skillingfors ved svenskegrensa merket og skiltet som en tursti. Det var den da nystiftede Foreningen Flyktningeruta i samarbeid med Oslo og Omegn Turistforening som sto bak arbeidet. Ruta følger i Østmarka blåmerkede stier (og er i tillegg skiltet), mens den øst for Øyeren er merket med egne blå merker med bokstaven «F». Den merkede turstien følger tilnærmet den opprinnelige Timian-ruta, men man kan anta at de forskjellige losene hadde sine varianter – viktig var det også å ikke følge de samme stier og tråkk på hver tur i fare for å bli oppdaget.
I 2015 ble ruta oppgradert til en såkalt Historisk vandrerute. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren og Den Norske Turistforening, som har som mål å øke kjennskapen til og bruken for gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Til nå har 13 ruter fått denne betegnelsen. Rutene er fysisk skiltet og merket, og kulturminner og historie langs rutene formidles både på nettsider, i trykksaker og ved oppslag i terrenget. Se mer >HER
Flyktningeruta med Kronprinsen
Kronprins Haakon gikk deler av Flyktningeruta i august. Målet med turen var å levendegjøre frigjøringshistorien, og med seg hadde han en representant for Forsvaret og en av dagens flyktninger. Turleder var generalsekretær i DNT Dag Terje Klarp Solvang.
«Kjenner du historien til stien du går på og får vite mer om kulturminnene langs den, vil dette gi turen en viktig tilleggsdimensjon.» sa direktør Hanna Geiran hos Riksantikvaren i god-tur-hilsenen til kronprinsen. Videre sa hun: «Og det å faktisk gå ei rute på egne ben gjør at vi forstår denne dramatiske perioden fra krigen bedre; ingenting slår liveopplevelser.»
Kronprinsens følge startet ved Skullerudstua og fulgte den historiske ruta til Vangen hvor det var kafferast og hilsninger fra stue-vertskapet og lokale ordførere. Videre gikk turen sørover til den ubetjente DNT-hytta Øvresaga i Rausjøgrenda. Siste delen av turen gikk delvis pr bil og endte på grenserøys nr. 53 og så på Grenselosmuseet i Eidskog.
Under turen traff Kronprinsens følge både etterkommere av grenselosene og ildsjeler som sørger for å holde Flyktningeruta i hevd i dag.
© Even Saugstad/Østafor byen og vestafor Øyeren
Tidligere blogginnlegg med stoff om krigen:
Den aller verste turen >HER
Dristige menn og kvinner >HER
I neste ukes blogg priser noen av våre kjendiser Østmarka. Hva har for eksempel forfatter Maja Lunde og komponist Ketil Bjørnstad til felles? Jo, de elsker bollene på Rustadsaga! Mer om disse og andre kjendiser > HER.
KILDER
– Diesen, Terje: «Milorg område 13130», i Søndre Aker Historielags Årbok for 1986
– Saugstad, Even: Østmarka fra A til Å, Oslo 2012
– www.riksantikvaren.no
– www.TV2.no
– www.kongehuset.no
Hovedbilde: Passering av grensa mot Sverige. Foto: Riksantikvaren
Helt konge i Østmarka!
KONG HAAKON: I de store selskapene på Losby tidlig på 1900-tallet, var landets da nye konge en hyppig gjest. Også da det var jakttid i Losbyskogen var Haakon 7. med i godseier Lorentz Boecks jaktlag. Bildet er tatt ved Tappenbergkoia og her er kongen sammen med blant annet Boeck og skipioneren Karl Roll.
KONG OLAV: Var en sporty mann, men foretrakk Nordmarka for sine lufteturer med hunden Troll og sine skiturer. Men i 1975 var han på befaring i Østmarka med blant annet ordfører Brynjulf Bull og skogsjef Bjarne Mjaaland. Han kom pr. bil til Mariholtet og gikk derfra over skogen til Hauktjern hvor han inntok lunsj og skrev sin signatur på fjellveggen. Bildet er tatt ved Sarabråten, og her er kongen sammen med Mjaaland og rådmann Ulrik Fredrik Beichmann. (Foto: Bymiljøetaten/«Nytt fra Skogvesenet»)
KONG HARALD: Aldri har det vært så mange på minnestunden ved Milorgbautaen som i juni 2001. Da var Kong Harald hedersgjest og det var over 1200 tilskuere. (Foto: Espen Bratlie)
KRONPRINS HAAKON: I august 2020 gikk kronprinsen deler av flyktningeruta som en del av markeringen av 50-årsjubileet for frigjøringen. Bildet er fra kafferast ved Skullerudstua hvor turen startet. (Foto: TV2)
