Fotograf og friluftsentusiast Alfred Janson fanget inn påskestemningen på tunet på Sarabråten i 1937.
Det er store forskjeller fra Sarabråten-påsken 1937 til 2020: Kuskeboligen er borte og snøen er borte. I tillegg var selvfølgelig moten en annen og skiene var av tre og ikke plast for 83 år siden. Men folk strømmer likevel til dette sentrale stedet i Østmarka, kanskje særlig i år når man ikke kan dra på hytteferie.
Servering på Sarabråten
Da bildet øverst på sida ble tatt, bodde det folk i kuskeboligen, bygningen som sees til venstre. På den tida var det Hans Amundsen og kona Bernharda Jondine Otilie (født Årstein), gjerne kalt Harda, som bodde på Sarabråten. Han var født på Alna og hun kom fra Gratangen i Troms. De kom flyttende til Sarabråten i 1925, tidligere hadde de bodd på Skyttenplassen ved Elvåga. Oppgaven til Hans var i utgangspunktet å være oppsynsmann for Aker kommune som eide bygningene, skogen og ikke minst Nøklevann som 25 år tidligere var blitt drikkevannskilde. Fra sitt hus her på Sarabråten drev Amundsenfamilien også sin lille kafé, og i folketellingen for 1939 titulerte Hans seg som cafédrivende, og ikke skogsarbeider som han hadde kalt seg ved tidligere registreringer. Barna Anton (f. 1918) og Asta (f. 1919) hjalp også til i kaféen. Det er godt mulig at mange av skiløperne på bildet her har vært innom og kjøpt seg et nybakt wienerbrød og en kopp kaffe.
På den tida var det slik enkel servering på mange husmannsplasser og småbruk i Østmarka. I håndboka «Oslomarka» som ble gitt ut av Oslomarkas Friluftsråd i 1939, er blant annet Fagerholt, Gullsmeden, Lutdalen, Mariholtet (gamle), Saghøy (nå Rustadsaga), Skytten og Vangen (gamle) nevnt. Stedene hadde gjerne tilleggsopplysningen servering av melk, kaffe, mineralvann, og noen steder sto det i tillegg smørbrød.
Amundsenfamilien ga seg på Sarabråten under krigen. I 1943 flyttet de til Østmarkveien på Oppsal og fortsatte kafévirkosmheten der (omtalt i bloggen om Østmarkveien >HER). Etter Amundsen flyttet familien Kjølen inn i Kuskeboligen.
Kuskeboligen
Huset som lå på brinken, til venstre når man kom opp på Sarabråten-tunet, hadde sannsynligvis sitt navn fra Peter Kristiansen som jobbet som kusk for Heftye jr. og «ble med på lasset» da kommunen kjøpte i 1911. Petter jobbet i skogen etter at hans arbeidsgiver ble Aker kommune og sammen med kona Johanne drev de, som sine etterfølgere, litt servering for turfolket.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kuskeboligen var opprinnelig det en-etasjers huset Thomas Heftye senior fikk bygget som sitt første hus på Sarabråteneiendommen (etter husmannsstua som sto der fra før av). Da junior overtok stedet og fikk bygget sin store dragestilvilla, ble farens hus flyttet og bygget på med en etasje i høyden.
Det var fastboende her fram til 1963. Huset brant i 1971.
Fotograf Janson
Tilbake til bildet på toppen av bloggen. Alfred Janson var en meget aktiv markabruker og en meget ivrig fotograf. I boka «Oslo-Marka» som kom ut i 1939 med ny utgave i 1952, var mange av Østmarksbildene tatt av Janson.
Jansons engasjement for Marka var for en stor del knyttet til Friluftsklubben hvor han var med fra starten i 1923. Denne foreningen sørget for merking og skilting av stiene i Østmarka. Alfred Janson satt i klubbens styre, men var til daglig verkstedsformann.
Ved omtalen av ham i Aftenposten ved hans 75-årsdag i 1944, sto det: «Han har tatt tallrike fotografier fra Oslomarka og har gjennom disse fortalt om dette vidunderlige vandreområdet.» I Arbeiderbladet 15 år tidligere ble det skrevet at neppe noen kjente byens omegn så godt som ham. Og videre kunne vi lese: «Janson skildres som en bramfri, fordringsløs og beskjeden mann som har bare venner.»
Friluftsklubben var forløperen til Oslo og omegns turistforening og Oslomarkas friluftsråd.
Neste uke følger jeg opp tidligere tema om å gå seg bort i Østmarka. Flere historier kommer neste torsdag – følg med! > HER!
Les også om Alfred Janson og Friluftsklubben i innlegget om klubbens 17. mai-feiring ved Skytten. >HER!
© Østafor byen og vestafor Øyeren.
FAKTA:
Sarabråten i tidligere blogger
– Ta Sarabråtveien til skogs > HER
– «Se og hør» på Sarabråten >HER
– En skål for Akers Nøklevann > HER
– Stabbur fra Sarabråten, gjenfunnet på Kongsberg >HER
– Dameskirenn på 30-tallet >HER
– Heftyefamiliens svarte får >HER
– Kammerherre og linselus: Jens Gran >HER
– Herr og fru Sarabråtspillet, Sigurd og Cathrine Senje >HER
– Skriften på veggen >HER
FAKTA:
Påsken i tidligere blogger
– Påskeløypa >HER
– Påskehilsen med påskemarsipan fra Østmarka >HER
KILDER:
I håndboka «Oslomarka» som ble gitt ut av Oslomarkas Friluftsråd i 1939
Aftenposten 29. juni 1939
Arbeiderbladet 20. februar 1948
Aftenposten 29. juni 1944
Østmarka fra A til Å, Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2012
Sarabråten – godset i skogen, Even Saugstad, Frie Fuglers Forlag, 2016.
Oslo-Marka II, kapittel av Ole Messelt. Blix forlag, 1939.
